Den eneste måten å utrydde hatet på

«Det finnes ikke noe hat uten frykt. . . . Vi hater det vi frykter, så der det finnes hat, ligger frykten på lur.» — CYRIL CONNOLLY, LITTERATURKRITIKER OG REDAKTØR.

MANGE sosiologer mener at hatet er dypt rotfestet i menneskets underbevissthet. En statsviter har sagt det slik: «Det kan godt være at mye av det er programmert», altså er en del av selve menneskenaturen.

Det er forståelig at noen som har studert menneskenaturen, kommer fram til slike konklusjoner. De eneste studieobjektene de har, er menn og kvinner som ifølge Bibelen, Guds inspirerte Ord, er født «med misgjerning» og «i synd». (Salme 51: 5) Og Skaperen selv kom for tusener av år siden med en vurdering av den ufullkomne menneskehet og så «at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle tilbøyeligheter i dets hjertes tanker bare var onde hele tiden». — 1. Mosebok 6: 5.

Fordommer, diskriminering og det hat som dette fører til, har sin årsak i menneskets nedarvede ufullkommenhet og selviskhet. (5. Mosebok 32: 5) Dessverre har ingen menneskelige organisasjoner eller myndigheter, uansett hvilken linje de har fulgt, kunnet utstede lover som har vært i stand til å forandre menneskenes hjerte når det gjelder dette. Som utenrikskorrespondenten Johanna McGeary har skrevet: «Ikke noe verdenspoliti, uansett hvor mektig det måtte være, kan gripe inn og utrydde det hat som har fått Bosnia, Somalia, Liberia, Kashmir og Kaukasus til å flyte med blod.»

Før vi begynner å se etter løsninger, trenger vi imidlertid å ha en grunnleggende forståelse av hva som ligger bak hatet, som gir seg utslag på mange måter.

Hat næres av frykt

Det finnes utallige former for hat. Skribenten Andrew Sullivan har treffende sagt: «Det finnes hat som uttrykker frykt, og hat som bare uttrykker forakt; det finnes hat som er uttrykk for makt, og hat som kommer av maktesløshet; det finnes hevn, og det finnes hat som kommer av misunnelse. . . . Så er det undertrykkerens hat og offerets hat. Det er hat som brenner sakte, og hat som dør hen. Og det er hat som eksploderer, og hat som aldri tar fyr.»

 Noen av de viktigste faktorene som bidrar til hatrelaterte konflikter i vår tid, er uten tvil av sosial og økonomisk art. Sterke fordommer og hatske utfall forekommer ofte i de områdene hvor de velstående er i mindretall. Dessuten finnes det ofte hat der hvor levestandarden til en del av befolkningen trues av en tilstrømning av fremmede.

Noen oppfatter kanskje slike nykommere som sine konkurrenter på arbeidsmarkedet eller tror at de vil være villige til å arbeide for lavere lønn, eller at de kommer til å få eiendomsverdien til å synke. Om slik frykt er berettiget eller ikke, er en annen sak. Frykt for å lide økonomisk tap og frykt for at samfunnsforholdene eller levestandarden skal bli dårligere, er faktorer som sterkt bidrar til å skape fordommer og hat.

Hva bør det første skrittet for å få utryddet hatet bestå i? En holdningsendring.

Hvordan en kan forandre holdning

McGeary har sagt det slik: «En virkelig forandring kan bare skje dersom de menneskene som er berørt, har vilje til det.» Og hva må til for å påvirke folks vilje? Erfaringen viser at Guds Ord, Bibelen, øver den sterkeste, mest motiverende og mest varige påvirkning for å hindre at hat oppstår og utvikler seg. Grunnen til dette er at «Guds ord er levende og utfolder kraft og er skarpere enn noe tveegget sverd og trenger så langt inn at det skiller sjel og ånd, og ledd og deres marg, og kan skjelne hjertets tanker og hensikter». — Hebreerne 4: 12.

Det skal innrømmes at det å kvitte seg fullstendig med fordommer og hat ikke er noe en gjør automatisk, og at det ikke er gjort fra den ene dagen til den andre. Men det kan gjøres. Jesus Kristus, som var en mester i å motivere folks hjerte og vekke deres samvittighet, var i stand  til å få folk til å forandre seg. Millioner har klart å følge Jesu Kristi forstandige veiledning: «Fortsett å elske deres fiender og å be for dem som forfølger dere.» — Matteus 5: 44.

Jesus levde i samsvar med det han lærte andre, og blant hans mest betrodde venner var Matteus, en tidligere skatteoppkrever, en som var blitt hatet og betraktet som en utstøtt i det jødiske samfunn. (Matteus 9: 9; 11: 19) Jesus innførte dessuten en ren tilbedelsesordning, som etter hvert skulle bli åpen for tusenvis av ikke-jøder, som tidligere var blitt hatet og ikke hadde hatt adgang til den jødiske ordning. (Galaterne 3: 28) Mennesker fra alle steder i datidens kjente verden ble Jesu Kristi etterfølgere. (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) De ble kjent for sin uforlignelige kjærlighet. (Johannes 13: 35) Da hatefulle mennesker steinet Jesu disippel Stefanus til døde, var dette hans siste ord: «Jehova, tilregn dem ikke denne synd.» Stefanus ønsket det beste for dem som hatet ham. — Apostlenes gjerninger 6: 8—14; 7: 54—60.

De sanne kristne i vår tid har på lignende måte fulgt Jesu veiledning om å gjøre godt, ikke bare mot sine kristne brødre, men også mot dem som hater dem. (Galaterne 6: 10) De anstrenger seg for å fjerne alt ondsinnet hat fra sitt liv. Ettersom de er klar over at det finnes veldige krefter som kan drive dem til å hate, går de inn for å handle positivt og erstatte hat med kjærlighet. De erkjenner sannheten i denne uttalelsen som en vismann i oldtiden kom med: «Hat vekker stridigheter, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.» — Ordspråkene 10: 12.

Apostelen Johannes skrev: «Enhver som hater sin bror, er en manndraper, og dere vet at ingen manndraper har evig liv blivende i seg.» (1. Johannes 3: 15) Jehovas vitner tror dette. Som følge av det blir de nå — uansett hvilken etnisk, kulturell, religiøs og politisk bakgrunn de måtte ha — sveist sammen til et forent samfunn som er fritt for hat, til et ekte verdensomfattende samfunn av brødre. — Se rammene.

Det skal bli slutt på hatet!

Men du sier kanskje: «Dette er vel og bra for dem det gjelder. Det vil likevel ikke føre til at det helt og holdent blir slutt på hatet på jorden.» Det er nok så at selv om det ikke er noe hat i ditt hjerte, kan du fortsatt være et offer for hat. Vi må derfor se hen til Gud som den som vil sørge for den virkelige løsningen på dette verdensomfattende problemet.

 Det er Guds hensikt at ethvert spor av hat snart skal bli fjernet fra jorden. Dette vil finne sted under det styre som vil bli utøvd av den himmelske regjering, som Jesus lærte oss å be om med ordene: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» — Matteus 6: 9, 10.

Når denne bønnen fullt ut er blitt besvart, vil de forhold som gir næring til hat, ikke være mer. Situasjoner som bidrar til å vekke hat, vil ha blitt ryddet av veien. Propaganda, uvitenhet og fordommer vil ha blitt erstattet med opplysning, sannhet og rettferdighet. Da vil Gud ’ha tørket bort hver tåre, døden skal ikke være mer, og heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer’. — Åpenbaringen 21: 1—4.

Og ikke nok med det: Det finnes ugjendrivelige beviser for at vi lever i «de siste dager»! Vi kan derfor ha tillit til at vi meget snart vil få se alt ugudelig hat bli fjernet fra jorden. (2. Timoteus 3: 1—5; Matteus 24: 3—14) I Guds lovte nye verden vil det rå en ekte brorskapets ånd, for menneskeheten vil da ha blitt løftet opp til fullkommenhet. — Lukas 23: 43; 2. Peter 3: 13.

Men du trenger ikke å vente til den tiden med å få del i et ekte brorskap. Som beretningene i rammene illustrerer, har kristen kjærlighet allerede nå kunnet fylle hjertet til millioner som ellers kunne ha hatt sitt hjerte fylt av hat. Du er hjertelig velkommen i dette kjærlige brorskapet!

[Ramme på side 5]

«Hva ville Jesus ha gjort?»

I juni 1998 ble James Byrd jr., en svart mann, angrepet av tre hvite menn i et landdistrikt i Texas. De førte ham til et avsidesliggende, øde sted, banket ham opp og bandt bena hans sammen. Deretter bandt de ham til en lastebil og lot ham bli slept etter bilen mens de kjørte fem kilometer bortover veien, til kroppen hans traff et betongrør. Dette er blitt omtalt som 1990-årenes mest gruoppvekkende hatrelaterte forbrytelse.

Tre søstre av James Byrd er Jehovas vitner. Hvilke følelser har de overfor dem som begikk denne grusomme forbrytelsen? I en felles uttalelse sa de: «Det at vår kjære bror ble mishandlet til døde, har påført oss et ufattelig smertefullt tap. Hvordan reagerer man på en slik grusom handling? Vi har aldri så mye som tenkt på å ta hevn, komme med hatefulle ord eller støtte det hatbudskapet som noen sprer. Vi tenkte: ’Hva ville Jesus ha gjort? Hvordan ville han ha reagert?’ Svaret var innlysende. Det budskapet han ville ha kommet med, ville ha handlet om fred og håp.»

Blant de skriftstedene som hjalp dem til ikke å gi rom for hat i sitt hjerte, var Romerne 12: 17—19, hvor apostelen Paulus skriver: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt. . . . Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere. Hevn dere ikke selv, dere elskede, men gi plass for vreden; for det står skrevet: ’Hevnen er min; jeg vil gjengjelde, sier Jehova.’»

De sa videre: «Vi husker de realistiske kommentarene i publikasjonene våre om at noen former for urett eller forbrytelser er så grusomme at det kan være svært vanskelig å si: ’Jeg tilgir deg’, og bare legge saken bak seg. I slike tilfeller kan tilgivelsen rett og slett bestå i at man slutter å bære nag, slik at man kan leve videre uten at sinne og bitterhet får skadelige virkninger på ens fysiske eller psykiske helse.» For et fint vitnesbyrd om den makt Bibelen har når det gjelder å hindre dyptfølt hat i å slå rot!

[Ramme på side 6]

Fiendskap erstattet med vennskap

I de senere årene har tusener av immigranter strømmet til Hellas for å søke jobb der. Vanskeligere økonomiske forhold har imidlertid skapt et strammere arbeidsmarked, og dette har intensivert kampen om jobbene. Som følge av dette er det mye fiendskap mellom forskjellige etniske grupper. Et typisk eksempel er rivaliseringen mellom immigranter fra Albania og immigranter fra Bulgaria. Mange steder i Hellas har folk fra disse to folkeslagene i høy grad betraktet hverandre som konkurrenter.

I byen Kiato på den nordøstlige delen av Peloponnes begynte en bulgarsk familie og en albansk mann å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og ble kjent med hverandre. Det at de anvendte Bibelens prinsipper, førte til at det fiendskapet som er vanlig mellom folk fra disse to etniske gruppene, opphørte i deres tilfelle. Det bidrog også til at det oppstod et ekte broderlig vennskap mellom disse personene. Ivan, mannen i den bulgarske familien, hjalp Loulis, albaneren, med å finne et sted å bo i nærheten av det huset hvor han og hans familie bor. De to familiene deler ofte maten sin og de få materielle eiendelene de har, med hverandre. Begge mennene er nå døpte Jehovas vitner og samarbeider nært i forkynnelsen av det gode budskap. Det er vel unødvendig å fortelle at dette kristne vennskapet ikke har unngått å vekke oppmerksomhet i nabolaget.

[Bilde på side 7]

Under Guds rikes styre vil ethvert spor av hat bli fjernet fra jorden