Bør du undersøke andre religioner?

«JEG hadde gått på kristne møter i nesten et år, og jeg likte å fortelle andre om Guds rike,» sier Miguel, som nå er et av Jehovas vitner i Sør-Amerika. «Så begynte jeg å høre på religiøse radioprogrammer og se på religiøse predikanter på TV. Jeg trodde at slike programmer ville gjøre det lettere for meg å forstå folk i andre religionssamfunn. Jeg visste at det de trodde, ikke var i samsvar med Bibelen, men jeg var nysgjerrig.»

Jorge, som bor i det samme landet, underviste ivrig andre i den sanne tilbedelse. På et tidspunkt begynte han likevel å høre på religiøse radio- og TV-programmer. «Man må vite hva andre tror,» pleide han å si. Når han ble spurt om det ikke kunne være farlig å befatte seg med falske læresetninger, svarte han gjerne: «Ingenting kan undergrave troen til en som kjenner sannheten i Bibelen.» Disse tilfellene reiser et viktig spørsmål: Er det fornuftig å høre på hva andre tror?

Kjennetegn på den sanne kristendom

Etter apostlenes død ble den sanne tilbedelse besmittet av de mange slags etterligninger av kristendommen som etter hvert oppstod. Jesus forutså at dette kom til å skje, og han viste hvordan man kunne se forskjell på falske former for kristendom og sann kristendom. Først advarte han: «Vær på vakt mot de falske profeter, som kommer til dere i saueham, men som innvendig er glupske ulver.» Så sa han: «På deres frukter skal dere kjenne dem.» (Matteus 7: 15—23) Jesu sanne etterfølgere lever etter det han lærte, og er lette å kjenne igjen på sine gode frukter. I likhet med Jesus besøker de folk for å fortelle dem om Guds rike  ut fra Bibelen. De følger Jesu eksempel og blander seg ikke opp i verdens politikk eller i sosiale stridigheter. De godtar Bibelen som Guds Ord og respekterer den som sannheten. De gjør Guds navn kjent. Og fordi de bestreber seg på å praktisere den kjærlighet som Gud lærer, deltar de ikke i krig. De behandler isteden hverandre som brødre. — Lukas 4: 43; 10: 1—9; Johannes 13: 34, 35; 17: 16, 17, 26.

Ifølge Bibelen er det mulig å «se forskjell på en rettferdig og en ond, på en som tjener Gud, og en som ikke har tjent ham». (Malaki 3: 18) De sanne tilbedere i dag er forent i tanke og gjerning, akkurat som de kristne i det første århundre var. (Efeserne 4: 4—6) Når du først har identifisert en slik gruppe av sanne kristne, hvorfor skulle du da være nysgjerrig på andres trosoppfatninger?

Vokt deg for falske lærere

Bibelen viser at selv etter at man har lært sannheten i Bibelen å kjenne, er det fare for at man kan bli besmittet åndelig sett av falske læresetninger. Apostelen Paulus advarte: «Pass på: Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens elementære ting og ikke i samsvar med Kristus.» (Kolosserne 2: 8) For en malende beskrivelse dette skriftstedet gir! Som rovdyr som vil føre deg bort og sluke deg, kan falske lærere utgjøre en reell fare.

Det er sant at Paulus merket seg hva andre trodde. En gang innledet han en tale ved å si: «Atenske menn, jeg ser at dere i alle ting synes å være mer hengitt til frykten for guddommene enn andre er. For eksempel, mens jeg gikk omkring og nøye betraktet de ting dere dyrker, fant jeg også et alter hvor det var skrevet: ’For en ukjent gud.’» (Apostlenes gjerninger 17: 22, 23) Men Paulus nærte ikke sitt sinn regelmessig med filosofiene til greske talere.

Én ting er å skaffe seg opplysninger om opprinnelsen og trosoppfatningene til falske religioner; noe ganske annet er det å ta opplysningene til seg som åndelig føde. * Jehova Gud har satt «den tro og kloke slave» til å gi undervisning som er basert på hans Ord. (Matteus 4: 4; 24: 45) Paulus skrev: «Dere kan ikke ha del i ’Jehovas bord’ og demoners bord. Eller ’egger vi Jehova til nidkjærhet’?» — 1. Korinter 10: 20—22.

Noen falske lærere kan tidligere ha vært sanne kristne, men så vendt seg bort fra det som er sant, til det som er galt. (Judas 4, 11) Det burde ikke overraske oss. Etter at Jesus hadde snakket om «den tro og kloke slave», som representerer gruppen av salvede kristne, omtalte han «den onde slave», en klasse som klager: «Min herre drøyer», og som begynner å slå sine medslaver. (Matteus 24: 48, 49) Som regel har ikke disse personene og deres tilhengere noen egen, klar lære; de er bare interessert i å ødelegge andres tro. Apostelen Johannes skrev om dem: «Hvis noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem og hils ikke på ham.» — 2. Johannes 10; 2. Korinter 11: 3, 4, 13—15.

Ærlige mennesker som søker etter sannheten, bør tenke nøye over hva de hører fra forskjellige religionssamfunn. Med tiden kommer Gud til å velsigne dem som er oppriktige og søker etter sannheten. Bibelen sier om gudgitt visdom: «Hvis du fortsetter å søke etter den som etter sølv og lete etter den som etter skjulte skatter, da skal du . . . [finne] kunnskap om Gud.» (Ordspråkene 2: 4, 5) Når man ved hjelp av Bibelen og den kristne menighet har funnet denne kunnskapen om Jehova Gud og sett hvordan han velsigner dem som lar seg lede av den, så fortsetter ikke de sanne kristne å låne øre til falske religiøse læresetninger. — 2. Timoteus 3: 14.

[Fotnote]