En verden uten fortvilelse er nær!

LIVET byr på stadig større utfordringer, og det er mange grunner til fortvilelse. Når vi blir brakt ut av fatning, synes vi kanskje at det er vanskelig å kontrollere følelsene våre. Ja, selv mennesker som er glad i livet, kan bli dypt ulykkelige. Tenk over noen eksempler.

I gammel tid ble profeten Moses så motløs at han sa til Gud: «Jeg [ber] deg heller drepe meg, hvis jeg da har funnet velvilje for dine øyne, og la meg ikke se på min ulykke.» (4. Mosebok 11: 15) Profeten Elia flyktet fra sine fiender og sa: «Det er nok! Ta nå min sjel [liv] bort, Jehova.» (1. Kongebok 19: 4) Og profeten Jona sa: «Jehova, ta min sjel bort fra meg, det ber jeg om, for det er bedre at jeg dør, enn at jeg lever.» (Jona 4: 3) Men verken Moses, Elia eller Jona begikk selvmord. Alle tre kjente til Guds bud: «Du skal ikke myrde.» (2. Mosebok 20: 13) Ettersom de hadde sterk tro på Gud, var de klar over at livet er en gave fra Gud, og at det ikke er noen situasjon som er håpløs.

Hva med de problemene vi står overfor i vår tid? Vi rammes ikke bare av følelsesmessige påkjenninger eller fysiske problemer, men vi blir kanskje også til tider dårlig behandlet av familiemedlemmer, naboer eller arbeidskamerater.  Bibelen omtaler mennesker som er fylt «av all urettferdighet, ugudelighet, begjærlighet, ondskap; fulle av misunnelse, mord, strid, svik, ondsinnethet; slike som hvisker og tisker, baktalere, slike som hater Gud, er frekke, hovmodige, selvgode, oppfinnsomme med hensyn til skadelige ting, ulydige mot foreldre, uten forstand, som bryter avtaler, er uten naturlig hengivenhet, ubarmhjertige». (Romerne 1: 28—31) Når vi er omgitt av slike mennesker dag etter dag, kan livet fortone seg som en byrde. Hvordan kan vi hjelpe dem som trenger hjelp og trøst?

Vær villig til å lytte

Motgang og lidelser kan få et menneske til å miste sin mentale likevekt. Vismannen sa: «Undertrykkelse kan få den vise til å handle vettløst.» (Forkynneren 7: 7) En person som snakker om selvmord, må derfor tas alvorlig. Det betyr kanskje at man straks må vie vedkommendes problemer oppmerksomhet, enten de er av følelsesmessig, fysisk, mental eller åndelig karakter. De forskjellige former for profesjonell behandling og terapi varierer naturligvis, og hvilken behandlingsmåte man vil la seg underkaste, er noe den enkelte selv må ta stilling til. — Galaterne 6: 5.

Uansett hva som er grunnen til en persons selvmordstanker, har det mye å si at han eller hun kan betro seg til en som er forstandig, medfølende og tålmodig. Familiemedlemmer og venner kan være til hjelp ved å være villige til å lytte. I tillegg til at det blir vist samfølelse og vennlighet, kan oppbyggende tanker fra Guds Ord i høy grad hjelpe dem som har gitt opp håpet.

Åndelig hjelp til dem som er nedtrykt

Du vil kanskje bli overrasket over å oppdage hvor oppmuntrende det kan være å lese i Bibelen. Bibelen er riktignok ikke en lærebok i mental helse, men den kan hjelpe oss til å verdsette livet. Kong Salomo sa: «Jeg er blitt klar over at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og å gjøre godt i livet, og også at hvert menneske bør spise og drikke og se det som godt er, til gjengjeld for alt sitt harde arbeid. Det er Guds gave.» (Forkynneren 3: 12, 13) Et tilfredsstillende arbeid gir livet mening, men enkle ting som frisk luft, sollys, blomster, trær og fugler er også gudgitte gaver som vi kan glede oss over.

Bibelens forsikring om at Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, har omsorg for oss, er enda mer oppmuntrende. (Johannes 3: 16; 1. Peter 5: 6, 7) Salmisten sa det slik: «Velsignet være Jehova, som hver dag bærer byrden for oss, vår frelses sanne Gud.» (Salme 68: 19) Selv om vi kanskje føler oss ubetydelige og uverdige, oppmuntrer Gud oss til å be til ham. Vær forvisset om at ingen som ydmykt og oppriktig ber ham om hjelp, vil bli foraktet.

Ingen kan med rette regne med å leve et problemfritt liv i vår tid. (Job 14: 1) Men sannheten i Guds Ord har vist mange at selvmord ikke er den rette måten å løse sine problemer på. Tenk bare på hvordan apostelen Paulus hjalp en fortvilt fangevokter som «ble vekket opp av søvnen og så at fengselsdørene var åpne, drog sverdet sitt og skulle til å gjøre det av med seg, for han trodde at fangene var rømt». Fangevokteren trakk straks den slutning at det var bedre å begå selvmord enn å lide en ydmykende og kanskje langsom død for sin forsømmelse. Apostelen ropte: «Gjør ikke deg selv noe vondt, for vi er her alle sammen!» Paulus slo seg ikke til ro med den uttalelsen. Han og Silas trøstet fangevokteren og besvarte spørsmålet hans: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?» De svarte: «Tro på Herren Jesus, og du skal bli frelst, du og din husstand.» Så talte de Jehovas ord til ham og hans husstand med den følge at ’han og de som hørte ham til, straks ble døpt’. Fangevokteren og hele hans husstand frydet seg storlig og fant en ny mening med livet. — Apostlenes gjerninger 16: 27—35.

Hvor befriende er det ikke å vite at Gud ikke er ansvarlig for alt det onde! Hans Ord viser at en ond åndeskapning, «han som kalles Djevelen og Satan», er den som «villeder hele den bebodde jord». Men tiden er i ferd med å løpe ut for ham. (Åpenbaringen 12: 9, 12) Alle de lidelsene som  Satan og hans demoner har påført menneskene på jorden, vil snart ta slutt som følge av at Gud griper inn. Da kommer den nye, rettferdige verden som Gud har lovt, til å sørge for at årsakene til håpløshet og selvmord blir fjernet for bestandig. — 2. Peter 3: 13.

Trøst til dem som roper om hjelp

Allerede nå kan de som er fortvilt, få trøst fra Skriftene. (Romerne 15: 4) Salmisten David sang: «Et sønderbrutt og knust hjerte, Gud, forakter du ikke.» (Salme 51: 17) Det er ikke til å unngå at vi blir utsatt for visse prøvelser og får erfare virkningene av vår ufullkommenhet. Men når vi tilegner oss nøyaktig kunnskap om vår rimelige, gode og kjærlige himmelske Far, blir vi hjulpet til å forstå at vi er verdifulle i hans øyne. Gud kan bli vår beste Venn og Veileder. Hvis vi utvikler et nært forhold til Jehova Gud, vil han aldri skuffe oss. «Jeg, Jehova, er din Gud,» sier vår Skaper, «den som lærer deg å gjøre det som er til gagn for deg, den som lar deg gå på den veien som du bør vandre.» — Jesaja 48: 17.

Tillit til Gud har hjulpet mange mennesker. Vi kan illustrere dette med et eksempel: Mara var svekket av langvarig depresjon etter at hun hadde mistet sin eneste sønn i en trafikkulykke. * Hun fikk panikk og forsøkte å ta sitt eget liv. Men hennes tilstand har forandret seg. Nå står hun tidlig opp hver dag for å ta seg av husarbeidet. Hun liker å høre på musikk og å hjelpe andre. Håpet om at «det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige», har tatt noe av brodden av sønnens tragiske død og styrket hennes tro på Gud. (Apostlenes gjerninger 24: 15) Ettersom Mara aldri hadde hatt noe ønske om å bli som englene og komme til himmelen, rørte ordene i Salme 37: 11 ved hennes hjerte: «De saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.»

En brasiliansk kvinne, Sandra, anstrengte seg kraftig for å være den perfekte mor for sine tre barn. Hun innrømmer: «Jeg hadde det så travelt at da faren min plutselig døde, og jeg samtidig oppdaget at mannen min hadde et forhold til  en annen kvinne, tenkte jeg ikke engang på å be til Gud om hjelp.» I sin fortvilelse forsøkte Sandra å ta livet av seg. Hva har hjulpet henne til å komme på fote igjen? Hennes verdsettelse av åndelige ting. «Jeg leser i Bibelen hver kveld før jeg legger meg til å sove, og jeg prøver å identifisere meg med de menneskene jeg leser om. Jeg leser også bladene Vakttårnet og Våkn opp! og er spesielt glad i livshistoriene som står i dem, fordi de hjelper meg til å være tilfreds med min lodd i livet.» Hun vet at Jehova er hennes beste venn, og hun har lært å være konkret i sine bønner.

En framtid uten fortvilelse

For en trøst det er å vite at menneskenes lidelser er midlertidige! Under Guds rikes styre skal barn og voksne som nå er ofre for kriminalitet, urettferdighet eller fordommer, glede seg. Jehovas utnevnte Konge, Jesus Kristus, «skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har,» slik det er forutsagt i en profetisk salme. Og «han skal synes synd på den ringe og den fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse». Ja, «fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel, og deres blod skal være dyrebart i hans øyne». — Salme 72: 12—14.

Den tid da disse profetiske ordene skal bli oppfylt, er nær. Kunne du tenke deg å leve evig på jorden under slike forhold? I så fall har du grunn til å glede deg og betrakte livet som en gave fra Gud. Og hvis du gjør andre kjent med disse oppmuntrende bibelske løftene, kan du kanskje hjelpe dem som roper om hjelp i denne ufølsomme og ukjærlige verden, til å finne stor lykke i livet.

[Fotnote]

[Bilde på side 6]

Vi har mange grunner til å være lykkelige i dag

[Bilde på side 7]

Ser du fram til å leve i en verden uten fortvilelse?