Oppstandelseshåpet har stor kraft
Oppstandelseshåpet har stor kraft
«Jeg [har] lidd tap på alt . . . så jeg kan kjenne [Jesus Kristus] og kraften av hans oppstandelse.» — FILIPPERNE 3: 8—10.
1, 2. a) Hvordan beskrev en prest oppstandelsen for mange år siden? b) Hvordan kommer oppstandelsen til å finne sted?
I BEGYNNELSEN av 1890-årene meldte dagspressen i USA om en spesiell preken som en prest hadde holdt i Brooklyn i New York. Han hadde sagt at oppstandelsen fra de døde vil gå ut på at alle ben og alt kjøtt som en menneskekropp en gang har bestått av, skal bli samlet og gjenopplivet, enten kroppen er blitt brent ved ild eller er blitt rammet av en ulykke, er blitt spist av et dyr eller er blitt til gjødning. Presten mente at på en bestemt 24-timers dag kommer luften til å bli svart av hender, armer, føtter, fingrer, knokler, sener og hud fra de milliarder av mennesker som har dødd, når disse delene leter etter andre deler som hører til samme kropp. Så skal sjelene komme fra himmelen og helvete for å ta bolig i disse oppstandne legemene.
2 Det er ulogisk å tro at oppstandelsen skal finne sted ved at de opprinnelige atomene settes sammen på nytt. Dessuten har ikke menneskene en udødelig sjel. (Forkynneren 9: 5, 10; Esekiel 18: 4) Jehova, oppstandelsens Gud, trenger ikke å samle sammen igjen de atomene som en menneskekropp bestod av før døden inntrådte. Han kan lage ny kropp til dem som blir oppreist. Han har gitt sin Sønn, Jesus Kristus, makt til å oppreise de døde, slik at de kan få mulighet til å oppnå evig liv. (Johannes 5: 26) Jesus sa derfor: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør.» (Johannes 11: 25, 26) Dette løftet er virkelig trøsterikt! Det gir oss styrke til å holde ut prøvelser og til og med se døden i øynene som trofaste vitner for Jehova.
3. Hvorfor trengte Paulus å forsvare troen på oppstandelsen?
3 Oppstandelsen harmonerer ikke med læren om at menneskene har en udødelig sjel. Den greske filosofen Platon mente at menneskene har en udødelig sjel. Så hvordan gikk det da apostelen Paulus forkynte for noen framstående grekere på Areopagos i Aten og hentydet til Jesus og sa at Gud hadde oppreist ham fra de døde? Beretningen sier: «Da de nå hørte om en oppstandelse av de døde, begynte noen å spotte.» (Apostlenes gjerninger 17: 29—34) Mange som hadde sett den oppstandne Jesus Kristus, levde fortsatt, og selv om de ble latterliggjort, vitnet de om at han hadde stått opp fra de døde. Men falske lærere som var knyttet til menigheten i Korint, trodde ikke på oppstandelsen. I 1. Korinter, kapittel 15, tok Paulus derfor denne kristne læren kraftig i forsvar. Når vi nøye studerer de argumentene han kom med, ser vi at vi har klare beviser for at oppstandelseshåpet er et sikkert håp og har stor kraft.
Vektige beviser for Jesu oppstandelse
4. Hva sa Paulus om hvem som hadde vært øyenvitner til at Jesus var blitt oppreist fra de døde?
4 Merk deg hvordan Paulus begynner sitt forsvar. (1. Korinter 15: 1—11) Med mindre korinterne er blitt troende til ingen nytte, vil de holde fast ved det gode budskap om frelse. Kristus døde for våre synder, ble begravet og ble oppreist. Den oppstandne Jesus viste seg jo for Kefas (Peter), «så for de tolv». (Johannes 20: 19—23) Han ble sett av omkring 500 mennesker, kanskje ved den anledningen da han kom med befalingen: ’Gå og gjør disipler.’ (Matteus 28: 19, 20) Jakob så ham, og det gjorde også alle de andre trofaste apostlene. (Apostlenes gjerninger 1: 6—11) I nærheten av Damaskus viste Jesus seg for Saulus «som for en som [var] født for tidlig» — som om Saulus allerede var blitt oppreist til liv som en ånd. (Apostlenes gjerninger 9: 1—9) Korinterne ble troende fordi Paulus forkynte for dem, og de tok imot det gode budskap.
5. Hvordan resonnerte Paulus i 1. Korinter 15: 12—19?
5 Se hvordan Paulus resonnerer. (1. Korinter 15: 12—19) Når øyenvitner forkynner at Kristus er blitt oppreist, hvordan kan da noen si at det ikke er noen oppstandelse av de døde? Hvis Jesus ikke ble oppreist fra de døde, er vår forkynnelse og vår tro forgjeves, og vi er løgnere som vitner mot Gud ved å si at han har oppreist Jesus. Hvis de døde ikke blir oppreist, ’er vi fortsatt i våre synder’, og de som er døde i forening med Kristus, har gått til grunne. Og «hvis vi bare i dette liv har håpet på Kristus, er vi de mest ynkverdige av alle mennesker».
6. a) Hva sa Paulus for å bekrefte at Jesus var blitt oppreist? b) Hva er «den siste fiende», og hvordan skal den bli brakt til intet?
6 Paulus bekrefter Jesu oppstandelse. (1. Korinter 15: 20—28) Det at Kristus er «førstegrøden» av dem som har sovnet inn i døden, må bety at også andre skal bli oppreist. Ettersom døden er en følge av at mennesket Adam var ulydig, kommer oppstandelsen ved et menneske — Jesus. De som hører ham til, blir oppreist under hans nærvær. Kristus gjør til intet «all regjering og all myndighet og makt» som er i opposisjon til Guds overherredømme, og hersker som Konge til Jehova legger alle fiender under hans føtter. Selv «den siste fiende» — den død som er arvet fra Adam — skal bli gjort til intet på grunnlag av verdien av Jesu offer. Så skal Kristus overgi Riket til sin Gud og Far og på den måten «underordne seg under Ham som la alt under ham, for at Gud kan være alt for alle».
Døpt for de døde?
7. Hvem blir «døpt i den hensikt å være døde», og hva betyr det for dem?
7 De som ikke tror på oppstandelsen, blir spurt: «Hva skal ellers de gjøre som blir døpt i den hensikt å være døde?» (1. Korinter 15: 29) Paulus mente ikke at de levende skal døpes på vegne av de døde, for Jesu disipler må personlig lære, tro og bli døpt. (Matteus 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 2: 41) Salvede kristne blir «døpt i den hensikt å være døde» i den forstand at de blir døpt til et livsløp som fører til død og oppstandelse. Denne type dåp begynner når Guds ånd gir dem et himmelsk håp, og slutter når de blir oppreist fra døden til et liv som åndeskapninger i himmelen. — Romerne 6: 3—5; 8: 16, 17; 1. Korinter 6: 14.
8. Hva kan de kristne være sikker på, selv om Satan og hans tjenere skulle ta deres liv?
8 Som Paulus’ ord antyder, setter oppstandelseshåpet de kristne i stand til å bli stående trass i «fare hver time» og se døden i øynene hver dag fordi de forkynner om Riket. (1. Korinter 15: 30, 31) De vet at Jehova kan oppreise dem hvis han tillater at Satan og hans tjenere tar deres liv. Det er bare Gud som kan gjøre ende på deres sjel, eller liv, i Gehenna, som er et symbol på evig tilintetgjørelse. — Lukas 12: 5.
Viktig å være årvåken
9. Hva må vi la være å gjøre for at oppstandelseshåpets kraft skal virke i vårt liv?
9 Oppstandelseshåpet holdt Paulus oppe. Mens han var i Efesos, kan det være at hans fiender kastet ham for ville dyr på arenaen. (1. Korinter 15: 32) Hvis det er tilfellet, ble han utfridd, akkurat som Daniel ble reddet fra løvene. (Daniel 6: 16—22; Hebreerne 11: 32, 33) Ettersom Paulus hadde håp om en oppstandelse, hadde han ikke den holdningen som de frafalne i Juda hadde på Jesajas tid. De sa: «La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø.» (Jesaja 22: 13) Vi må unnlate å være sammen med mennesker som har en slik usunn holdning, hvis oppstandelseshåpets kraft skal virke i vårt liv, slik den virket i Paulus’ liv. «Bli ikke villedet,» advarte Paulus. «Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» (1. Korinter 15: 33) Dette prinsippet gjelder naturligvis også på andre områder i livet.
10. Hvordan kan vi holde oppstandelseshåpet levende?
10 Paulus sa til dem som tvilte på oppstandelsen: «Våkn opp til edruelighet på rettferdig vis, og praktiser ikke synd, for noen er uten kunnskap om Gud. Jeg taler for å få dere til å skamme dere.» (1. Korinter 15: 34) Nå i «endens tid» må vi handle i samsvar med nøyaktig kunnskap om Gud og Kristus. (Daniel 12: 4; Johannes 17: 3) Dette vil holde oppstandelseshåpet levende hos oss.
Oppreist med hva slags legeme?
11. Hvordan illustrerte Paulus de salvede kristnes oppstandelse?
11 Paulus tok så for seg visse spørsmål. (1. Korinter 15: 35—41) En som vil reise tvil med hensyn til oppstandelsen, spør kanskje: «Hvordan skal de døde bli oppreist? Ja, med hva slags legeme kommer de?» Paulus forklarte at et frø som blir lagt i jorden, i virkeligheten dør når det forandrer seg for å bli en plante. På lignende måte må et åndsavlet menneske dø. Akkurat som en plante reiser seg fra et frø som et nytt legeme, er det oppstandne legemet til en salvet kristen annerledes enn et menneskelig legeme. Selv om han har det samme livsmønster som han hadde før han døde, blir han oppreist som en ny skapning med et åndelig legeme som kan leve i himmelen. De som får en oppstandelse på jorden, vil naturligvis bli oppreist i menneskelige legemer.
12. Hva menes med uttrykkene «himmelske legemer» og «jordiske legemer»?
12 Som Paulus sa, er det forskjell på menneskenes kjøtt og dyrenes kjøtt. Det er til og med forskjell dyreslagene imellom. (1. Mosebok 1: 20—25) Åndeskapningenes «himmelske legemer» har en annen herlighet enn kjødelige, «jordiske legemer». Det er også forskjell på solens, månens og stjernenes glans. Men de oppstandne salvede har langt større herlighet.
13. Hva sier 1. Korinter 15: 42—44 om hva som blir sådd, og hva som blir oppreist?
13 Etter at Paulus hadde nevnt disse forskjellene, sa han: «Slik er det også med de dødes oppstandelse.» (1. Korinter 15: 42—44) Han sa: «Det blir sådd i forgjengelighet, det blir oppreist i uforgjengelighet.» Her sikter Paulus kanskje til de salvede som gruppe betraktet. De blir sådd i forgjengelighet ved døden og blir oppreist i uforgjengelighet, uten synd. Selv om de blir vanæret av verden, blir de oppreist til himmelsk liv og tilkjennegitt sammen med Kristus i herlighet. (Apostlenes gjerninger 5: 41; Kolosserne 3: 4) Ved døden blir det sådd «et fysisk legeme» og oppreist «et åndelig legeme». Siden dette er mulig når det gjelder åndsavlede kristne, kan vi være sikker på at andre kan bli oppreist til liv på jorden.
14. Hvordan beskrev Paulus forskjellen mellom Kristus og Adam?
14 Paulus stiller så Kristus opp som en kontrast til Adam. (1. Korinter 15: 45—49) Adam, det første menneske, «ble en levende sjel». (1. Mosebok 2: 7) «Den siste Adam» — Jesus — «ble en livgivende ånd». Han gav sitt liv som et gjenløsningsoffer, i første rekke til gagn for sine salvede etterfølgere. (Markus 10: 45) Som mennesker ’bærer de bildet av den som er dannet av støv’, men når de blir oppreist, blir de som den siste Adam. Jesu offer vil naturligvis også være til gagn for alle andre lydige mennesker, deriblant dem som blir oppreist på jorden. — 1. Johannes 2: 1, 2.
15. Hvorfor blir ikke de salvede kristne oppreist i kjødet, og hvordan blir de oppreist under Jesu nærvær?
15 Når de salvede kristne dør, blir de ikke oppreist i kjødet. (1. Korinter 15: 50—53) Et forgjengelig legeme av kjøtt og blod kan ikke arve uforgjengelighet og det himmelske rike. Noen av de salvede, de som fullførte sitt jordiske løp i trofasthet under Jesu nærvær, ville ikke behøve å sove lenge i døden. De skulle bli «forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk». De skulle bli oppreist øyeblikkelig til liv som ånder i uforgjengelighet og herlighet. Med tiden skulle Kristi himmelske ’brud’ telle 144 000. — Åpenbaringen 14: 1; 19: 7—9; 21: 9; 1. Tessaloniker 4: 15—17.
Seier over døden!
16. Hva kommer til å skje med den død som er nedarvet fra den syndige Adam, ifølge Paulus og noen av profetene?
16 Paulus erklærte triumferende at døden skulle bli oppslukt for evig. (1. Korinter 15: 54—57) Når det forgjengelige og dødelige ikler seg uforgjengelighet og udødelighet, blir disse ordene oppfylt: «Døden er oppslukt for evig.» «Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?» (Jesaja 25: 8; Hosea 13: 14) Den brodd som frambringer død, er synden, og «syndens kraft» var Loven, som dømte syndere til døden. Men på grunn av Jesu offer og oppstandelse vil ikke den død som har gått i arv fra den syndige Adam, være seierrik lenger. — Romerne 5: 12; 6: 23.
17. Hvordan får 1. Korinter 15: 58 sin anvendelse i vår tid?
17 «Derfor, mine elskede brødre,» sa Paulus, «bli standhaftige, urokkelige, idet dere alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning, og idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren.» (1. Korinter 15: 58) Disse ordene gjelder den salvede rest i vår tid og Jesu «andre sauer», selv om de skulle dø nå i de siste dager. (Johannes 10: 16) Deres arbeid som Rikets forkynnere er ikke forgjeves, for de kan vente en oppstandelse. La oss derfor, som Jehovas tjenere, holde oss travelt opptatt i Herrens gjerning mens vi venter på den dagen da vi med glede kan rope ut: «Død, hvor er din seier?»
Oppstandelseshåpet innfridd!
18. Hvor sterkt var Paulus’ håp om en oppstandelse?
18 Det Paulus sa i 1. Korinter, kapittel 15, viser at oppstandelseshåpet hadde kraft i hans liv. Han var helt sikker på at Jesus var blitt oppreist fra de døde, og at også andre skulle bli utfridd av menneskehetens felles grav. Har du en like sterk overbevisning? Paulus betraktet selviske fordeler som «en haug med avfall» og ’led tap på alt’ for å kunne ’kjenne Kristus og kraften av hans oppstandelse’. Paulus var villig til å lide en død som var lik Kristi død, i håp om å få «den tidligere oppstandelse». Denne oppstandelse, som også blir kalt «den første oppstandelse», er den som Jesu 144 000 salvede etterfølgere får del i. De blir oppreist til liv som ånder i himmelen, mens «de andre av de døde» vil bli oppreist på jorden. — Filipperne 3: 8—11; Åpenbaringen 7: 4; 20: 5, 6.
19, 20. a) Hvilke personer som Bibelen forteller om, kommer til å bli oppreist til liv på jorden? b) Hvem gleder du deg til å treffe igjen i oppstandelsen?
19 Oppstandelseshåpet er blitt en strålende realitet for de salvede som har vært trofaste like til døden. (Romerne 8: 18; 1. Tessaloniker 4: 15—18; Åpenbaringen 2: 10) De som overlever «den store trengsel», vil få se oppstandelseshåpet bli til virkelighet på jorden når ’havet gir tilbake de døde som er i det, og døden og Hades gir tilbake de døde som er i dem’. (Åpenbaringen 7: 9, 13, 14; 20: 13) En av dem som kommer til å bli oppreist til liv på jorden, er Job, som mistet sju sønner og tre døtre. Tenk deg hvor lykkelig han kommer til å være når han tar imot dem igjen — og hvor glade de kommer til å bli når de får vite at de har fått sju brødre til og tre vakre søstre til! — Job 1: 1, 2, 18, 19; 42: 12—15.
20 Tenk så stor gleden blir når Abraham, Sara, Isak og Rebekka — og mange andre, deriblant «alle profetene» — blir oppreist til liv på jorden! (Lukas 13: 28) En av disse profetene var Daniel, som ble lovt at han skulle bli oppreist under Messias’ styre. Daniel har hvilt i graven i omkring 2500 år, men ved oppstandelsens kraft skal han snart ’stå opp til sin lodd’ som en av ’fyrstene på hele jorden’. (Daniel 12: 13; Salme 45: 16) Forestill deg hvor henrykt du kommer til å bli når du tar imot ikke bare fortidens trofaste, men også din egen far, mor, sønn eller datter eller andre av dine nærmeste som fienden døden har tatt fra deg!
21. Hvorfor bør vi ikke utsette det å gjøre godt mot andre?
21 Noen av våre venner og slektninger har kanskje tjent Gud i mange tiår og er høyt oppe i årene. Høy alder kan gjøre det vanskelig for dem å møte de utfordringer livet byr på. Vi kan vise dem kjærlighet ved at vi nå hjelper dem på de måtene vi kan. Da behøver vi ikke å angre på at vi ikke gjorde mer for dem, hvis døden skulle ramme dem. (Forkynneren 9: 11; 12: 1—7; 1. Timoteus 5: 3, 8) Vi kan være sikker på at Jehova ikke vil glemme de gode tingene vi gjør for andre i alle aldersgrupper og livssituasjoner. «La oss da,» skrev Paulus, «så lenge vi har en tid som er gunstig til det, gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen.» — Galaterne 6: 10; Hebreerne 6: 10.
22. Hva må vi være fast bestemt på å gjøre i tiden fram til oppstandelseshåpet blir innfridd?
22 Jehova er «den inderlige barmhjertighets Far og all trøsts Gud». (2. Korinter 1: 3, 4) Hans Ord trøster oss og hjelper oss til å trøste andre med oppstandelseshåpet, som har stor kraft. Fram til den tiden da vi blir vitne til at dette håpet blir innfridd ved at de døde blir oppreist til liv på jorden, bør vi være som Paulus, som trodde på oppstandelsen. La oss særlig etterligne Jesus. Hans håp om at Gud hadde kraft til å oppreise ham, ble innfridd. De som er i minnegravene, vil snart høre Kristi røst og komme ut. Måtte dette gi oss trøst og glede! Og måtte vi framfor alt være takknemlige mot Jehova, som har gjort det mulig å seire over døden ved vår Herre Jesus Kristus!
Hva svarer du?
• Hva sa Paulus om hvilke øyenvitner som kunne bekrefte at Jesus var oppreist fra de døde?
• Hva er «den siste fiende», og hvordan skal den bli brakt til intet?
• Hva blir sådd og hva blir oppreist i de salvede kristnes tilfelle?
• Hvilke personer som Bibelen forteller om, kunne du tenke deg å treffe når de blir oppreist til liv på jorden?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 16]
Apostelen Paulus tok oppstandelsen kraftig i forsvar
[Bilder på side 20]
Gleden kommer til å bli ufattelig stor når Job og familien hans og mange andre kommer fram i oppstandelsen