Vær innstilt på å vente
Vær innstilt på å vente
«Jeg vil være innstilt på å vente på min frelses Gud. Min Gud vil høre meg.» — MIKA 7: 7.
1, 2. a) Hvordan var det til skade for israelittene i ødemarken at de hadde en gal innstilling? b) Hva kan skje med en kristen som ikke går inn for å ha en rett innstilling?
MANGE ting i livet kan betraktes enten på en positiv eller en negativ måte, alt etter hvilken innstilling en har. Da israelittene vandret i ødemarken, fikk de manna på mirakuløst vis. De burde ha sett seg rundt, på det øde landskapet, og ha vært dypt takknemlige for at Jehova gav dem mat til livets opphold. Det ville ha gjenspeilt en positiv innstilling. I stedet gikk de og tenkte på det varierte kostholdet i Egypt og klaget over at mannaen var uappetittlig. For en negativ innstilling! — 4. Mosebok 11: 4—6.
2 I vår tid kan på samme måte en kristens innstilling få noe til å virke enten godt eller dårlig. Uten en rett innstilling kan en kristen lett komme til å miste gleden, og det ville være alvorlig, for Nehemja sa: «Jehovas glede er [vår] borg.» (Nehemja 8: 10) En positiv, glad innstilling hjelper oss til å holde oss sterke og fremmer freden og enheten i menigheten. — Romerne 15: 13; Filipperne 1: 25.
3. Hvordan var det til hjelp for Jeremia å ha den rette innstilling i den urolige tiden han levde i?
3 Jeremia hadde en positiv innstilling selv om han levde i en vanskelig tid. Til og med da han var vitne til de redsler som Jerusalems fall i 607 f.v.t. var forbundet med, kunne han se positive ting. Jehova skulle ikke glemme Israel, og nasjonen skulle overleve. Jeremia skrev i Klagesangene: «Det er på grunn av Jehovas gjerninger, som er gjort i kjærlig godhet, at vi ikke har gått til grunne, for hans barmhjertighetsgjerninger skal visselig ikke ta slutt. De er nye hver morgen. Din trofasthet er stor.» (Klagesangene 3: 22, 23) Opp gjennom historien har tjenere for Gud selv i de vanskeligste situasjoner gått inn for å ha en positiv og til og med glad innstilling. — 2. Korinter 7: 4; 1. Tessaloniker 1: 6; Jakob 1: 2.
4. Hvilken innstilling hadde Jesus, og hvordan var det til hjelp for ham?
4 Seks hundre år etter Jeremias tid erfarte også Jesus at en positiv innstilling hjelper en til å være utholdende. Vi leser: «På grunn av den glede som var holdt fram for ham, utholdt han en torturpæl, idet han foraktet skammen, og han har satt seg på høyre side av Guds trone.» (Hebreerne 12: 2) Uansett hvilken motstand eller forfølgelse Jesus måtte tåle — om det så var en smertefull død på torturpælen — konsentrerte han seg om «den glede som var holdt fram for ham». Denne glede var det privilegium å forsvare Jehovas overherredømme og hellige hans navn og også utsiktene til å bringe lydige mennesker store velsignelser i framtiden.
Vis at du er innstilt på å vente
5. Nevn en typisk situasjon hvor det at vi er innstilt på å vente, vil hjelpe oss til å ha det rette syn på tingene.
5 Hvis vi har samme innstilling som Jesus, mister vi ikke Jehovas glede selv om ikke alt går slik vi skulle ønske, eller ikke skjer på det tidspunkt vi kunne tenke oss. Profeten Mika sa: «Hva meg angår, er det Jehova jeg skal speide etter. Jeg vil være innstilt på å vente på min frelses Gud.» (Mika 7: 7; Klagesangene 3: 21) Vi kan også vise at vi er innstilt på å vente. Hvordan? På mange måter. Det kan for eksempel være at vi føler at en bror som har myndighet, har gjort noe han ikke burde ha gjort, og at det må rettes opp i dette straks. Hvis vi er innstilt på å vente, vil vi tenke: «Har han egentlig gjort noe han ikke burde, eller er det jeg som tar feil? Hvis han har gjort noe han ikke skulle ha gjort, kan det da være at Jehova tillater at tingene går sin gang, fordi han mener at vedkommende kommer til å forbedre seg, og at det er unødvendig å foreta seg noe drastisk?»
6. Hvordan vil det at vi er innstilt på å vente, være til hjelp for oss hvis vi sliter med et eller annet personlig problem?
6 Vi må kanskje være innstilt på å vente hvis vi har et personlig problem som plager oss, eller hvis vi sliter med en svakhet vi har. Sett at vi ber Jehova om hjelp, men at problemet fortsatt er der. Hva da? Vi må fortsette å gjøre det som står i vår makt, for å løse problemet og så tro på Jesu ord: «Fortsett å be, og det skal bli gitt dere; fortsett å lete, og dere skal finne; fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere.» (Lukas 11: 9) Fortsett å be, og vent på Jehova. På et passende tidspunkt og på sin egen måte vil Jehova bønnhøre deg. — 1. Tessaloniker 5: 17.
7. På hvilken måte vil det at vi er innstilt på å vente, hjelpe oss til å ha et rett syn på det at vi får en klarere forståelse av Bibelen litt etter litt?
7 Etter hvert som bibelske profetier går i oppfyllelse, får vi en klarere forståelse av Bibelen. Men noen ganger tenker vi kanskje at en ny forklaring burde ha kommet for lenge siden. Er vi villige til å vente hvis forklaringen ikke kommer på det tidspunkt vi hadde foretrukket? Husk at Jehova fant det passende å åpenbare «den hellige hemmelighet om Kristus» litt etter litt og i løpet av en periode på omkring 4000 år. (Efeserne 3: 3—6) Har da vi noen grunn til å være utålmodige? Tviler vi på at ’en tro og klok slave’ er blitt utnevnt til å gi Jehovas folk «deres mat i rette tid»? (Matteus 24: 45) Hvorfor berøve oss selv gudgitt glede fordi vi ikke har en helt klar forståelse av alle ting? Husk at Jehova bestemmer når og hvordan han skal åpenbare «sin fortrolige sak». — Amos 3: 7.
8. Hvordan har Jehovas tålmodighet vist seg å være til gagn for mange?
8 Noen blir motløse fordi de tenker at de etter mange års trofast tjeneste kanskje kommer til å dø før «Jehovas store og fryktinngytende dag kommer». (Joel 2: 30, 31) De kan likevel bli oppmuntret når de ser den positive siden ved at Jehovas dag lar vente på seg. Peter sa: «Betrakt . . . vår Herres tålmodighet som frelse.» (2. Peter 3: 15) Jehovas tålmodighet har gjort det mulig for millioner av rettskafne mennesker å lære sannheten å kjenne. Er ikke det flott? Og jo lenger Jehova er tålmodig, desto bedre tid har vi på oss til å «fortsette å arbeide på [vår] egen frelse med frykt og beven». — Filipperne 2: 12; 2. Peter 3: 11, 12.
9. Hvordan kan det at vi er innstilt på å vente, hjelpe oss til å holde ut hvis det er begrenset hva vi kan gjøre i tjenesten for Jehova?
9 Det at vi er innstilt på å vente, hjelper oss til ikke å miste motet når motstand, sykdom, høy alder eller andre problemer gjør det vanskelig for oss å utføre tjeneste for Riket. Jehova venter av oss at vi tjener ham helhjertet. (Romerne 12: 1) Men Guds Sønn, som «synes synd på den ringe og den fattige», forlanger ikke mer av oss enn vi med rimelighet kan klare, og det gjør ikke Jehova heller. (Salme 72: 13) Vi blir derfor oppfordret til å gjøre det vi kan, mens vi tålmodig venter på at omstendighetene skal forandre seg — enten i denne tingenes ordning eller i den kommende. Husk: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsetter å tjene.» — Hebreerne 6: 10.
10. Hvilken ugudelig egenskap kan en unngå å få ved å være innstilt på å vente? Forklar.
10 Det at vi er innstilt på å vente, hjelper oss også til ikke å være formastelige. Noen som er blitt frafalne, var ikke villige til å vente. Det kan være at de mente at det var behov for justeringer, enten i forståelsen av Bibelen eller i organisasjonsmessige spørsmål. Men de så bort fra at Jehovas ånd tilskynder den tro og kloke slave til å foreta justeringer når hans tid er inne til det, ikke når vi måtte føle at det trengs. Og eventuelle justeringer må være i samsvar med Jehovas vilje, ikke med våre personlige oppfatninger. Frafalne lar en formastelig innstilling få fordreie deres tankegang og være årsak til at de snubler. Men hvis de hadde hatt Kristi sinnsinnstilling, kunne de ha bevart sin glede og blitt værende blant Jehovas folk. — Filipperne 2: 5—8.
11. Hvordan kan vi utnytte den tiden vi venter, og hvem etterligner vi da?
11 Det at man er innstilt på å vente, betyr naturligvis ikke at man er lat eller ikke foretar seg noe. Vi har ting vi skal ha gjort. Vi må for eksempel studere Bibelen og på den måten vise like stor interesse for åndelige ting som de trofaste profetene og til og med englene viste. Peter skriver om deres interesse: «Vedrørende nettopp denne frelse har profetene omhyggelig gransket og nøye forsket . . . Nettopp disse ting ønsker engler å skue inn i.» (1. Peter 1: 10—12) Det er ikke bare personlig studium vi må være nøye med, men også regelmessig møtedeltagelse og bønn. (Jakob 4: 8) De som viser at de er klar over sitt åndelige behov, ved regelmessig å tilegne seg åndelig føde og komme sammen med sine medkristne, viser at de har fått samme sinnsinnstilling som Kristus. — Matteus 5: 3.
Ha et realistisk syn
12. a) Hva slags uavhengighet var det Adam og Eva ønsket seg? b) Hva er blitt konsekvensen av at menneskene har etterlignet Adam og Eva?
12 Da Gud skapte det første menneskepar, forbeholdt han seg retten til å fastsette normer for rett og galt. (1. Mosebok 2: 16, 17) Adam og Eva ønsket å bli uavhengige og slippe å følge Guds rettledning, noe som førte til at vi har fått den verden vi ser rundt oss i dag. Apostelen Paulus sa: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg [således] til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5: 12) De 6000 årene som har gått siden Adam ble skapt, har vist at Jeremia hadde rett da han sa: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Det å erkjenne at Jeremia hadde rett i dette, er ikke det samme som å være pessimistisk. Det er å være realistisk. Det forklarer hvorfor menneskenes styre uavhengig av Gud i alle disse århundrene har betydd at «menneske har hersket over menneske til skade for ham». — Forkynneren 8: 9.
13. Hvilket realistisk syn har Jehovas vitner på det som mennesker kan klare?
13 I betraktning av den situasjon menneskeheten befinner seg i, innser Jehovas vitner at det er grenser for hva som kan bli utrettet i den nåværende tingenes ordning. En positiv innstilling kan hjelpe oss til å bevare gleden, men det er ikke løsningen på alt. I begynnelsen av 1950-årene utgav en amerikansk prest en bestseller som handlet om positiv tenkning (The Power of Positive Thinking). Boken framsatte den tanke at man kan overvinne de fleste hindringer hvis man har en positiv innstilling. Det er selvsagt beundringsverdig å ha en positiv innstilling. Men erfaringen viser at manglende kunnskap, evner og materielle midler og en rekke andre faktorer begrenser det vi som enkeltpersoner kan utrette. Og i verdensmålestokk er problemene rett og slett altfor store til at mennesker kan klare å løse dem — uansett hvor positivt de tenker!
14. Har Jehovas vitner en negativ innstilling? Forklar.
14 Fordi Jehovas vitner har et realistisk syn på slike ting, blir de noen ganger beskyldt for å ha en negativ innstilling. Men de er ivrige etter å fortelle folk om den eneste som kan forbedre menneskenes situasjon for godt. Også på dette området etterligner de Kristi sinnsinnstilling. (Romerne 15: 2) Og de er travelt opptatt med å hjelpe andre til å komme i et godt forhold til Gud. De vet at det er dette som i det lange løp vil utrette mest godt. — Matteus 28: 19, 20; 1. Timoteus 4: 16.
15. Hvordan kan vi si at Jehovas vitners arbeid hjelper andre til å forandre livet sitt til det bedre?
15 Jehovas vitner ser ikke bort fra samfunnsproblemene rundt seg, særlig ikke de tingene som blir gjort i strid med Bibelen, og som gjør mennesker urene i Guds øyne. Før en som ønsker å bli et av Jehovas vitner, kan bli det, foretar han visse forandringer, og i mange tilfeller må han legge av laster som har skapt avhengighet hos ham, og som Gud ikke godkjenner. (1. Korinter 6: 9—11) Jehovas vitner har hjulpet personer som har vært villige til å ta imot hjelp, til å overvinne drukkenskap, narkomani, umoral og spillemani. Disse som er blitt nye og bedre mennesker, har lært å sørge for sin familie på en ansvarsbevisst og hederlig måte. (1. Timoteus 5: 8) Når enkeltpersoner og familier blir hjulpet på denne måten, blir det færre problemer i lokalsamfunnet — det blir færre narkomane, færre tilfeller av familievold og så videre. Ved at Jehovas vitner selv er lovlydige borgere og også hjelper andre til å forandre livet sitt til det bedre, letter de arbeidsbyrden for offentlige organer, etater og instanser som har med samfunnsproblemer å gjøre.
16. Hvorfor engasjerer ikke Jehovas vitner seg i verdslige reformbevegelser?
16 Kan vi dermed si at Jehovas vitner har forandret det moralske klima i verden? I løpet av de siste ti årene har tallet på aktive Jehovas vitner økt fra litt under 3,8 millioner til nesten 6 millioner. Det er en økning på cirka 2,2 millioner, og mange av disse hadde hatt ukristne vaner som de sluttet med da de ble kristne. Det var mange som begynte å leve et bedre liv! Likevel er dette et svært lite antall, sammenlignet med økningen i verdens befolkning i det samme tidsrommet — 875 millioner! Jehovas vitner har funnet glede i å hjelpe dem som er mottagelige, samtidig som de er klar over at det bare er noen få mennesker som kommer til å begynne å gå på veien til livet. (Matteus 7: 13, 14) Mens Jehovas vitner venter på at det skal komme verdensomfattende forandringer til det bedre som bare Gud kan få i stand, engasjerer de seg ikke i verdslige reformbevegelser, som gjerne starter med gode forsetter, men som ofte ender med skuffelse og til og med vold. — 2. Peter 3: 13.
17. Hva gjorde Jesus for å hjelpe dem han hadde rundt seg, men hva gjorde han ikke?
17 Ved å innta en slik holdning viser Jehovas vitner at de har samme tillit til Jehova som Jesus hadde da han var på jorden. I det første århundre utførte Jesus helbredelsesmirakler. (Lukas 6: 17—19) Han oppvekte til og med døde. (Lukas 7: 11—15; 8: 49—56) Men han fjernet ikke problemet sykdom og fienden døden. Han visste at Guds tid ikke var inne til det da. Med de opphøyde egenskapene Jesus hadde som et fullkomment menneske, kunne han sannsynligvis ha gjort mye for å løse alvorlige politiske og sosiale problemer. Det ser ut til at noen av hans samtidige ville at han skulle ta makten og gripe fatt i disse problemene, men Jesus ville ikke det. Vi leser: «Da nå folket så de tegn han gjorde, begynte de å si: ’Dette er i sannhet profeten som skulle komme til verden.’ Jesus, som visste at de ville komme og gripe ham for å gjøre ham til konge, trakk seg derfor igjen tilbake til fjellet, helt alene.» — Johannes 6: 14, 15.
18. a) Hvordan har Jesus alltid vist at han har vært innstilt på å vente? b) Hvordan har Jesu virksomhet forandret seg siden 1914?
18 Grunnen til at Jesus ikke ville engasjere seg i politikk og rent sosialt arbeid, var at han visste at tiden ennå ikke var kommet til at han skulle få kongemakt og helbrede alle overalt. Til og med etter at han var kommet til himmelen som en udødelig ånd, var han villig til å vente til Jehovas fastsatte tid før han gikk til handling. (Salme 110: 1; Apostlenes gjerninger 2: 34, 35) Men siden han ble innsatt som Konge i Guds rike i 1914, har han dratt ut «seirende og for å fullføre sin seier». (Åpenbaringen 6: 2; 12: 10) Så takknemlige vi er for å kunne underordne oss under hans kongedømme, mens andre som hevder at de er kristne, velger å forbli uvitende om det Bibelen lærer om Riket!
Å vente — noe som skaper frustrasjon, eller noe som gir glede?
19. Når fører venting til at ’hjertet blir sykt’, og når er det en kilde til glede?
19 Salomo visste at det kan være frustrerende å vente. Han skrev: «Langvarig forventning gjør hjertet sykt.» (Ordspråkene 13: 12) Hvis en person går rundt med urealistiske forventninger, er det klart at hjertet kan bli sykt av skuffelse. Men hvis vi venter på noe hyggelig — for eksempel et bryllup, en barnefødsel eller et gjensyn med noen som står oss nær — kan forventningene fylle oss med glede lenge før den dagen kommer da de blir til virkelighet. Denne gleden forsterkes hvis vi bruker ventetiden fornuftig og gjør forberedelser med tanke på den kommende begivenheten.
20. a) Hvilke store ting ser vi fram til? b) Hvordan kan vi finne glede mens vi venter på at Jehovas hensikter skal bli gjennomført?
20 Når vi har fullstendig tillit til at våre forventninger kommer til å bli innfridd — selv om vi ikke vet når de blir det — trenger ikke ventetiden å ’gjøre hjertet sykt’. Guds trofaste tilbedere vet at Kristi tusenårsrike er nær forestående. De er overbevist om at de vil få se at det blir slutt på sykdom og død. Med gledefylt forventning ser de fram til den tid da de skal ta imot milliarder av mennesker som blir oppreist fra de døde, deriblant dem de selv har mistet. (Åpenbaringen 20: 1—3, 6; 21: 3, 4) Nå i disse tider med store økologiske problemer er de glad for å kunne se fram til at paradiset skal bli gjenopprettet på jorden. (Jesaja 35: 1, 2, 7) Vi bør derfor bruke ventetiden fornuftig og «alltid [ha] rikelig å gjøre i Herrens gjerning». (1. Korinter 15: 58) Fortsett å ta til deg åndelig føde. Gå inn for å få et stadig nærere forhold til Jehova. Vær sammen med andre som også ønsker å tjene Jehova. Vær til oppmuntring for dine trosfeller. Utnytt til fulle den tiden som måtte være igjen. Da vil det at du må vente på Jehova, aldri ’gjøre ditt hjerte sykt’. Det vil heller fylle deg med glede!
Kan du forklare dette?
• Hvordan viste Jesus at han var innstilt på å vente?
• I hvilke situasjoner trenger de kristne å være innstilt på å vente?
• Hvorfor har ikke Jehovas vitner noe problem med å vente på Jehova?
• Hvordan kan det å vente på Jehova være en kilde til glede?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 12]
Jesus var utholdende på grunn av den glede som var holdt fram for ham
[Bilde på side 13]
Selv etter mange års tjeneste kan vi bevare gleden
[Bilder på side 15]
Millioner av mennesker har fått et bedre liv ved at de er blitt Jehovas vitner