Hvorfor omtaler Bibelen haren som en drøvtygger?

DET at Bibelen omtaler haren som en drøvtygger, er ofte blitt påtalt av bibelkritikere, siden den ikke tygger drøv i vanlig forstand. (3. Mosebok 11: 4, 6; 5. Mosebok 14: 7) Man skal imidlertid ikke glemme at vår tids vitenskapelige definisjon av hva det vil si å tygge drøv, ikke utgjør noe grunnlag for å bedømme det Bibelen sier, ettersom man ikke hadde noen slik definisjon på Moses’ tid.

På 1700-tallet skrev den engelske dikteren William Cowper, som over lengre tid hadde iakttatt sine tamme kaniner, at de «tygde drøv hele dagen, til langt på kveld». Den berømte naturforskeren Carl von Linné, som også levde på 1700-tallet, mente at kaniner tygde drøv. Senere forskere skaffet til veie mer vitenskapelige data. Franskmannen Morot oppdaget i 1882 at kaniner inntar opptil 90 prosent av den daglige føden to ganger. Hva haren angår, skriver Ivan T. Sanderson følgende i en nyere publikasjon: «En av de mest merkverdige [formene for atferd], etter våre begreper, er den måten de fordøyer maten på. Den er ikke unik for leporidene [harer og kaniner]; man vet nå at den forekommer hos mange gnagere. Når det finnes rikelig med friskt grønt, i motsetning til tørket vinterfôr, langer dyrene det glupsk i seg, og så utskiller de det halvfordøyd på sitt leie. Etter en tid blir det spist igjen, og prosessen kan bli gjentatt flere ganger. Hos kaniner ser det ut til at det bare er fullvoksne individer som gjør dette.» — Living Mammals of the World, 1955, side 114.

Dr. Waldo L. Schmitt, førstekonservator ved zoologisk avdeling ved Smithsonian Institution i Washington, D.C., skrev følgende: «Det synes ikke å være noen grunn til å betvile riktigheten av de forskjellige vitenskapsmenns rapporter om at kaninen vanligvis lagrer halvfordøyd mat i blindtarmen, og at maten deretter blir spist på ny og for annen gang passerer gjennom fordøyelsesorganene.»

François Bourlière skriver: «Refeksjon, det å la maten passere tarmen to ganger istedenfor bare én, ser ut til å være helt alminnelig hos kaniner og harer. Tamme kaniner spiser og svelger vanligvis ekskrementene som kommer ut om natten, uten å tygge dem, og om morgenen utgjør dette inntil halvparten av mageinnholdet. Hos villkaniner finner refeksjon sted to ganger om dagen, noe som også skal være tilfellet hos sørharen. . . . Det antas at denne atferden tilfører dyrene store mengder med vitamin B, som produseres av bakterier i maten mens den befinner seg i tykktarmen.» (The Natural History of Mammals, 1964, side 41) Verket Mammals of the World (av E.P. Walker, 1964, bind II, side 647) sier i denne forbindelse: «Dette kan tilsvare drøvtygging hos drøvtyggende pattedyr.» — Fra oppslagsverket Insight on the Scriptures, bind 1, sidene 555, 556, 1035.