Rapport fra Rikets forkynnere

De som elsker Jehova, er verdifulle i hans øyne

LIBANON har helt siden bibelsk tid vært kjent for sine naturressurser. (Salme 72: 16; Jesaja 60: 13) Særlig skattet var landets majestetiske sedertrær, en tresort som var ettertraktet som byggemateriale på grunn av sin vakre ved, som er velluktende og svært holdbar. I det første århundre kom det noe fra Libanon som var enda mer verdifullt. Markus’ evangelium forteller at det fra Tyrus og Sidon, som lå i fortidens Libanon, kom en stor folkemengde til Jesus «da de hørte om hvor mange ting han gjorde». — Markus 3: 8.

Libanon bærer fremdeles frukt som er svært verdifull i Jehovas øyne. Opplevelsene nedenfor understreker dette.

• En ung forkynner som heter Wissam, ble bedt om å holde et 30 minutters foredrag for klassen sin på skolen. Han fant ut at det var en fin anledning til å få avlagt et vitnesbyrd. Så han benyttet seg av boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse? og laget et foredrag over emnet skapelse. Da læreren så Wissams notater, sa han at siden dette emnet var så viktig, skulle Wissam få tale i 45 minutter.

Idet Wissam begynte på foredraget sitt, ble han avbrutt av læreren, som sendte bud på rektor. Hun kom snart, og Wissam begynte forfra igjen. Da rektor hørte hvilke spørsmål Wissam stilte i innledningen til foredraget sitt, ble hun så begeistret at hun sa at alle elevene burde få en kopi av foredraget.

Litt senere gikk en annen lærer forbi. Han la merke til at det var stor begeistring i klasserommet, og lurte på hva som foregikk. Da han fikk høre det, spurte han om det var læren om en skapelse eller læren om en utvikling Wissam prøvde å bevise. «Skapelse,» var svaret. Da læreren fikk vite at Wissam er et av Jehovas vitner, sa han til klassen: «Foredraget hans vil vise dere at vitenskapen ikke støtter utviklingslæren, men læren om en skapelse.»

Det viste seg at denne læreren hadde «Skapelsesboken», og at han hadde brukt den i forbindelse med forelesninger som han hadde holdt på universitetet. Før han gikk, spurte han om han kunne komme tilbake dagen etter sammen med elevene sine, slik at Wissam kunne tale for klassen hans også. Det førte til at det ble avlagt et fint vitnesbyrd om Jehova.

• Den 22 år gamle Nina tørstet etter sannhetens vann. En dag fikk hun en bibel av fetteren sin, og han tok henne med til en av pinsebevegelsens kirker. Nina gledet seg over å lese i Bibelen og forstod ut ifra det hun leste, at de kristne bør forkynne. Hun begynte derfor å forkynne for venner og kjente. Alle hun snakket med, spurte henne: «Er du et av Jehovas vitner?» Det syntes hun var rart.

Seks år senere fikk Nina besøk av Jehovas vitner på døren, og de fortalte henne om Guds rike. Til å begynne med forsøkte hun å finne feil ved deres lære. Men hun oppdaget at de alltid gav logiske svar som var basert på Bibelen.

Det som Nina til slutt lærte — at Guds navn er Jehova, hvilke velsignelser Guds rike vil bringe, og så videre — overbeviste henne om at hun hadde funnet sannheten. Hun innviet sitt liv til Gud og ble døpt. I de siste sju årene har Nina tjent som heltidsforkynner. Ja, Jehova velsigner dem som har ekte kjærlighet til ham. — 1. Korinter 2: 9.