«Timen er kommet!»
«Timen er kommet!»
«Hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen.» — JOHANNES 13: 1.
1. Hva er det folk snakker om i Jerusalem da påsken nærmer seg i år 33, og hvorfor?
VED sin dåp i år 29 e.v.t. begynte Jesus på den kurs som skulle føre fram til ’timen’ for hans død, oppstandelse og herliggjørelse. Nå er det vår i år 33. Det har bare gått noen uker siden den høyeste jødiske domstol, Sanhedrinet, la opp råd om å drepe Jesus. Etter at Jesus har fått høre om denne planen, sannsynligvis gjennom Nikodemus, et medlem av Sanhedrinet som har vært vennlig mot ham, har han forlatt Jerusalem og dratt inn i det landlige området på den andre siden av Jordan. Da påskehøytiden nærmer seg, er det mange fra hele landet som drar til Jerusalem, og i byen hører man mange gi uttrykk for spekulasjoner om Jesus. «Hva mener dere?» spør folk hverandre. «At han slett ikke vil komme til høytiden?» Overprestene og fariseerne har bidratt til å skape en opphisset stemning ved å gi ordre om at den som ser Jesus, skal melde fra til dem om hvor han oppholder seg. — Johannes 11: 47—57.
2. Hva gjør Maria som skaper strid, og hvordan tyder det Jesus sier til hennes forsvar, på at han har en klar forståelse av ’sin time’?
2 Den 8. nisan, seks dager før påsken, er Jesus tilbake i nærheten av Jerusalem. Han kommer til Betania — der hans kjære venner Marta, Maria og Lasarus bor — en landsby som ligger omkring tre kilometer fra Jerusalem. Det er fredag kveld, og Jesus tilbringer sabbaten der. Kvelden etter da Maria varter ham opp og bruker kostbar, velluktende olje, kommer disiplene med innvendinger. Jesus svarer: «La henne være, så hun kan følge denne skikken med henblikk på min begravelsesdag. For de fattige har dere alltid hos dere, men meg vil dere ikke alltid ha.» (Johannes 12: 1—8; Matteus 26: 6—13) Jesus vet at ’hans time er kommet da han skal gå bort fra denne verden til Faderen’. (Johannes 13: 1) Om fem dager skal han «gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Markus 10: 45) Jesus er klar over at tiden er kort, og fra nå av får dette innvirkning på alt han gjør, og alt han lærer andre. For et fint eksempel for oss, som ivrig venter på enden for denne tingenes ordning! Tenk over det som skjer i Jesu tilfelle dagen etter.
Dagen for Jesu inntog i Jerusalem
3. a) Hvordan drar Jesus inn i Jerusalem søndag den 9. nisan, og hvordan reagerer de fleste i folkemengden som strømmer til? b) Hvilket svar gir Jesus fariseerne som beklager seg over folkemengden?
3 Søndag den 9. nisan rir Jesus i triumf inn i Jerusalem. Da han nærmer seg byen — ridende på en eselfole, som en oppfyllelse av Sakarja 9: 9 — har de fleste i folkemengden som har strømmet til, bredt ut ytterkledningene sine på veien, mens andre skjærer grener av trærne og brer dem ut. «Velsignet er han som kommer som Kongen i Jehovas navn!» roper de. Noen fariseere i folkemengden vil at Jesus skal refse disiplene sine. Men Jesus svarer: «Jeg sier dere: Hvis disse tidde, ville steinene rope.» — Lukas 19: 38—40; Matteus 21: 6—9.
4. Hvorfor kommer Jerusalem i bevegelse da Jesus drar inn i byen?
4 Bare noen uker tidligere har mange i folkemengden vært vitne til at Jesus har oppreist Lasarus. Nå forteller de om dette miraklet til andre. Så da Jesus drar inn i Jerusalem, kommer hele byen i bevegelse. «Hvem er dette?» spør folk. Og folkeskarene sier stadig: «Dette er profeten Jesus, fra Nasaret i Galilea!» Da fariseerne ser hva som skjer, beklager de seg og sier: «Verden har fulgt etter ham.» — Matteus 21: 10, 11; Johannes 12: 17—19.
5. Hva skjer da Jesus drar til templet?
5 Som Jesus, den store Lærer, har for vane når han er i Jerusalem, drar han til templet for å undervise. Der kommer blinde og uføre til ham, og han helbreder dem. Da overprestene og de skriftlærde ser dette og hører guttene i templet rope: «Vi ber, frels Davids Sønn!», blir de sinte. «Hører du hva disse sier?» innvender de. «Ja,» svarer Jesus. «Har dere aldri lest dette: ’Av spedbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning’?» Mens Jesus fortsetter å undervise, betrakter han nøye det som skjer i templet. — Matteus 21: 15, 16; Markus 11: 11.
6. Hvordan er Jesu måte å gripe tingene an på annerledes enn tidligere, og hvorfor?
6 Jesus griper tingene an på en helt annen måte nå enn han gjorde seks måneder tidligere. Da kom han til Jerusalem for å overvære løvhyttehøytiden, «ikke åpenlyst, men som i det skjulte». (Johannes 7: 10) Og han traff alltid tiltak for å komme seg i sikkerhet når hans liv var i fare. Nå drar han i full åpenhet inn i den byen hvor det er blitt utstedt ordre om å gripe ham! Jesus har dessuten ikke pleid å gjøre det kjent at han er Messias. (Jesaja 42: 2; Markus 1: 40—44) Han har ikke ønsket at man høylytt skulle fortelle om ham eller komme med forvrengte meldinger fra munn til munn. Nå erklærer folkeskarene åpent at han er Konge og Frelser — Messias — og han går i rette med de religiøse lederne da de ber folk om å tie. Hvorfor denne forandringen? Fordi «timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort,» som Jesus sier dagen etter. — Johannes 12: 23.
Frimodig handling — deretter livreddende undervisning
7, 8. Hva gjør Jesus den 10. nisan i år 33 som en gjentagelse av det han gjorde i templet under påskehøytiden i år 30?
7 Da Jesus kommer til templet mandag den 10. nisan, går han til handling i forbindelse med det han har sett dagen før. Han begynner ’å kaste ut dem som selger og kjøper i templet, og han velter bordene til pengevekslerne og benkene til dem som selger duer; og han tillater ikke noen å bære et redskap gjennom templet’. Han fordømmer overtrederne, idet han sier: «Står det ikke skrevet: ’Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle nasjonene’? Men dere har gjort det til en røverhule.» — Markus 11: 15—17.
8 Det Jesus gjør, er en gjentagelse av det han gjorde tre år tidligere, da han var i templet under påskehøytiden i år 30. Denne gangen er fordømmelsen imidlertid skarpere. Kjøpmennene i templet blir nå kalt ’røvere’. (Lukas 19: 45, 46; Johannes 2: 13—16) Det er de fordi de krever altfor høye priser av dem som er nødt til å kjøpe dyr som skal brukes som ofre. Overprestene, de skriftlærde og de fremste blant folket hører om hva Jesus gjør, og prøver igjen å finne ut hvordan de kan få ham drept. Men de vet ikke hvordan de skal få ryddet ham av veien, for hele folket, som er slått av forundring over hans lære, henger ved ham for å høre ham. — Markus 11: 18; Lukas 19: 47, 48.
9. Hva lærer Jesus nå sine tilhørere i templet, og hva oppfordrer han dem til?
9 Jesus, som fortsetter å undervise i templet, erklærer: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.» Ja, Jesus vet at han bare har noen få dager igjen av sitt liv som menneske. Etter at han har fortalt om hvordan et hvetekorn må dø for å kunne bære frukt — en parallell til det at han selv skal dø og bli et middel som kan gi andre evig liv — kommer han med en oppfordring til tilhørerne, idet han sier: «Hvis noen vil tjene meg, må han følge meg, og der hvor jeg er, der skal også min tjener være. Hvis noen vil tjene meg, vil Faderen ære ham.» — Johannes 12: 23—26.
10. Hvordan ser Jesus på det å skulle lide en smertefull død?
10 Jesus, som tenker på den smertefulle død han skal lide om bare fire dager, fortsetter: «Nå er min sjel urolig, og hva skal jeg si? Far, frels meg ut av denne time.» Jesus kan imidlertid ikke unngå det som venter ham. «Men det er derfor jeg er kommet til denne time,» sier han. Ja, Jesus er enig i alt vedrørende Guds ordning. Han er fast besluttet på å la seg lede av Guds vilje i alt han gjør helt fram til sin offerdød. (Johannes 12: 27) Ved fullt ut å underordne seg under Guds vilje er han virkelig et godt eksempel for oss.
11. Hva lærer Jesus folkemengden som nettopp har hørt en røst fra himmelen?
11 Jesus, som er svært opptatt av hvordan hans Fars navn vil bli berørt av hans død, ber: «Far, herliggjør ditt navn.» Til forundring for folkemengden som er samlet i templet, kommer det en røst fra himmelen som kunngjør: «Jeg både har herliggjort det og vil herliggjøre det igjen.» Den store Lærer benytter denne anledningen til å fortelle folkemengden hvorfor røsten har lydt, hvilke følger hans død vil få, og hvorfor de trenger å vise tro. (Johannes 12: 28—36) De to siste dagene har virkelig vært begivenhetsrike dager for Jesus. Men en avgjørende dag ligger foran ham.
Dagen for fordømmelser
12. Hvordan forsøker de religiøse lederne å fange Jesus i ord den 11. nisan, og hva blir resultatet?
12 Tirsdag den 11. nisan går Jesus enda en gang inn i templet for å undervise. Noen av dem som er til stede, er fiendtlig innstilt. Overprestene og folkets eldste viser til det Jesus gjorde dagen før, og spør ham: «Med hvilken myndighet gjør du disse ting? Og hvem har gitt deg denne myndighet?» Den store Lærer overrasker dem ved sitt svar, og han forteller tre levende illustrasjoner — to om en vingård og én om en bryllupsfest — som avslører hvor onde motstanderne hans er. De religiøse lederne blir sinte på grunn av det de hører, og ønsker å gripe ham. Men de frykter for folkeskarene, som betrakter Jesus som en profet. De forsøker derfor å få ham til å si noe som de kan få ham arrestert for. De svarene Jesus kommer med, lukker munnen på dem. — Matteus 21: 23 til 22: 46.
13. Hvilket råd gir Jesus tilhørerne i forbindelse med de skriftlærde og fariseerne?
13 Ettersom de skriftlærde og fariseerne hevder at de underviser i Guds lov, gir Jesus nå sine tilhørere denne oppfordringen: «Alt det de sier dere, skal dere . . . gjøre og holde, men gjør ikke etter deres gjerninger, for de sier det, men gjør det ikke.» (Matteus 23: 1—3) For en sterk offentlig fordømmelse! Men Jesus er ikke ferdig med å fordømme dem. Det er hans siste dag i templet, og han kommer frimodig med en rekke avsløringer — den ene etter den andre, som drønnende torden.
14, 15. Hvilken skarp fordømmelse av de skriftlærde og fariseerne kommer Jesus med?
14 Seks ganger erklærer Jesus: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere!» De er hyklere fordi de, som han forklarer, stenger himlenes rike for menneskene og ikke tillater dem som er på vei inn, å gå inn. Disse hyklerne farer over hav og tørt land for å gjøre en eneste proselytt, bare for så å gjøre ham til en som er hjemfallen til evig tilintetgjørelse. De legger stor vekt på å betale tiende, men forsømmer «de viktigere ting i Loven, nemlig rett og barmhjertighet og trofasthet». Det er slik at de renser «beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og umåtehold», for de skjuler sin urenhet og sin råttenskap bak en ytre fromhet. De er dessuten ivrige etter å bygge graver for profetene og utsmykke dem for å henlede oppmerksomheten på sine egne gode gjerninger, til tross for at de «er sønner av dem som myrdet profetene». — Matteus 23: 13—15, 23—31.
15 Jesus fordømmer sine motstanderes mangel på åndelige verdier da han sier: «Ve dere, blinde veiledere.» De er moralsk blinde, for de legger større vekt på templets gull enn på den åndelige verdi som dette stedet for tilbedelse har. Jesus fortsetter sin fordømmelse og kommer nå med sin skarpeste uttalelse. «Slanger, hoggormyngel,» sier han, «hvordan skal dere kunne flykte fra Gehennas dom?» Ja, Jesus forteller dem at fordi de har fulgt en ond kurs, skal de bli tilintetgjort for bestandig. (Matteus 23: 16—22, 33) Måtte vi i likhet med Jesus vise mot når vi kunngjør budskapet om Riket, også når dette innebærer at falsk religion blir avslørt.
16. Hvilken viktig profeti kommer Jesus med mens han sitter på Oljeberget?
16 Jesus forlater nå templet. Idet sollyset svinner om ettermiddagen, går han og hans apostler opp på Oljeberget. Mens Jesus sitter der, kommer han med profetien om templets ødeleggelse og tegnet på hans nærvær og på «avslutningen på tingenes ordning». Betydningen av disse profetiske uttalelsene strekker seg helt inn i vår tid. Samme kveld sier Jesus dessuten til disiplene: «Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen skal bli overgitt til å bli pælfestet.» — Matteus 24: 1—14; 26: 1, 2.
Jesus ’elsker sine egne inntil enden’
17. a) Hva gir Jesus de tolv en leksjon i under påskefeiringen den 14. nisan? b) Hvilken høytid innstifter Jesus etter å ha sendt Judas Iskariot bort?
17 De to neste dagene — den 12. og den 13. nisan — viser Jesus seg ikke i templet. De religiøse lederne søker å få ham drept, og han vil ikke at noe skal komme i veien for påskefeiringen sammen med apostlene. Ved solnedgang torsdag begynner den 14. nisan — den siste dagen av Jesu liv som menneske på jorden. Den kvelden er Jesus og hans apostler sammen i et hus i Jerusalem hvor alt er gjort klart til påskefeiringen. Mens de feirer påske sammen, gir Jesus de tolv en fin leksjon i ydmykhet ved å vaske føttene deres. Etter at han har sendt bort Judas Iskariot, som har sagt seg villig til å forråde sin Herre for 30 sølvpenger — prisen på en slave, ifølge Moseloven — innstifter han høytiden til minne om sin død. — 2. Mosebok 21: 32; Matteus 26: 14, 15, 26—29; Johannes 13: 2—30.
18. Hva mer lærer Jesus kjærlig sine elleve trofaste apostler, og hvordan forbereder han dem på at han snart skal forlate dem?
18 Etter at minnehøytiden er blitt innstiftet, kaster apostlene seg ut i en heftig diskusjon om hvem av dem som er den største. Jesus irettesetter dem ikke, men lærer dem tålmodig om verdien av å tjene andre. Han setter pris på at de har holdt ut sammen med ham under hans prøvelser, og inngår en personlig pakt med dem om et rike. (Lukas 22: 24—30) Han gir dem dessuten et bud som går ut på at de skal elske hverandre slik som han har elsket dem. (Johannes 13: 34) Mens Jesus fortsatt er i dette huset, forbereder han kjærlig apostlene på at han snart skal forlate dem. Han forsikrer dem om sitt vennskap, oppmuntrer dem til å vise tro og lover dem hjelp i form av den hellige ånd. (Johannes 14: 1—17; 15: 15) Før han forlater huset, retter han denne anmodningen til sin Far: «Timen er kommet; herliggjør din sønn, for at din sønn kan herliggjøre deg.» Ja, Jesus har forberedt apostlene på at han skal forlate dem, og det kan virkelig sies at han ’elsker sine egne inntil enden’. — Johannes 13: 1; 17: 1.
19. Hvilken følelsesmessig påkjenning erfarer Jesus i Getsemane?
19 Det er muligens en stund etter midnatt at Jesus og hans elleve trofaste apostler kommer til Getsemane. Jesus har ofte vandret i denne hagen sammen med apostlene. (Johannes 18: 1, 2) Om bare noen timer skal han dø som om han var en foraktet forbryter. Han vet hva som forestår, og frykter at det vil føre skam over hans Far, og den følelsesmessige påkjenningen er så sterk at mens hans ber, blir svetten hans til bloddråper som faller til jorden. (Lukas 22: 41—44) «Timen er kommet!» sier Jesus til apostlene. «Se, han som forråder meg, har kommet nær.» Mens han ennå taler, nærmer Judas Iskariot seg, fulgt av en stor folkemengde som bærer fakler og lamper og våpen. De er kommet for å arrestere Jesus. Han setter seg ikke til motverge. Han forklarer: «Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, de som sier at det må skje på denne måten?» — Markus 14: 41—43; Matteus 26: 48—54.
Menneskesønnen herliggjort!
20. a) Hvilken grusom behandling blir Jesus utsatt for etter at han er blitt arrestert? b) Hvorfor roper Jesus: «Det er fullbyrdet!» umiddelbart før han dør?
20 Etter at Jesus er blitt arrestert, blir han anklaget av falske vitner, erklært skyldig av fordomsfulle dommere, dømt til døden av Pontius Pilatus, spottet av prester og pøbelflokker og latterliggjort og torturert av soldater. (Markus 14: 53—65; 15: 1, 15; Johannes 19: 1—3) Ved middagstid fredag blir han naglet til en torturpæl og påført ulidelige smerter da kroppsvekten gjør at det river i naglesårene i hendene og føttene. (Johannes 19: 17, 18) Omkring klokken tre om ettermiddagen roper Jesus med høy røst: «Det er fullbyrdet!» Ja, han har fullført alt det han kom til jorden for å gjøre. Idet han overgir sin ånd til Jehova Gud, bøyer han hodet og dør. (Johannes 19: 28, 30; Matteus 27: 45, 46; Lukas 23: 46) På den tredje dagen etter dette oppreiser Jehova sin Sønn. (Markus 16: 1—6) Førti dager etter sin oppstandelse stiger Jesus opp til himmelen og blir herliggjort. — Johannes 17: 5; Apostlenes gjerninger 1: 3, 9—12; Filipperne 2: 8—11.
21. Hvordan kan vi etterligne Jesus?
21 Hvordan kan vi ’følge nøye i Jesu fotspor’? (1. Peter 2: 21) La oss i likhet med ham anstrenge oss kraftig i det arbeid som består i å forkynne om Riket og gjøre disipler, og være frimodige og modige når vi kunngjør Guds ord. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 4: 29—31; Filipperne 1: 14) La oss aldri glemme hvor på tidens strøm vi befinner oss, eller unnlate å oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. (Markus 13: 28—33; Hebreerne 10: 24, 25) Måtte vi la Jehova Guds vilje og bevisstheten om at vi lever i «endens tid», lede oss i alt vi gjør. — Daniel 12: 4.
Hva svarer du?
• Hvilken innvirkning hadde det at Jesus visste at han snart skulle dø, på hans avsluttende tjeneste i templet i Jerusalem?
• Hva er det som viser at Jesus ’elsket sine egne inntil enden’?
• Hva forteller det som skjedde de siste timene av Jesu liv, om Jesus?
• Hvordan kan vi etterligne Jesus Kristus i vår tjeneste?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 18]
Jesus ’elsket dem inntil enden’