Bibellesning — utbytterikt og glederikt

«Du skal dag og natt lese i den.» — JOSVA 1: 8.

1. Hva er noen fordeler ved lesning generelt og bibellesning spesielt?

DET er givende å lese god litteratur. Den franske politiske filosofen Montesquieu (Charles-Louis de Secondat) skrev: «For meg har studium alltid vært det mest effektive botemiddel mot livstretthet. Jeg har aldri hatt noen bekymringer som ikke en times lesning har kunnet fordrive.» Dette er i høyeste grad sant når det gjelder bibellesning. Salmisten sa under inspirasjon: «Jehovas lov er fullkommen, den gir sjelen ny styrke. Jehovas påminnelser er pålitelige, de gjør den uerfarne vis. Jehovas befalinger er rette, de får hjertet til å fryde seg.» — Salme 19: 7, 8.

2. Hvorfor har Jehova bevart Bibelen ned gjennom tidene, og hva venter han at hans folk skal gjøre med den?

² Som Bibelens Forfatter har Jehova Gud bevart Bibelen gjennom århundrer med voldsom motstand fra både religiøse og verdslige fiender. Ettersom det er hans vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten», har han sørget for å gjøre sitt Ord tilgjengelig for hele menneskeheten. (1. Timoteus 2: 4) Det blir anslått at man kan nå omkring 80 prosent av jordens befolkning ved å bruke 100 språk. Hele Bibelen er tilgjengelig på 370 språk, og deler av den kan leses på ytterligere 1860 språk og dialekter. Jehova ønsker at hans folk skal lese hans Ord. Når de vier hans Ord oppmerksomhet, ja leser det daglig, blir de velsignet av ham. — Salme 1: 1, 2.

Bibellesning er et krav til tilsynsmenn

3, 4. Hva krevde Jehova av Israels konger, og hvilke grunner til dette kravet har også betydning for kristne eldste i dag?

³ Med tanke på den tiden da nasjonen Israel ville komme til å ha en menneskelig konge, sa Jehova: «Det skal skje, når han inntar sin plass på sitt kongedømmes trone, at han i en bok skal skrive en avskrift for seg selv av denne loven, etter den som er i prestenes, levittenes, varetekt. Og den skal forbli hos ham, og han skal lese i den alle sine levedager, for at han kan lære å frykte Jehova sin Gud, så han holder alle denne lovens ord og disse forordningene ved å gjøre etter dem; for at hans hjerte ikke skal opphøye seg over hans brødre, og for at han ikke skal vike av fra budet, verken til høyre eller til venstre.» — 5. Mosebok 17: 18—20.

⁴ Legg merke til grunnene til at Jehova krevde at enhver framtidig konge i Israel skulle lese i boken med den guddommelige lov hver dag: (1) «for at han kan lære å frykte Jehova sin Gud, så han holder alle denne lovens ord og disse forordningene ved å gjøre etter dem»; (2) «for at hans hjerte ikke skal opphøye seg over hans brødre»; (3) «for at han ikke skal vike av fra budet, verken til høyre eller til venstre». Er det ikke også nødvendig for kristne tilsynsmenn i dag å frykte Jehova, adlyde hans lover,  la være å opphøye seg over sine brødre og unngå å vike av fra Jehovas bud? Daglig bibellesning er så visst ikke mindre viktig for dem enn det var for Israels konger.

5. Hva skrev det styrende råd for en tid siden til medlemmene av utvalgene ved avdelingskontorene om bibellesning, og hvorfor bør alle kristne eldste følge slik veiledning?

⁵ Kristne eldste i dag har en svært travel timeplan, noe som gjør det til en utfordring å lese i Bibelen hver dag. Medlemmene av Jehovas vitners styrende råd og medlemmene av utvalgene ved avdelingskontorene er alle sammen svært travle menn. Men i et brev som det styrende råd for en tid siden sendte til utvalgene ved avdelingskontorene, ble det ikke desto mindre lagt vekt på behovet for daglig bibellesning og gode studievaner. Som brevet påpekte, øker dette vår kjærlighet til Jehova og til sannheten, og det «hjelper oss til å bevare vår tro, glede og utholdenhet helt til enden». Alle eldste i Jehovas vitners menigheter føler dette behovet. Daglig bibellesning hjelper dem til å «handle med visdom». (Josva 1: 7, 8) Særlig for dem er bibellesning «nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet». — 2. Timoteus 3: 16.

En nødvendighet for unge og gamle

6. Hvorfor leste Josva høyt alle ordene i Jehovas lov foran en forsamling som bestod av Israels stammer og fastboende utlendinger?

⁶ I gammel tid fantes det ingen eksemplarer av Skriftene som var tilgjengelige for personlig bruk. Derfor ble det lest høyt fra Skriftene for forsamlede skarer. Etter at Jehova hadde gitt Josva seier over byen Ai, samlet Josva Israels stammer foran Ebal-fjellet og Garisim-fjellet. Beretningen sier videre: «Han [leste] høyt alle ordene i loven, velsignelsen og forbannelsen, i samsvar med alt som står skrevet i lovboken. Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste opp foran hele Israels menighet, med kvinnene og de små barna og de fastboende utlendingene som vandret midt iblant dem.» (Josva 8: 34, 35) Både unge og gamle og både innfødte israelitter og fastboende utlendinger trengte billedlig talt å få preget inn i sitt hjerte og sinn hvilken oppførsel som ville føre til Jehovas velsignelse, og hvilken som ville føre til hans mishag. Regelmessig bibellesning vil utvilsomt være til hjelp for oss i den forbindelse.

7, 8. a) Hvem i dag er som «de fastboende utlendingene», og hvorfor trenger de å lese i Bibelen hver dag? b) På hvilke måter kan ’små barn’ blant Jehovas folk følge Jesu eksempel?

⁷ Flere millioner av Jehovas tjenere i dag er i åndelig forstand som «de fastboende utlendingene». De levde en gang i samsvar med verdens normer, men nå har de foretatt forandringer i livet sitt. (Efeserne 4: 22—24; Kolosserne 3: 7, 8) De må stadig minne seg selv om Jehovas normer for godt og ondt. (Amos 5: 14, 15) Det at de daglig leser i Guds Ord, hjelper dem til å gjøre dette. — Hebreerne 4: 12; Jakob 1: 25.

⁸ Blant Jehovas folk finnes det også mange ’små barn’, som har fått lære om Jehovas normer av foreldrene sine, men som må overbevise seg selv om at hans vilje er rett. (Romerne 12: 1, 2) Hvordan kan de gjøre det? Til prestene og de eldste i Israel ble det sagt: «Du [skal] lese  denne loven framfor hele Israel, i deres påhør. Kall folket sammen, mennene og kvinnene og de små barna og din fastboende utlending som er innenfor dine porter, så de kan lytte, og så de kan lære, ettersom de må frykte Jehova deres Gud og være nøye med å følge alle ordene i denne loven. Og deres sønner, som ikke har kjent den, skal lytte, og de må lære å frykte Jehova deres Gud.» (5. Mosebok 31: 11—13) Jesus, som levde under Loven, viste allerede som tolvåring at han var svært interessert i å forstå sin Fars lover. (Lukas 2: 41—49) Senere pleide han å lytte til og delta i skriftlesning i synagogen. (Lukas 4: 16; Apostlenes gjerninger 15: 21) De unge i dag bør følge Jesu eksempel ved å lese i Guds Ord hver dag og regelmessig være til stede på møter der Bibelen blir lest og studert.

Bibellesning må prioriteres

9. a) Hvorfor må vi være selektive i vårt valg av lesestoff? b) Hva sa dette bladets grunnlegger og første redaktør om hjelpemidler til bibelstudium?

⁹ Den vise kong Salomo skrev: «La deg advare: På framstillingen av mange bøker er det ingen ende, og det å hengi seg mye til dem er trettende for kjødet.» (Forkynneren 12: 12) Vi kan tilføye at lesning av mange bøker som blir utgitt i dag, ikke bare er trettende for kjødet, men rett og slett farlig for sinnet. Det er derfor viktig å være selektiv. I tillegg til å lese de bibelske publikasjonene våre må vi lese selve Bibelen. Dette bladets grunnlegger og første redaktør skrev: «Glem aldri at Bibelen er vår Norm, og at hvor gudgitte våre hjelpemidler enn måtte være, er de ’hjelpemidler’ og ikke erstatninger for Bibelen.» * Samtidig som vi ikke forsømmer bibelske publikasjoner, må vi altså lese selve Bibelen.

10. Hvordan har «den tro og kloke slave» understreket viktigheten av å lese i Bibelen?

¹⁰ Fordi «den tro og kloke slave» er klar over dette behovet, har bibellesning i mange år vært en del av programmet for den teokratiske tjenesteskolen  i hver menighet. (Matteus 24: 45) Det nåværende programmet for bibellesning dekker hele Bibelen på omkring sju år. Det er nyttig for alle, men særlig for nye som aldri har lest igjennom hele Bibelen. Elever ved misjonærskolen Gilead, elever ved tjenesteopplæringsskolen og nye medlemmer av Betel-familien blir pålagt å lese hele Bibelen i løpet av ett år. Uansett hvilken plan man følger, som enkeltperson eller som familie, er det nødvendig å prioritere bibellesningen hvis man ikke skal komme på etterskudd.

Hva viser dine lesevaner?

11. Hvorfor bør vi nære oss av Jehovas uttalelser hver dag, og hvordan kan vi gjøre det?

¹¹ Hvis du har problemer med å holde deg til en bestemt plan for bibellesning, kan det være på sin plass at du spør deg selv: «Hvilken innvirkning har mine lesevaner eller TV-vaner på min evne til å lese i Jehovas Ord?» Husk hva Moses skrev — og Jesus gjentok — nemlig at «mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas munn». (Matteus 4: 4; 5. Mosebok 8: 3) Akkurat som vi trenger å spise brød eller annen mat hver dag for å ta vare på kroppen vår, må vi ta til oss Jehovas tanker hver dag for å bevare vår åndelighet. Vi kan få tilgang til hans tanker hver dag ved å lese i Bibelen.

12, 13. a) Hvordan illustrerer apostelen Peter den lengsel vi bør ha etter Guds Ord? b) Hvordan bruker Paulus illustrasjonen med melk på en annen måte enn Peter?

¹² Hvis vi ser på Bibelen, «ikke som menneskers ord, men slik som [den] i sannhet er, som Guds ord», blir vi dratt til den akkurat som et spedbarn lengter etter morens melk. (1. Tessaloniker 2: 13) Apostelen Peter brukte denne sammenligningen da han skrev: «Framelsk som nyfødte spedbarn en lengsel etter den uforfalskede melk som hører ordet til, for at dere ved den kan vokse til frelse, så sant dere har smakt at Herren er god.» (1. Peter 2: 2, 3) Hvis vi av egen erfaring virkelig har smakt at «Herren er god», vil vi utvikle en lengsel etter å lese i Bibelen.

¹³ Det er verdt å merke seg at Peter i dette skriftstedet bruker sammenligningen med melk på en annen måte enn apostelen Paulus. Et nyfødt spedbarn får dekket hele sitt næringsbehov gjennom morsmelk. Peters illustrasjon viser at Guds Ord inneholder alt vi trenger for å kunne «vokse til frelse». Paulus bruker på den annen side behovet for melk for å illustrere hvordan enkelte som hevder at de er åndelig modne, har dårlige spisevaner. I brevet til hebreerne skrev han: «Enda dere i betraktning av tiden virkelig burde være lærere, trenger dere igjen at noen fra begynnelsen av lærer dere de elementære ting i Guds hellige utsagn; og dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. For enhver som tar til seg melk, er ukjent med rettferdsordet, for han er et spedbarn. Men fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruk har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett.» (Hebreerne 5: 12—14) Grundig bibellesning bidrar i høy grad til å skjerpe våre oppfatningsevner og stimulere vår appetitt på åndelig føde.

Hvordan vi bør lese Bibelen

14, 15. a) Hvilket privilegium tilbyr Bibelens Forfatter oss? b) Hvordan kan vi dra nytte av guddommelig visdom? (Nevn eksempler.)

¹⁴ Den mest utbytterike bibellesning begynner, ikke med lesning, men med bønn. Å kunne be er et enestående privilegium. Det er som om du skulle begynne gjennomgåelsen av en bok om et dypt emne ved å ringe til forfatteren for å få hjelp til å forstå det du skal til å lese. En slik framgangsmåte ville utvilsomt være svært nyttig. Bibelens Forfatter, Jehova, tilbyr deg dette privilegiet. Et medlem av det styrende råd i det første århundre skrev til sine brødre: «Hvis noen av dere mangler visdom, skal han fortsette å be Gud om den, for han gir gavmildt til alle og uten bebreidelser; og den skal bli gitt ham. Men han skal fortsette å be i  tro, uten å tvile i det hele tatt.» (Jakob 1: 5, 6) Det styrende råd i vår tid formaner oss stadig til å benytte oss av bønn i forbindelse med vår bibellesning.

¹⁵ Visdom er den praktiske anvendelse av kunnskap. Så før du åpner Bibelen, bør du be Jehova om hjelp til å forstå hvilke punkter i stoffet du trenger å anvende i ditt eget liv. Prøv å forbinde det nye du lærer, med det du vet fra før. Få det til å passe inn i «det mønster av sunne ord» som du er blitt kjent med. (2. Timoteus 1: 13) Mediter over hendelser i livet til Jehovas tjenere i fortiden, og spør deg selv om hva du ville ha gjort under lignende omstendigheter. — 1. Mosebok 39: 7—9; Daniel 3: 3—6, 16—18; Apostlenes gjerninger 4: 18—20.

16. Hvilke praktiske forslag kan hjelpe oss til å gjøre bibellesningen mer utbytterik og nyttig?

¹⁶ Pass på at du ikke leser bare for å komme igjennom et visst antall sider. Ta deg god tid. Dvel ved det du leser. Når du blir fengslet av et bestemt punkt, kan du slå opp krysshenvisningene, hvis det finnes slike i den bibelen du bruker. Hvis punktet fremdeles virker uklart, kan du notere ned at du har tenkt å foreta ytterligere undersøkelser senere. Etter hvert som du leser, er det fint å merke av skriftsteder som du særlig ønsker å huske, eller å skrive dem av. Du kan også notere personlige kommentarer og krysshenvisninger i margen. Når det gjelder skriftsteder som du tror du kan få bruk for i din forkynnelse og undervisning, kan du merke deg nøkkelordet og se etter i bibelordboken bak i bibelen din. *

Gjør bibellesningen til en glede

17. Hvorfor bør vi finne glede i å lese i Bibelen?

¹⁷ Salmisten snakket om den lykkelige mann som ’har sin lyst i Jehovas lov og leser i den med dempet stemme dag og natt’. (Salme 1: 2) Vår daglige bibellesning bør ikke være en kjedelig plikt, men en virkelig glede. Noe som bidrar til å gjøre den glederik, er at vi hele tiden har klart for oss verdien av det vi lærer. Den vise kong Salomo skrev: «Lykkelig er det menneske som har funnet visdom . . . Dens veier er liflighets veier, og alle dens stier er fred. Den er et livets tre for dem som griper den, og de som har et fast grep om den, skal prises lykkelige.» (Ordspråkene 3: 13, 17, 18) Det er virkelig anstrengelsene vel verdt å skaffe seg visdom, ettersom den bringer oss liflighet, fred, lykke og til sjuende og sist liv.

18. Hva er nødvendig i tillegg til bibellesning, og hva skal vi se på i den neste artikkelen?

¹⁸ Ja, bibellesning er både utbytterikt og glederikt. Men er dette nok? Medlemmer av kristenhetens kirkesamfunn har lest i Bibelen i hundrevis av år, men de har vist seg å være slike «som alltid lærer og likevel aldri er i stand til å komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (2. Timoteus 3: 7) Hvis bibellesning skal være fruktbart, må vi ha i tankene at den kunnskapen lesningen gir oss, er noe vi skal anvende i vårt eget liv og bruke i vår forkynnelse og undervisning. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Dette krever anstrengelser og gode metoder for studium, som også kan være tilfredsstillende og givende, slik den neste artikkelen viser.

[Fotnoter]

Repetisjonsspørsmål

• Hvilken veiledning som ble gitt til Israels konger, gjelder også tilsynsmenn i dag, og hvorfor kan vi si det?

• Hvem i dag er som «de fastboende utlendingene» og «de små barna», og hvorfor trenger de å lese i Bibelen hver dag?

• På hvilke praktiske måter har «den tro og kloke slave» hjulpet oss til å lese regelmessig i Bibelen?

• Hvordan kan bibellesning bli virkelig utbytterikt og glederikt?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 9]

Særlig de eldste trenger å lese i Bibelen hver dag

[Bilde på side 10]

Jesus pleide å delta i skriftlesning i synagogen