Et rop om hjelp
Et rop om hjelp
«GUD har glemt meg!» utbrøt en brasiliansk kvinne. Da mannen hennes plutselig døde, følte hun at livet ikke lenger hadde noen mening. Har du noen gang prøvd å trøste noen som er så nedtrykt og kanskje roper om hjelp?
Noen blir så ulykkelige at de gjør slutt på livet sitt — og en rekke av dem er unge mennesker. Ifølge avisen Folha de S. Paulo viser en undersøkelse som ble foretatt i Brasil, at antall «selvmord blant unge har steget med 26 prosent». Tenk for eksempel på tilfellet med Walter *, en ung mann i São Paulo. Han var foreldreløs og hadde ikke noe hjem, ikke noe privatliv og ikke noen venner han kunne stole på. For å gjøre slutt på elendigheten bestemte Walter seg for å hoppe ut fra en bro.
Edna, som var alenemor, hadde allerede to barn da hun traff en annen mann. Etter bare en måned flyttet de sammen og bodde i huset til moren hans. Moren drev med spiritisme og var alkoholiker. Edna fikk et barn til, begynte å drikke for mye og ble så deprimert at hun forsøkte å begå selvmord. Til slutt mistet hun foreldreansvaret for barna sine.
Hva med eldre mennesker? Maria var alltid i godt humør og snakkesalig. Men etter hvert som hun ble eldre, begynte hun å bli redd for at hun skulle gjøre feil i sitt arbeid som sykepleier. Det gjorde henne deprimert. Etter at hun hadde prøvd å kurere seg selv, gikk hun til legen, og den behandlingen hun fikk, syntes å hjelpe. Men da hun mistet jobben i en alder av 57 år, vendte depresjonen tilbake i en slik grad at hun syntes at alt var håpløst. Maria begynte å tenke på å begå selvmord.
«Omkring ti prosent av dem som er deprimerte, prøver å begå selvmord,» sier professor José Alberto Del Porto ved São Paulo universitet. «Det er kanskje vanskelig å tro, men det er et sørgelig faktum, at det er flere som dør som følge av at de begår selvmord, enn som følge av at de blir myrdet,» sier den amerikanske helsedirektøren, dr. David Satcher.
Noen ganger er et selvmordsforsøk i virkeligheten et rop om hjelp. Og familiemedlemmer og venner ønsker så absolutt å gjøre det riktige for den som har gitt opp håpet. Du vil naturligvis ikke kunne hjelpe vedkommende ved å si: «Slutt med å synes synd på deg selv.» «Det er mange som har det mye verre enn deg.» «Vi har alle en dårlig dag fra tid til annen.» Hvorfor ikke heller være en virkelig venn og en god tilhører? Prøv å hjelpe den som er fortvilt, til å forstå at livet er verdt å leve.
Den franske forfatteren Voltaire skrev: «Den som i et utslag av melankoli tar livet av seg selv i dag, ville ha ønsket å leve hvis han hadde ventet en uke.» Hvordan kan så fortvilte mennesker finne ut at livet er verdt å leve?
[Fotnote]
^ avsn. 3 Noen av navnene er forandret.
[Bilde på side 3]
Et stigende antall ungdommer og voksne begår selvmord
[Bilde på side 4]
Hvordan kan du hjelpe en som har gitt opp håpet?