Hvorfor våre forventninger bør være rimelige

NÅR et håp blir innfridd, eller når vi oppnår noe som vi har strebet etter, føler vi tilfredshet. Men med mange av drømmene og forventningene våre går det vel ikke slik vi hadde ønsket. Når vi stadig møter skuffelser i livet, kan vi bli veldig irritert både på oss selv og på andre. En vis mann sa treffende: «Langvarig forventning gjør hjertet sykt.» — Ordspråkene 13: 12.

Hva er noen av de omstendighetene som kan føre til at man føler skuffelse? Hvordan kan vi arbeide med oss selv, slik at vi blir rimelige i våre forventninger? Og hvorfor er det til gagn for oss å gjøre dette?

Forventninger og skuffelser

Vi lever i en hektisk tid, og det ser ut til at jo mer vi prøver å følge med, desto mer blir vi hengende etter. Det kan være at det hele tiden er noe som legger beslag på vår tid og våre krefter, og når vi ikke får gjort det vi hadde tenkt å gjøre, har vi en tendens til å fordømme oss selv. Vi kan også begynne å føle at vi skuffer andre. Cynthia, som er hustru og mor, vet hvilke utfordringer det medfører å være forelder, og hun sier: «Jeg blir så opprørt fordi jeg ikke klarer å være konsekvent når jeg tilretteviser barna, og fordi jeg føler at jeg ikke oppdrar dem slik jeg burde.» Stephanie, som er i tenårene, sier om sin skolegang: «Jeg har ikke tid til å gjøre alt det jeg har lyst til, og det irriterer meg.»

Urimelig høye forventninger kan lett utvikle seg til perfeksjonisme, og det kan være svært frustrerende. Ben, en ung, gift mann, innrømmer: «Når jeg analyserer mine handlinger, meninger og følelser, ser jeg alltid etter hvordan de kunne ha vært bedre. Jeg streber hele tiden etter det perfekte, og det fører til at jeg blir utålmodig, frustrert og skuffet.» Gail, en kristen hustru, sier: «Vi perfeksjonister ser det slik at det ikke er rom for å mislykkes. Vi vil være supermødre og superhustruer. Vi må være produktive for å være lykkelige, så bortkastede anstrengelser irriterer oss.»

En som opplever at helsen svikter, og en som rammes av alderdomssvakhet, kan også komme til å føle skuffelse. Ens begrensninger blir større når bevegeligheten avtar og kreftene blir mindre, og det kan gjøre en ekstra frustrert. «Jeg ble irritert på meg selv fordi jeg ikke klarte å gjøre ting som hadde vært så enkle og naturlige å gjøre før jeg ble syk,» sier Elizabeth.

Det som vi har nevnt her, er noen omstendigheter som kan føre til at man føler skuffelse. Hvis slike følelser ikke blir holdt under kontroll, kan vi komme til å tro at andre ikke setter pris på oss. Så hvilke skritt kan vi ta for å takle skuffelser og for å ha forventninger som er rimelige?

Hvordan vi kan få forventninger som er rimelige

Husk for det første på at Jehova er rimelig og forståelsesfull. Salme 103: 14 sier: «Han vet hvordan vi er formet, han kommer i hu at vi er støv.» Jehova vet hvilke muligheter og begrensninger vi har, og han venter ikke mer av oss enn vi kan klare. Og én ting han ber oss om, er at vi skal «vandre beskjedent med [vår] Gud». — Mika 6: 8.

 Jehova oppfordrer oss også til å vende oss til ham i bønn. (Romerne 12: 12; 1. Tessaloniker 5: 17) Men hvordan hjelper det oss? Bønn stabiliserer vår tankegang og bringer den i likevekt. Inderlig bønn er en erkjennelse av at vi trenger hjelp — det er et uttrykk for beskjedenhet og ydmykhet. Jehova har et sterkt ønske om å besvare våre bønner ved å gi oss sin hellige ånd, og åndens frukt er blant annet kjærlighet, vennlighet, godhet og selvkontroll. (Lukas 11: 13; Galaterne 5: 22, 23) Bønn reduserer også bekymring og frustrasjon. Ved å be «får du en slik trøst som du ikke kan få på noen annen måte,» sier Elizabeth. Kevin er enig: «Jeg ber om å få et rolig hjerte og et klart sinn, slik at jeg kan mestre et problem. Jehova svikter meg aldri.» Apostelen Paulus visste at bønn er svært verdifullt. Derfor sa han: «La i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud . . . ; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» (Filipperne 4: 6, 7) Ja, det å kommunisere med Jehova hjelper oss til ikke å forvente for mye av oss selv og andre.

Men av og til trenger man å høre noen beroligende ord her og nå. Et ord i rette tid gjør godt. En fortrolig samtale med en moden venn som man stoler på, kan hjelpe en til å se årsaken til at man er skuffet eller bekymret, med nye øyne. (Ordspråkene 15: 23; 17: 17; 27: 9) Ungdommer som har frustrasjoner å slite med, oppdager at de får hjelp til å oppnå likevekt ved å søke råd hos foreldrene sine. Kandi sier i den forbindelse: «Den kjærlige veiledningen foreldrene mine har gitt meg, har hjulpet meg til å bli mer rimelig og likevektig og til å bli hyggeligere å være sammen med.» Ja, påminnelsen i Ordspråkene 1: 8, 9 er svært passende: «Hør, min sønn, på din fars tukt, og forlat ikke din mors lov. For de er en fager krans til ditt hode og et vakkert halskjede til din hals.»

En som tenker som en perfeksjonist, venter kanskje at alt og alle skal tilpasse seg hans eller hennes vilje. Men å gjøre det er som å be om å bli skuffet. For å unngå dette er det nødvendig å justere tankegangen. Ydmykhet og beskjedenhet — det å ha et realistisk syn på våre begrensninger — hjelper oss til å være likevektige og rimelige i våre forventninger. Romerne 12: 3 sier at man «ikke skal tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke». Og i Filipperne 2: 3 blir vi oppfordret til å ha et ydmykt sinn og anse andre for å være høyere enn oss.

Elizabeth, som er nevnt tidligere, var irritert på seg selv som følge av sykdommen. Hun måtte ta tiden til hjelp for å få Jehovas syn på tingene og finne trøst i å vite at han ikke glemmer vår tjeneste. Colin kan ikke bevege seg; han har en sykdom som gjør at han blir stadig svakere. Til å begynne med følte han at tjenesten hans nesten ikke var noe verd sammenlignet med den tjenesten han hadde utført mens han var frisk. Men fordi han mediterte over slike skriftsteder som 2. Korinter 8: 12, klarte han å kvitte seg med disse følelsene. Der står det: «Når villigheten først er til stede, er den særlig antagelig etter det en har, ikke etter det en ikke har.» Colin sier: «Selv om jeg har mye mindre å gi, kan jeg fortsatt gi, og det er noe Jehova godtar.» I Hebreerne 6: 10 får vi denne påminnelsen: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn.»

Hvordan kan vi så finne ut om våre forventninger er rimelige? Spør deg selv: «Svarer mine forventninger til Guds forventninger?» Galaterne 6: 4 sier: «La hver enkelt prøve sin egen gjerning, og så skal han ha grunn til å juble i forhold til seg selv alene, og ikke i sammenligning med en annen.» Husk at Jesus sa: «Mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» Som kristne har vi riktignok et åk å bære, men det er «skånsomt» og «lett», og Jesus lovte at det skulle gi oss ny styrke hvis vi lærte å bære det riktig. — Matteus 11: 28—30.

Rimelige forventninger gir lønn

Når vi arbeider med det å ha rimelige forventninger og lytter til veiledningen i Guds  Ord og anvender den, får vi lønn for det både nå og på lang sikt. Én side av saken er at det har en gunstig virkning på oss rent fysisk. Jennifer har hatt nytte av Jehovas påminnelser, og hun sier: «Jeg har mer energi og er mer begeistret for livet.» Ordspråkene 4: 21, 22 sier treffende at vi må vie Jehovas uttalelser oppmerksomhet med våre øyne og med vårt hjerte, «for de er liv for dem som finner dem, og helse for hele deres kjød».

En annen lønn er at man føler seg vel psykisk og følelsesmessig. «Jeg er alltid mer lykkelig når jeg lar mitt sinn og hjerte påvirkes av Guds Ord,» sier Theresa. Det er sant at vi fortsatt kommer til å oppleve skuffelser i livet. Men det blir lettere for oss å bære dem. «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere,» oppfordrer Jakob 4: 8 oss til. Jehova lover også at han skal styrke oss når vi møter utfordringer i livet, og at han skal velsigne oss med fred. — Salme 29: 11.

Det å ha rimelige forventninger hjelper oss til å bevare vår åndelige stabilitet. Dette er også en velsignelse. Vi kan ha klart for oss hva som er de viktigere ting i livet. (Filipperne 1: 10) Da er våre mål realistiske og oppnåelige, noe som medfører større glede og tilfredshet. Vi vil i større grad være villige til å legge alt i Jehovas hender, for vi vet at han vil gjøre det som er til beste for oss. «Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, for at han kan opphøye dere når den rette tid er inne,» sier Peter. (1. Peter 5: 6) Er det noe som kan være mer verdifullt enn å bli æret av Jehova?

[Bilder på side 31]

Det at vi har rimelige forventninger, kan hjelpe oss til å mestre frustrasjoner og skuffelser