Hvordan du kan nærme deg Gud

«Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere,» sier Jakob 4: 8. Noe som viser hvor sterkt Jehova Gud ønsker at vi mennesker skal komme i et nært forhold til ham, er at han gav sin Sønn til gagn for oss.

SOM en reaksjon på dette kjærlige initiativet skrev apostelen Johannes: «Når det gjelder oss, så elsker vi [Gud] fordi han elsket oss først.» (1. Johannes 4: 19) Men for at vi personlig skal kunne nærme oss Gud, må vi ta visse skritt. Disse skrittene minner oss om de fire måtene som vi kan komme i et nært forhold til andre mennesker på, og som ble nevnt i den forrige artikkelen. La oss nå se nærmere på disse skrittene.

Legg merke til Guds vidunderlige egenskaper

Gud har mange vidunderlige egenskaper. Noen av de mest fremtredende er hans kjærlighet, visdom, rettferdighet og makt. Hans visdom og makt kommer sterkt til uttrykk i det veldige univers og i den verden som omgir oss, fra enorme galakser til bittesmå atomer. Salmisten skrev: «Himlene forkynner Guds herlighet, og om hans henders verk forteller det utstrakte rom.» — Salme 19: 1; Romerne 1: 20.

Skaperverket gjenspeiler også Guds kjærlighet. Den måten vi er skapt på, viser for eksempel at Gud gjerne vil at vi skal glede oss over livet. Han har gitt oss evnen til å se farger, til å smake og lukte, til å sette pris på musikk, til å le og til å glede oss over skjønnhet, og han har også gitt oss mange andre evner og trekk som ikke er absolutt livsnødvendige. Ja, Gud er i sannhet gavmild, god og kjærlig — egenskaper som uten tvil bidrar til at han er ’den lykkelige Gud’. — 1. Timoteus 1: 11; Apostlenes gjerninger 20: 35.

Det er til Jehovas ære at utøvelsen av hans overherredømme og den støtte som hans skapninger gir det, først og fremst er grunnlagt på kjærlighet. (1. Johannes 4: 8) Jehova er riktignok universets Overherre, men han behandler mennesker, og særlig sine lojale tjenere, på samme måte som en kjærlig far behandler sine barn. (Matteus 5: 45) Han holder ikke tilbake noe som er til gagn for dem. (Romerne 8: 38, 39) Som nevnt gav han til og med sin enbårne Sønn til gagn for oss. Ja, det er på grunn av Guds kjærlighet at vi er til og har håp om å oppnå evig liv. — Johannes 3: 16.

Jesus gav oss dyp innsikt i Guds personlighet ettersom han på en fullkommen måte etterlignet sin Far. (Johannes 14: 9—11) Han var fullstendig uselvisk, hensynsfull og omtenksom. Ved én anledning ble Jesus presentert for en mann som var døv og talehemmet. Som du kan tenke deg, følte denne mannen seg ille til mote blant mange mennesker. Interessant nok førte Jesus denne mannen bort til et sted de kunne være for seg selv, og helbredet ham der. (Markus 7: 32—35) Setter du pris på personer som tar hensyn til dine følelser, og som respekterer din verdighet? I så fall kommer du avgjort til å føle deg tiltrukket av Jehova og Jesus etter hvert som du lærer mer om dem.

Tenk på Guds egenskaper

En person kan ha fine egenskaper, men vi trenger å tenke på vedkommende for å kunne føle oss tiltrukket av ham. Det gjelder også Jehova. Det å meditere over hans egenskaper er et viktig skritt nummer to når det gjelder å nærme seg ham. Kong David, en mann som virkelig elsket Jehova, og som var «etter [Jehovas] hjerte», sa: «Jeg har husket fordums dager; jeg har meditert over all  din virksomhet; villig tenkte jeg stadig på dine henders verk.» — Apostlenes gjerninger 13: 22; Salme 143: 5.

Når du betrakter skaperverkets undere eller leser i Guds Ord, Bibelen, mediterer du da, i likhet med David, over det du ser eller leser? Forestill deg en sønn som nettopp har mottatt et brev fra sin far, som han er svært glad i. Hvordan vil han betrakte det brevet? Han vil helt sikkert ikke bare kaste et raskt blikk på det for så å legge det bort i en skuff. Nei, han vil lese det nøye for å trekke ut hver eneste detalj og nyanse i det. På samme måte bør Guds Ord være dyrebart for oss, akkurat som det var for salmisten, som sang: «Å, hvor jeg elsker din lov! Dagen lang har jeg den i tankene.» — Salme 119: 97.

Oppretthold god kommunikasjon

God kommunikasjon er livsnerven i ethvert forhold. Det innebærer å tale og lytte — ikke bare med sinnet, men også med hjertet. Vi taler til Skaperen ved hjelp av bønn, som er en henvendelse til Gud i forbindelse med tilbedelse. Jehova har behag i bønnene til dem som elsker og tjener ham, og som anerkjenner Jesus Kristus som hans fremste representant. — Salme 65: 2; Johannes 14: 6, 14.

I fortiden talte Gud til mennesker på forskjellige måter, blant annet i syner, i drømmer og gjennom engler. Men i vår tid gjør han det gjennom sitt skrevne Ord, Bibelen. (2. Timoteus 3: 16) Det skrevne Ord har mange fordeler. Man kan når som helst rådføre seg med det. I likhet med et brev kan man glede seg over det gang på gang. Og det er ikke gjenstand for den forvrengning som ofte kjennetegner en muntlig overlevering. Så tenk på Bibelen som en stor samling av brev som kommer fra din kjære himmelske Far, og la ham daglig tale til deg gjennom disse brevene. — Matteus 4: 4.

Bibelen gjør det for eksempel klart hva Jehova betrakter som rett og galt. Den forklarer hans hensikt med menneskene og jorden. Og den åpenbarer hvordan han handlet med en lang rekke folk og nasjoner, fra lojale tilbedere til bitre fiender. Ved at Jehova således har latt den måten han handlet med mennesker på, bli nedskrevet, har han malt et særdeles detaljert portrett av sin personlighet. Han åpenbarer sin kjærlighet, glede, sorg, skuffelse, harme, barmhjertighet og sine følelser og hva som ligger til grunn for disse — alt sammen på en måte som er lett forståelig for mennesker. — Salme 78: 3—7.

Hvordan kan du etter å ha lest et stykke i Guds Ord dra nytte av din lesning? Og hvordan kan du framfor alt nærme deg Gud? For det første bør du tenke over hva det du har lest, har lært deg om Gud som person, og la poengene synke ned i ditt hjerte. Du bør så i bønn fortelle Jehova om dine tanker og innerste følelser angående det stoffet du har gjennomgått, og hvordan du vil forsøke å dra nytte av det. Det er kommunikasjon. Hvis du har andre ting på hjertet, er det klart at du også kan ta dem med i din bønn.

Gjør ting sammen med Gud

Bibelen sier angående visse trofaste menn i gammel tid at de vandret med, eller framfor, den sanne Gud. (1. Mosebok 6: 9; 1. Kongebok 8: 25) Hva betyr det? Det betyr i bunn og grunn at de levde hver dag som om Gud var rett ved siden av dem. De var riktignok syndige, men de elsket Guds lover og prinsipper, og de levde i samsvar med Guds hensikt. Jehova nærmer seg slike, og  han har omsorg for dem, slik det blir vist i Salme 32: 8: «Jeg skal gi deg innsikt og lære deg om den vei du bør gå. Jeg vil gi deg råd med mitt øye rettet mot deg.»

Du kan også ha Jehova som en fortrolig venn — en som vandrer med deg, har omsorg for deg og gir deg faderlige råd. Profeten Jesaja omtalte Jehova som «den som lærer deg å gjøre det som er til gagn for deg, den som lar deg gå på den veien som du bør vandre». (Jesaja 48: 17) Når vi erfarer at dette er til gagn for oss, kan vi fornemme at Jehova billedlig talt er til stede «ved [vår] høyre hånd», akkurat slik David gjorde. — Salme 16: 8.

Guds navn — hans egenskaper i fokus

Mange religionssamfunn og stadig flere bibeloversettelser unnlater å bruke og gjøre kjent Guds personlige navn. (Salme 83: 18) Ikke desto mindre forekommer dette navnet — Jehova — omkring 7000 ganger i den hebraiske grunntekst! (Til tross for at de fleste bibeloversettere har fjernet Guds navn, beholder de inkonsekvent nok  navnene på de mange falske gudene som blir nevnt i grunnteksten, for eksempel Ba’al, Bel og til og med Satan.)

Noen synes at det at Guds navn er utelatt, er nokså uvesentlig. Men tenk over følgende: Er det vanskeligere eller er det lettere å utvikle et nært, fortrolig forhold til en navnløs person? Slike titler som Gud og Herre (som også blir brukt om falske guder) henleder kanskje oppmerksomheten på Jehovas makt, myndighet eller stilling, men det er bare hans personlige navn som på en utvetydig måte identifiserer ham. (2. Mosebok 3: 15; 1. Korinter 8: 5, 6) Den sanne Guds personlige navn favner alle hans egenskaper og karaktertrekk. Teologen Walter Lowrie sier med rette: «En som ikke kjenner Gud ved navn, kjenner ham egentlig ikke som en person.»

Tenk for eksempel på Maria, som bor i Australia, og som var en oppriktig katolikk. Da Jehovas vitner traff henne for første gang, lot Maria dem få vise henne Guds navn i Bibelen. Hvordan reagerte hun? «Da jeg for første gang så Guds navn i Bibelen, begynte jeg å gråte. Jeg var så rørt over å få vite at jeg i virkeligheten kunne kjenne og bruke Guds personlige navn.» Maria fortsatte å studere Bibelen, og for første gang i sitt liv lærte hun Jehova å kjenne som en person og kunne bygge opp et varig forhold til ham.

Ja, vi kan ’nærme oss Gud’, selv om vi ikke kan se ham med våre bokstavelige øyne. Vi kan «se» hans vidunderlig vakre personlighet i vårt sinn og hjerte og på den måten få større kjærlighet til ham. En slik kjærlighet «er et fullkomment enhetens bånd». — Kolosserne 3: 14.

[Ramme/bilde på side 6]

Jehova gjengjelder din kjærlighet til ham

ET FORHOLD virker i to retninger. Etter hvert som vi nærmer oss Gud, vil han reagere positivt ved å nærme seg oss. Tenk over de følelsene Gud hadde for Simeon og Anna, som begge var høyt oppe i årene, og som blir spesielt omtalt i Bibelen. Evangelieskribenten Lukas forteller at Simeon var «rettferdig og gudfryktig», og at han ventet på Messias. Jehova la merke til disse gode egenskapene hos Simeon og viste denne kjære, tilårskomne mannen kjærlighet ved å åpenbare for ham at «han ikke skulle se døden før han hadde sett Jehovas Kristus». Jehova holdt sitt løfte og ledet Simeon til spedbarnet Jesus, som var blitt brakt til templet i Jerusalem av sine foreldre. Begeistret og fylt av dyp verdsettelse tok Simeon spedbarnet i sine armer og bad: «Suverene Herre, nå frigir du din slave i fred i samsvar med din erklæring; for mine øyne har sett ditt middel til frelse.» — Lukas 2: 25—35.

«I samme stund» viste Jehova også den 84 år gamle Anna kjærlighet ved også å lede henne til Jesus. Bibelen forteller at denne kjære enken alltid var i templet og ytet Jehova «hellig tjeneste». Fylt av verdsettelse takket hun i likhet med Simeon Jehova for hans enestående godhet, og etterpå talte hun om barnet «til alle som ventet på Jerusalems utfrielse». — Lukas 2: 36—38.

Ja, Jehova la merke til hvor dypt Simeon og Anna elsket og fryktet ham, og hvor interessert de var i gjennomføringen av hans hensikt. Gjør ikke slike beretninger at du får lyst til å nærme deg Jehova?

I likhet med sin Far forstod også Jesus hvordan et menneske er innerst inne. Da han underviste i templet, la han merke til en «fattig enke» som bare gav «to småmynter av svært liten verdi» i bidrag. For andre iakttakere ville hennes gave ha vært ubetydelig, men det var den ikke for Jesus. Han roste denne kvinnen fordi hun gav alt hun hadde. (Lukas 21: 1—4) Vi kan derfor være forvisset om at Jehova og Jesus setter pris på oss hvis vi gir dem det beste vi har, enten våre gaver er store eller små.

Gud gleder seg over dem som elsker ham, men han føler seg såret når mennesker vender seg bort fra ham og følger en urett handlemåte. I 1. Mosebok 6: 6 står det at Jehova «følte seg såret i sitt hjerte» på grunn av menneskenes ondskap før vannflommen på Noahs tid. Senere hendte det at ulydige israelitter gjentatte ganger ’satte Gud på prøve,’ ifølge Salme 78: 41. Gud er altså ikke en fjern «Førsteårsak» uten følelser. Han er virkelig en person, og hans følelser blir ikke brakt ut av likevekt eller svekket på grunn av ufullkommenhet, slik tilfellet er med oss.

[Bilder på side 7]

Én måte vi kan nærme oss Jehova på, er å reflektere over hans skaperverk