Oppstandelseshåpet — et sikkert håp!
Oppstandelseshåpet — et sikkert håp!
«Jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse.» — APOSTLENES GJERNINGER 24: 15.
1. Hvorfor kan vi ha håp om at det skal finne sted en oppstandelse?
JEHOVA har gitt oss gode grunner til å ha håp om at det skal finne sted en oppstandelse. Vi har hans ord på at de døde skal oppstå og komme tilbake til livet. Og hans hensikt angående dem som sover i døden, kommer helt sikkert til å bli gjennomført. (Jesaja 55: 11; Lukas 18: 27) Han har til og med allerede vist at han har makt til å oppreise de døde.
2. Hvordan kan oppstandelseshåpet være til hjelp for oss?
2 Troen på at Gud skal oppreise de døde ved hjelp av sin Sønn, Jesus Kristus, kan holde oss oppe i vanskelige tider. Det at oppstandelseshåpet er et sikkert håp, kan også hjelpe oss til å bevare vår ulastelighet overfor vår himmelske Far selv om vi skulle se døden i øynene. Vårt oppstandelseshåp blir sannsynligvis styrket når vi ser nærmere på det Bibelen sier om at noen er blitt oppreist fra de døde. Alle disse miraklene fant sted ved hjelp av kraft fra Den Suverene Herre Jehova.
De fikk sine døde tilbake ved oppstandelse
3. Hva fikk Elia kraft til å gjøre da sønnen til en enke i Sarefat døde?
3 En gang apostelen Paulus kastet et tilbakeblikk på den tro som førkristne vitner for Jehova hadde vist, skrev han: «Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse.» (Hebreerne 11: 35; 12: 1) En av disse kvinnene var en fattig enke i den fønikiske byen Sarefat. Fordi hun var gjestfri mot Guds profet Elia, ble hennes forråd av mel og olje mirakuløst fornyet under en hungersnød som ellers ville ha kostet henne og sønnen hennes livet. Da sønnen senere døde, la Elia ham på en seng, bad og strakte seg over gutten tre ganger. Han bad: «Jehova, min Gud, jeg ber deg, la dette barnets sjel komme tilbake i ham.» Og Gud lot sjelen, det vil si livet, komme tilbake i gutten. (1. Kongebok 17: 8—24) Tenk deg hvor glad denne enken må ha vært da hennes tro ble belønnet på denne måten og hennes egen kjære sønn ble levende igjen! Dette er det første tilfellet hvor Bibelen forteller at noen ble oppreist fra de døde.
4. Hvilket mirakel utførte Elisja i Sjunem?
4 En annen kvinne som fikk en av sine døde tilbake ved oppstandelse, bodde i byen Sjunem. Hun var gift med en gammel mann og viste godhet mot profeten Elisja og hans tjener. Hun ble belønnet med å få en sønn. Men en dag noen år senere da hun drog av sted og hentet Elisja, fant han gutten død i huset hennes. Elisja bad til Gud og tok visse skritt, «og gradvis ble barnets kropp varm». Gutten «begynte å nyse, hele sju ganger, og deretter åpnet gutten øynene». Denne oppstandelsen må ha gjort både moren og sønnen utrolig glade. (2. Kongebok 4: 8—37; 8: 1—6) Men tenk så mye lykkeligere de blir når de blir oppreist til liv på jorden i den «bedre oppstandelse» — en oppstandelse som gir dem mulighet til aldri å behøve å dø igjen! Dette er virkelig en grunn til å være takknemlig mot oppstandelsens kjærlige Gud, Jehova! — Hebreerne 11: 35.
5. Hvordan medvirket Elisja til et mirakel til og med etter at han var død?
5 Selv etter at Elisja var død og begravet, gav Gud hans ben kraft ved hjelp av hellig ånd. Vi leser: «Det skjedde mens [noen israelitter] begravet en mann, at se, der så de [den moabittiske] røverflokken. Straks kastet de [den døde] mannen i Elisjas gravsted og drog bort. Da mannen kom i berøring med Elisjas ben, ble han straks levende og reiste seg opp på sine føtter.» (2. Kongebok 13: 20, 21) Så overrasket og lykkelig denne mannen må ha blitt! Forestill deg hvor stor gleden blir når våre kjære blir oppreist til liv i samsvar med Jehova Guds ufeilbarlige hensikt!
Guds Sønn oppreiste døde
6. Hvilket mirakel utførte Jesus i nærheten av byen Nain, og hva kan dette ha å si for oss?
6 Guds Sønn, Jesus Kristus, har gitt oss gode grunner til å tro at de døde kan bli oppreist og få mulighet til å oppnå evig liv. Noe som skjedde i nærheten av byen Nain, kan hjelpe oss til å forstå at et slikt mirakel er mulig ved hjelp av kraft fra Gud. En gang møtte Jesus noen sørgende som bar en død ung mann ut av byen for at han skulle begraves. Han var det eneste barnet til en enke. Jesus sa til henne: «Gråt ikke mer.» Så rørte han ved båren og sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den unge mannen seg opp og snakket. (Lukas 7: 11—15) Dette miraklet styrker avgjort vår overbevisning om at oppstandelseshåpet er et sikkert håp.
7. Hva skjedde med datteren til Jairus?
7 Tenk også over noe som Jairus, en synagogeforstander i Kapernaum, opplevde. Han bad Jesus komme og hjelpe hans tolv år gamle datter, som lå for døden. Snart ble det meldt at hun var død. Jesus oppfordret den sorgfulle Jairus til å vise tro og ble med ham hjem. Der hadde det samlet seg mange som gråt, og de lo da Jesus sa til dem: «Det lille barnet er ikke død, men sover.» Hun var død, men Jesus skulle til å vise at mennesker kan oppreises fra de døde akkurat som de kan vekkes opp av en dyp søvn. Han tok piken i hånden og sa: «Pike, stå opp!» Hun stod øyeblikkelig opp, og «foreldrene hennes var helt ute av seg» av henrykkelse. (Markus 5: 35—43; Lukas 8: 49—56) Når de døde blir oppreist til liv på en paradisisk jord, kommer deres pårørende helt sikkert også til å bli «helt ute av seg» av glede.
8. Hva gjorde Jesus ved graven til Lasarus?
8 Lasarus hadde vært død i fire dager da Jesus gikk bort til graven hans og fikk steinen ved inngangen fjernet. Etter at han hadde bedt en bønn som de andre der skulle høre for at de skulle skjønne at han var avhengig av kraft fra Gud, sa han med høy røst: «Lasarus, kom ut!» Og han kom ut! Han hadde fortsatt tøystrimler rundt hendene og føttene, og hodet hans var dekket med et klede. «Løs ham og la ham gå,» sa Jesus. Mange av dem som var der for å trøste Lasarus’ søstre, Maria og Marta, kom til tro på Jesus da de fikk se dette miraklet. (Johannes 11: 1—45) Gir ikke denne beretningen deg grunn til å håpe på at dine kjære kan bli oppreist til liv i Guds nye verden?
9. Hvordan kan vi være sikker på at Jesus nå kan oppreise de døde?
9 Da døperen Johannes satt i fengsel, sendte Jesus ham denne oppmuntrende beskjeden: «Blinde ser igjen, . . . og døde blir oppreist.» (Matteus 11: 4—6) Når Jesus oppreiste mennesker fra de døde da han var på jorden, er det klart at han kan gjøre det som en mektig åndeskapning med kraft fra Gud. Jesus er «oppstandelsen og livet». Tenk så stor trøst det er å vite at «alle de som er i minnegravene», i nær framtid «skal høre hans røst og komme ut»! — Johannes 5: 28, 29; 11: 25.
Andre eksempler som styrker vårt håp
10. Beskriv hva som skjedde da Peter oppreiste Dorkas fra de døde.
10 Da Jesus sendte ut apostlene som Rikets forkynnere, sa han: «Oppreis døde.» (Matteus 10: 5—8) For å kunne gjøre det måtte de naturligvis stole på Guds kraft. I år 36 sovnet den gudfryktige kvinnen Dorkas (Tabita) i Joppe inn i døden. Hun hadde gjort gode gjerninger, blant annet laget plagg til trengende enker, som sørget dypt over hennes død. Disiplene gjorde henne i stand til begravelsen og sendte bud på apostelen Peter, kanskje for å få trøst. (Apostlenes gjerninger 9: 32—38) Han sendte alle ut av rommet ovenpå, bad en bønn og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, satte seg opp og tok Peters hånd, og han reiste henne opp. Dette første tilfellet da en apostel oppreiste noen fra de døde, så vidt vi kjenner til, fikk mange til å tro. (Apostlenes gjerninger 9: 39—42) Det gir også oss enda en grunn til å tro at det skal finne sted en oppstandelse.
11. Hvem er den siste som Bibelen forteller har fått en oppstandelse?
11 Den siste som Bibelen forteller har fått en oppstandelse, er en ung mann som het Eutykus. Da Paulus stoppet i Troas på sin tredje misjonsreise, holdt han en lang tale som varte helt til midnatt. Eutykus, som var trett og kanskje ble døsig av varmen fra mange lamper i det overfylte rommet, sovnet og falt ut av et vindu i tredje etasje. Han ble «tatt død opp»; han var ikke bare bevisstløs. Paulus kastet seg over ham, omfavnet ham og sa til dem som stod og så på: «Slutt med å lage oppstyr, for hans sjel er i ham.» Paulus mente med det at den unge mannen hadde fått livet tilbake. De som var der, «ble overmåte trøstet». (Apostlenes gjerninger 20: 7—12) I dag finner Guds tjenere stor trøst i å vite at deres tidligere medarbeidere i tjenesten for Gud skal få erfare at oppstandelseshåpet blir innfridd.
Oppstandelsen — ikke et nytt håp
12. Hvilken overbevisning gav Paulus uttrykk for da han stod overfor den romerske stattholderen Feliks?
12 Da Paulus stod foran den romerske stattholderen Feliks og skulle bli dømt av ham, sa han: «Jeg tror på alt det som er framsatt i Loven og står skrevet i Profetene; og jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» (Apostlenes gjerninger 24: 14, 15) Hvordan viser deler av Guds Ord, for eksempel «Loven», at de døde skal oppstå?
13. Hvordan kan vi si at Gud hentydet til oppstandelsen da han kom med den første profeti?
13 Gud selv hentydet til en oppstandelse da han kom med den første profeti i Eden. Da han dømte «den opprinnelige slange», Satan Djevelen, sa han: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» (Åpenbaringen 12: 9; 1. Mosebok 3: 14, 15) Det at hælen til kvinnens ætt skulle bli knust, betydde at Jesus Kristus skulle bli drept. Hvis denne Ætten skulle knuse slangens hode etterpå, måtte Kristus bli oppreist fra de døde.
14. På hvilken måte er Jehova «ikke en Gud for de døde, men for de levende»?
14 Jesus erklærte: «At de døde blir oppreist, har også Moses gjort kjent, i beretningen om tornebusken, når han kaller Jehova ’Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud’. Han er ikke en Gud for de døde, men for de levende, for de lever alle for ham.» (Lukas 20: 27, 37, 38; 2. Mosebok 3: 6) Abraham, Isak og Jakob var døde, men det var så sikkert at Gud skulle oppreise dem, at for ham var de så godt som levende.
15. Hvorfor hadde Abraham grunn til å tro på oppstandelsen?
15 Abraham hadde grunn til å håpe på oppstandelsen, for da han og hans kone, Sara, var svært gamle og var døde med hensyn til det å kunne få barn, gav Gud dem mirakuløst forplantningsevnen tilbake. Det var som en oppstandelse. (1. Mosebok 18: 9—11; 21: 1—3; Hebreerne 11: 11, 12) Da deres sønn, Isak, var omkring 25 år gammel, bad Gud Abraham om å ofre ham. Men akkurat da Abraham skulle til å drepe Isak, stanset Jehovas engel ham. Abraham hadde «regnet med at Gud til og med kunne oppreise [Isak] fra de døde; og derfra fikk han ham også tilbake på en billedlig måte». — Hebreerne 11: 17—19; 1. Mosebok 22: 1—18.
16. Hva kan Abraham, som nå sover i døden, vente seg?
16 Abraham satte sin lit til at det skulle finne sted en oppstandelse under styret til Messias, den lovte Ætt. Fra himmelen kunne Guds Sønn i sin førmenneskelige tilværelse se Abrahams tro. Da han var på jorden som mennesket Jesus Kristus, kunne han derfor si til jødene: «Abraham, deres far, frydet seg storlig over utsiktene til å se min dag.» (Johannes 8: 56—58; Ordspråkene 8: 30, 31) Abraham sover nå i døden i påvente av en oppstandelse til liv på jorden under Guds messianske rike. — Hebreerne 11: 8—10, 13.
Vitnesbyrd fra Loven og Salmene
17. Hvordan kan vi si at «det som er framsatt i Loven», pekte fram mot Jesu Kristi oppstandelse?
17 Paulus’ oppstandelseshåp var i harmoni med «det som er framsatt i Loven». Gud sa til israelittene: «Dere [skal] bringe et kornband av førstegrøden av deres avling til presten. Og han skal [den 16. nisan] svinge kornbandet fram og tilbake framfor Jehova for å oppnå godkjennelse for dere.» (3. Mosebok 23: 9—14) Kanskje det var med denne loven i tankene Paulus skrev: «Nå er Kristus blitt oppreist fra de døde, førstegrøden av dem som har sovnet inn i døden.» Som «førstegrøden» ble Jesus oppreist den 16. nisan i år 33. Senere, under hans nærvær, skulle det finne sted en oppstandelse av «ettergrøden» — hans åndssalvede etterfølgere. — 1. Korinter 15: 20—23; 2. Korinter 1: 21; 1. Johannes 2: 20, 27.
18. Hvordan viste Peter at Jesu oppstandelse var forutsagt i Salmene?
18 Salmene gir også støtte for troen på oppstandelsen. På pinsedagen i år 33 siterte apostelen Peter fra Salme 16: 8—11 og sa: «David sier med henblikk på [Kristus]: ’Jeg hadde stadig Jehova for mine øyne; for han er ved min høyre hånd, så jeg aldri skal bli rokket. Derfor ble mitt hjerte glad, og min tunge frydet seg storlig. Ja, også mitt kjød skal bo i håp; for du skal ikke forlate min sjel i Hades, og heller ikke skal du la din lojale se forråtnelse.’» Peter tilføyde: «[David] forutså . . . og talte om Kristi oppstandelse, at han ikke ble forlatt i Hades, og at hans kjød heller ikke så forråtnelse. Denne Jesus har Gud oppreist.» — Apostlenes gjerninger 2: 25—32.
19, 20. Når siterte Peter fra Salme 118: 22, og hva hadde dette med Jesu død og oppstandelse å gjøre?
19 Noen dager senere stod Peter foran Sanhedrinet og siterte igjen fra Salmene. Da han ble spurt om hvordan han hadde helbredet en ufør tigger, svarte han: «La det være kjent for dere alle og for hele Israels folk at i Jesu Kristi, nasareerens, navn, han som dere pælfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, ved ham står denne mannen her frisk framfor dere. Dette [Jesus] er ’den steinen som ble aktet for intet av dere bygningsmenn, og som er blitt hovedhjørnestein’. Og det er ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen som er blitt gitt blant mennesker, som vi skal bli frelst ved.» — Apostlenes gjerninger 4: 10—12.
20 Peter siterte her fra Salme 118: 22 og anvendte det som står der, på Jesu død og oppstandelse. De jødiske religiøse lederne fikk jødene til å forkaste Jesus. (Johannes 19: 14—18; Apostlenes gjerninger 3: 14, 15) Det at ’bygningsmennene forkastet steinen’, førte til at Kristus døde, men det at ’steinen ble hovedhjørnesteinen’, betydde at han ble oppreist til himmelsk herlighet som en ånd. Som salmisten forutsa, ’kom denne fra Jehova selv’. (Salme 118: 23) Det at «steinen» ble Hovedhjørnesteinen, innebar at han ble opphøyd som den utpekte Kongen. — Efeserne 1: 19, 20.
Styrket av oppstandelseshåpet
21, 22. Hvilket håp gav Job uttrykk for ifølge Job 14: 13—15, og hvordan kan dette være til trøst for dem som har mistet noen i vår tid?
21 Selv om vi personlig aldri har sett at noen er blitt oppreist fra de døde, har vi lest beretninger i Bibelen som forsikrer oss om at det har skjedd før. Vi kan derfor ha det samme håp som den rettskafne Job gav uttrykk for at han hadde. Da han gjennomgikk store lidelser, bad han inntrengende: «Å, om du [Jehova] ville gjemme meg i Sjeol, . . . om du ville sette en tidsfrist for meg og huske på meg! Om en sunn og sterk mann dør, kan han da leve igjen? . . . Du skal rope, og jeg skal svare deg. Du vil lengte etter dine henders verk.» (Job 14: 13—15) Gud vil ’lengte etter sine henders verk’; han ønsker sterkt å oppreise Job. Dette fyller oss virkelig med håp!
22 Det kan være at et gudfryktig familiemedlem blir alvorlig syk, slik Job var, og kanskje han eller hun til og med dør. De etterlatte sørger, og kanskje de gråter, akkurat som Jesus gjorde da Lasarus var død. (Johannes 11: 35) Men for en trøst det er å vite at Gud skal rope, og at de som er i hans minne, skal svare! Det blir som om de har kommet tilbake fra en reise — men de er ikke syke eller svake, men sunne og friske.
23. Hvordan har noen gitt uttrykk for at de er overbevist om at de døde skal bli oppreist?
23 Da en trofast eldre kristen var død, var det noen av hennes trosfeller som skrev til en av hennes etterlatte: «Vi føler virkelig med deg nå som du har mistet moren din. Det går ikke lang tid før vi ønsker henne velkommen tilbake — vakker og full av liv!» Noen foreldre som mistet sønnen sin, sa: «Som vi gleder oss til den dagen da Jason våkner opp igjen! Han kommer til å se seg rundt og se det paradiset han lengtet sånn etter. . . . Dette er en kraftig spore for oss som var glad i ham, til å gjøre vårt for at vi også skal få være der.» Så takknemlige vi kan være for at oppstandelseshåpet er et sikkert håp!
Hva svarer du?
• Hvordan kan oppstandelseshåpet være til hjelp for oss?
• Hvilke hendelser som Bibelen forteller om, gir oss grunn til å ha håp om at det skal finne sted en oppstandelse?
• Hvordan kan vi si at oppstandelseshåpet ikke er noe nytt?
• Hvilket håp angående de døde kan gi oss styrke?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 10]
Med kraft fra Jehova gav Elia sønnen til en enke livet tilbake
[Bilde på side 12]
Da Jesus oppreiste Jairus’ datter, ble foreldrene hennes helt ute av seg av glede
[Bilde på side 15]
På pinsedagen i år 33 vitnet apostelen Peter frimodig om at Jesus var blitt oppreist fra de døde