Vern om ditt navn

EN MANN som tegner vakre bygninger, skaper seg et navn som en dyktig arkitekt. En ung kvinne som utmerker seg under studiene, blir kjent som en fremragende student. Selv en person som ikke gjør noe som helst, kan skape seg et navn, for han kan bli kjent som en dovenpels. Bibelen understreker verdien av å skape seg et godt navn. Den sier: «Et godt navn er mer ønskverdig enn stor rikdom, et godt omdømme mer enn sølv og gull.» — Ordspråkene 22: 1, An American Translation.

Et godt navn opparbeider man seg ved mange små handlinger over tid. Men alt som skal til for å ødelegge det, er én dåraktig handling. Et enkelt tilfelle av seksuell umoral, for eksempel, kan skitne til et godt omdømme. I kapittel 6 i den bibelske boken Ordspråkene advarer kong Salomo i det gamle Israel mot holdninger og handlinger som kan ødelegge både vårt omdømme og vårt forhold til Jehova Gud. Blant disse er tankeløse løfter, latskap, falskhet og seksuell umoral — kort sagt ting som Jehova hater. Ved å følge denne veiledningen kan vi verne om vårt gode navn og rykte.

Fri deg fra ufornuftige løfter

Ordspråkene, kapittel 6, begynner med ordene: «Min sønn, hvis du har stilt sikkerhet for din neste, hvis du har gitt ditt håndslag endog til den fremmede, hvis du er blitt bundet som i en snare av din munns ord, hvis du er blitt fanget av din munns ord, gjør da dette, min sønn, og fri deg, for du er kommet i din nestes hånd: Gå, ydmyk deg og storm inn på din neste med pågåenhet.» — Ordspråkene 6: 1—3.

Dette ordspråket advarer oss mot å bli trukket inn i andres, spesielt fremmedes, forretningssaker. Israelittene skulle riktignok ’understøtte sin bror som var blitt fattig og økonomisk sett stod svakt’. (3. Mosebok 25: 35—38) Men noen foretaksomme israelitter satte i gang dristige forretningsforetak og fikk økonomisk støtte ved å overtale andre til å ’stille sikkerhet’ for seg, slik at de gjorde dem ansvarlige for gjelden. Det kan oppstå lignende situasjoner i dag. Finansinstitusjoner kan for eksempel kreve at en låntaker skal ha en kausjonist, før de innvilger et lån som de anser som risikabelt. Det ville være uklokt om vi forhastet påtok oss en slik forpliktelse av hensyn til andre. Ja, det kunne fange oss i en økonomisk felle og til og med gi oss et dårlig navn hos banker og andre kreditorer.

Hva om vi skulle befinne oss i den kinkige situasjon at vi har gjort noe som til å begynne  med virket fornuftig, men som ved nærmere undersøkelse framstår som dårskap? Vi blir rådd til å svelge stoltheten og ’storme inn på vår neste med pågåenhet’ — med stadige anmodninger. Vi må gjøre alt som står i vår makt, for å ordne opp i forholdene. Et oppslagsverk sier det slik: «La ikke noe være uprøvd inntil du har kommet til enighet med din motpart og har inngått forlik i saken, slik at dine økonomiske forpliktelser ikke skal gå ut over deg og dine.» Og dette bør gjøres med det samme, for kongen tilføyer: «Gi ikke dine øyne noen søvn eller dine strålende øyne noen slumring. Fri deg som en gasell fra hånden og som en fugl fra fuglefangerens hånd.» (Ordspråkene 6: 4, 5) Det er bedre å trekke seg fra en uklok forpliktelse når det er mulig, enn å bli fanget i en felle av den.

Vær flittig som mauren

«Gå til mauren, du late; se dens veier og bli vis,» formaner Salomo. Hvilken visdom kan vi tilegne oss ved å iaktta en liten maur? Kongen svarer: «Selv om den ikke har noen befalingsmann, oppsynsmann eller hersker, sørger den om sommeren for sin føde; den har i høsttiden samlet sine matforråd.» — Ordspråkene 6: 6—8.

Maur er glimrende organisert og samarbeider bemerkelsesverdig godt. De samler instinktivt matforråd med tanke på framtiden. De har ingen «befalingsmann, oppsynsmann eller hersker». Det finnes riktignok en dronningmaur, men hun er dronning bare i den forstand at hun legger egg og er koloniens mor. Hun gir ingen befalinger. Selv uten en formann til å drive seg eller en inspektør til å føre tilsyn fortsetter maurene utrettelig med sitt arbeid.

Burde ikke vi også være flittige, slik mauren er det? Det er godt for oss å anstrenge oss og prøve å gjøre framskritt i vårt arbeid, enten vi blir overvåket eller ikke. Ja, på skolen, på arbeidsplassen og i vår åndelige virksomhet bør vi gjøre vårt beste. Akkurat som mauren har nytte av sin flittighet, ønsker Gud at vi skal ’se det som godt er, til gjengjeld for alt vårt harde arbeid’. (Forkynneren 3: 13, 22; 5: 18) Lønnen for hardt arbeid er en ren samvittighet og personlig tilfredshet. — Forkynneren 5: 12.

Ved hjelp av to retoriske spørsmål prøver Salomo å vekke den late opp av hans makelighet: «Hvor lenge, du late, skal du bli liggende? Når skal du stå opp av din søvn?» Kongen aper etter den lates uttalelser og tilføyer: «Sove litt til, slumre litt til, ligge litt til med foldede hender — og din fattigdom skal visselig komme som en omstreifer og din armod som en væpnet mann.» (Ordspråkene 6: 9—11) Mens den late ligger på ryggen, innhenter fattigdommen ham like raskt som en omstreifende røver, og knappheten angriper ham som en væpnet mann. Åkrene til en dovenpels blir raskt fulle av nesler og annet ugress. (Ordspråkene 24: 30, 31) Hans forretningsforetak ender med tap før han får sukk for seg. Hvor lenge vil en arbeidsgiver tolerere en lathans? Og kan en elev som er for lat til å lese lekser, regne med å gjøre det bra på skolen?

Vær ærlig

Salomo beskriver nå en annen type oppførsel som ødelegger en persons omdømme i samfunnet og hans forhold til Gud. Han sier: «Et udugelig menneske, en mann som gjør det som er skadelig, går omkring og fører uredelig tale, blunker med øyet, gjør tegn med foten, gir antydninger med fingrene. Forderv er i hans hjerte. Han finner hele tiden på noe ondt. Han volder stadig stridigheter.» — Ordspråkene 6: 12—14.

 Dette er en beskrivelse av en bedrager. En løgner prøver vanligvis å dekke over sin usannferdighet. Hvordan? Ikke bare ved «uredelig tale», men også ved sitt kroppsspråk. En bibelkommentator påpeker: «Gester, toneleie og også ansiktsuttrykk er veloverveide metoder for å gjennomføre et bedrag. Bak en oppriktig fasade lurer et fordervet sinn og et stridbart gemytt.» Et slikt udugelig menneske pønsker ut onde planer og volder stadig vekk stridigheter. Hvordan vil det gå med ham?

«Derfor skal ulykken plutselig komme over ham,» svarer Israels konge. «På et øyeblikk skal han bli knust, og det vil ikke være noen legedom.» (Ordspråkene 6: 15) Når løgneren blir avslørt, blir hans rykte straks ødelagt. Hvem vil stole på ham igjen? Han får virkelig et sørgelig endelikt, for «alle løgnerne» blir nevnt blant dem som lider evig død. (Åpenbaringen 21: 8) La oss for all del «oppføre oss ærlig i alle ting». — Hebreerne 13: 18.

Hat det Jehova hater

Å hate det onde er noe som i høy grad avskrekker oss fra å begå handlinger som ødelegger vårt gode navn og rykte. Skulle vi ikke da ha god grunn til å framelske avsky for det som er ondt? Men nøyaktig hva er det vi må hate? Salomo sier: «Det er seks ting som Jehova hater, ja, sju er vederstyggeligheter for hans sjel: overlegne øyne, en falsk tunge og hender som utgyter uskyldig blod, et hjerte som finner på skadelige planer, føtter som løper i hast til det onde, et falskt vitne som slynger ut løgner, og den som volder stridigheter blant brødre.» — Ordspråkene 6: 16—19.

De sju kategoriene som er tatt med i dette ordspråket, er grunnleggende og dekker praktisk talt alle typer av overtredelser. «Overlegne øyne» og «et hjerte som finner på skadelige planer», har å gjøre med synder som begås i tankene. «En falsk tunge» og «et falskt vitne som slynger ut løgner», står for syndige ord. «Hender som utgyter uskyldig blod», og «føtter som løper i hast til det onde», sikter til onde gjerninger. Og særlig gjenstand for Jehovas hat er den som finner glede i å vekke strid blant mennesker som ellers ville ha bodd sammen i fred. Det at antallet økes fra seks til sju, antyder at dette ikke er ment som en fullstendig liste, ettersom mennesker stadig finner på nye onde gjerninger.

Vi trenger virkelig å lære oss å føle vemmelse for det Gud hater. Vi må for eksempel sky «overlegne øyne» eller enhver annen form for stolthet. Og vi må avgjort ta avstand fra skadelig sladder, for slikt prat kan lett forårsake «stridigheter blant brødre». Hvis vi bringer videre negativt snakk, uberettiget kritikk eller løgner, er det nok så at vi ikke «utgyter uskyldig blod», men det er stor fare for at vi kan ødelegge en annens gode navn og rykte.

«Begjær ikke hennes skjønnhet»

Salomo begynner den neste delen av sin veiledning med å si: «Hold, min sønn, din fars bud, og forlat ikke din mors lov. Knytt dem bestandig til ditt hjerte; bind dem om din hals.» Hvorfor det? «Når du vandrer omkring, skal den lede deg; når du legger deg, skal den holde vakt over deg; og når du har våknet, skal den selv ta seg av deg.» — Ordspråkene 6: 20—22.

Kan en kristen oppdragelse virkelig beskytte oss mot å bli fanget i umoralens snare? Ja, det kan den. Vi får denne forsikringen: «Budet er en lampe, og loven er et lys, og tuktens irettesettelser er livets vei — for å vokte deg mot den dårlige kvinne, mot den fremmede kvinnes glatte tunge.» (Ordspråkene 6: 23, 24) Når vi husker veiledningen i Guds Ord og bruker den som en ’lampe for vår fot og et lys for vår sti’, kan vi  motstå de glatte overtalelseskunstene til en dårlig kvinne, eller en dårlig mann for den saks skyld. — Salme 119: 105.

«Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte, og måtte hun ikke fange deg med sine strålende øyne,» formaner den vise kongen. Hva er begrunnelsen? «For på grunn av en prostituert kvinne har en bare til et rundt brød; men en annen manns hustru jager etter en dyrebar sjel.» — Ordspråkene 6: 25, 26.

Omtaler Salomo her en utro hustru som en prostituert? Muligens. Men det kan også være at han skiller mellom følgene av å drive utukt med en prostituert og følgene av å begå ekteskapsbrudd med en annen manns hustru. Den som har seksuell omgang med en prostituert, kan bli sittende igjen med bare «et rundt brød», det vil si synke ned i den dypeste fattigdom. Han kan til og med pådra seg smertefulle og svekkende seksuelt overførte sykdommer, deriblant den dødelige sykdommen aids. Men under Loven var det slik at den som hadde seksuell omgang med en annens ektefelle, løp en mer umiddelbar risiko. En utro hustru brakte sin ulovlige partners ’dyrebare sjel’ i fare. «Det siktes til mer enn det at livet blir forkortet på grunn av utsvevelser,» sier et oppslagsverk. «Synderen kan idømmes dødsstraff.» (3. Mosebok 20: 10; 5. Mosebok 22: 22) Uansett hvor vakker en slik kvinne måtte være, bør man ikke i noe tilfelle begjære henne.

’Rak ikke sammen ild i din favn’

For ytterligere å understreke farene ved å begå ekteskapsbrudd spør Salomo: «Kan en mann rake sammen ild i sin favn uten at hans klær blir brent? Eller kan en mann gå på glødende kull uten at hans føtter blir svidd?» Som forklaring på denne illustrasjonen sier han: «Slik går det med den som har omgang med sin nestes hustru; ingen som rører henne, vil kunne slippe straff.» (Ordspråkene 6: 27—29) En slik synder vil avgjort bli straffet.

«Folk forakter ikke en tyv for at han stjeler for å fylle sin sjel når han er sulten», blir vi minnet om. Men likevel, «når han blir grepet, skal han godtgjøre det med sju ganger så mye; alle verdisakene i sitt hus skal han gi». (Ordspråkene 6: 30, 31) I det gamle Israel måtte en tyv betale selv om det medførte at han måtte gi fra seg alt han hadde. * Hvor mye mer straffskyldig er ikke da en ekteskapsbryter, som ikke har noen unnskyldning for det han har gjort!

«Den som begår ekteskapsbrudd med en kvinne, mangler hjerte,» sier Salomo. En mann som mangler hjerte, er uten god dømmekraft, ettersom han «ødelegger sin egen sjel». (Ordspråkene 6: 32) Utvendig virker han kanskje som en aktverdig person, men hans indre menneske har alvorlige mangler.

Det er mer å si om de frukter en ekteskapsbryter høster. «Plage og vanære vil han finne, og hans skam vil ikke bli utslettet. For en sunn og sterk manns voldsomme harme er nidkjærhet, og han kommer ikke til å vise medynk på hevnens dag. Han kommer ikke til å ta hensyn til noen som helst løsepenge, og han kommer ikke til å vise villighet, hvor stor du enn gjør gaven.» — Ordspråkene 6: 33—35.

En tyv kan erstatte det han har stjålet, men en ekteskapsbryter kan ikke gjøre opp for seg. Hvilket vederlag kan han gi en rasende ektemann? Uansett hvor mye overtrederen ber for seg, får han ingen medfølelse. Han kan ikke treffe noen tiltak som oppveier hans synd. Den skam og vanære som er ført over hans eget navn, forsvinner ikke. Og det er dessuten umulig for ham å kjøpe seg fri fra den straffen han fortjener.

Hvor fornuftig er det ikke å holde seg unna ekteskapsbrudd og andre handlinger og holdninger som ødelegger vårt gode navn og rykte og kan komme til å bringe vanære over Gud! La oss derfor vokte oss for å avgi ufornuftige løfter. Måtte flid og sannferdighet pryde vårt omdømme. Og la oss bestrebe oss på å hate det Jehova hater, og gå inn for å vinne oss et godt navn hos ham og vår neste.

[Fotnote]

[Bilde på side 25]

Vær forsiktig med å kausjonere for et lån

[Bilde på side 26]

Vær flittig som mauren

[Bilde på side 27]

Ta avstand fra skadelig sladder