Er det noen hjelp i å be?

PÅ ET eller annet tidspunkt føler nesten alle at de har behov for å be. Ja, mennesker innen alle trosretninger ber oppriktig. En buddhist kan for eksempel gjenta bønnen: «Jeg setter min lit til Amida Buddha» opptil tusen ganger om dagen.

I betraktning av de problemer som finnes verden over, er det fornuftig å spørre: Hva forventer folk å oppnå ved å be? Er alle disse bønnene til noen hjelp?

Hvorfor ber folk?

Mange orientalere ber til sine forfedre og til gudene Shinto eller Tao. Det gjør de i håp om å bestå eksamener på skolen, høste gode avlinger eller avverge sykdommer. Buddhister håper å oppnå opplysning gjennom sine anstrengelser. Hinduer ber oppriktig til sine yndlingsguder og -gudinner for å oppnå kunnskap, rikdom og beskyttelse.

Noen katolikker håper at det vil være til gagn for menneskeheten at de vier seg til et liv i vedholdende bønn som munker eller nonner i lukkede klostre. Millioner av katolikker søker å oppnå Marias gunst ved å gjenta utenatlærte bønner, kanskje ved hjelp av rosenkranser. I orientalske land bruker mange bønnehjul. Protestanter gjentar ordene i Fadervår, selv om de også spontant gir uttrykk for sine følelser overfor Gud. Mange jøder reiser lange veier for å be foran Klagemuren i Jerusalem, og de håper på en  gjenreisning av templet og en ny tid med velstand og fred.

Millioner benytter seg riktignok av bønn, men det menneskelige samfunn blir i stadig større grad hjemsøkt av problemer som fattigdom, avhengighet, oppløste familier, kriminalitet og krig. Kan det være at disse menneskene ikke ber på den rette måten? Er det for den saks skyld noen som hører bønner i det hele tatt?

Er det noen som hører bønner?

Våre bønner er egentlig ikke til noen nytte med mindre det er noen som hører dem. Når en person ber, tror han eller hun åpenbart at det er noen i den usynlige åndeverdenen som lytter. Men våre bønner overføres ikke rett og slett ved hjelp av lydbølger. Mange tror dessuten at noen til og med kan lese tankene til den som ber. Hvem kan det være?

Nøyaktig hvordan tankene oppstår i de milliarder av nevroner som utgjør hjernebarken i hjernen vår, er i det store og hele et mysterium for forskerne. Men det er rimelig å tro at Han som har skapt hjernen vår, kan lese slike tanker. Det er ingen ringere enn vår Skaper, Jehova Gud. (Salme 83: 18; Åpenbaringen 4: 11) Vi bør rette våre bønner til ham. Men hører Jehova alle slike bønner?

Blir alle bønner hørt?

Kong David i det gamle Israel var en mann som bad ofte. Som den salmisten han var, sang han under inspirasjon: «Du som hører bønner, ja, til deg skal mennesker av alt kjød komme.» (Salme 65: 2) Jehova skjønner enhver bønn som blir bedt på de mange tusen språkene som blir talt av menneskeheten. Det at det er umulig for det menneskelige sinn å bearbeide så mye informasjon, betyr ikke at ikke Gud kan rette sin oppmerksomhet mot alle som ber til ham på en antagelig måte.

Jesus Kristus — som også var en bønnens mann — viste imidlertid at ikke alle bønner behager Gud. Legg merke til hva Jesus sa om det å gjenta utenatlærte bønner, en skikk som var nokså utbredt på den tiden. Ifølge Erik Gunnes’ katolske oversettelse sa han: «Når dere ber, skal dere heller ikke lire av dere en mengde ord, slik som hedningene, som tror at de da blir bønnhørt.» (Matteus 6: 7) Vi kan ikke vente at Jehova skal høre bønner som ikke uttrykker våre innerste følelser.

Et bibelsk ordspråk viser hvorfor noen bønner ikke behager Gud: «Den som vender sitt øre bort og ikke vil høre på loven — til og med hans bønn er en vederstyggelighet.» (Ordspråkene 28: 9) Et annet ordspråk sier: «Jehova er langt borte fra de onde, men de rettferdiges bønn hører han.» (Ordspråkene 15: 29) I en tid da lederne i det gamle Juda hadde stor skyld, sa Jehova: «Når dere brer hendene ut, lukker jeg mine øyne for dere. Selv om dere ber mange bønner, lytter jeg ikke; deres hender er blitt fulle av blodsutgytelse.» — Jesaja 1: 1, 15.

Apostelen Peter nevnte noe annet som kan gjøre at våre bønner ikke er antagelige for Gud. Peter skrev: «Dere menn, fortsett på lignende måte å leve sammen med [deres hustruer] i samsvar med kunnskap, idet dere viser dem ære som et svakere kar, det kvinnelige, da dere også er arvinger sammen med dem til livets ufortjente gave, for at deres bønner ikke skal bli hindret.» (1. Peter 3: 7) Bønnene til en mann som ignorerer slik veiledning, når kanskje ikke lenger enn til taket!

Dette viser tydelig at det er visse krav vi må oppfylle hvis våre bønner skal bli hørt. Men mange av dem som ber, bryr seg lite om å gjøre det som Gud krever av oss. Det er grunnen til at så mange oppriktige bønner ikke har ført til en bedre verden.

Hva er det så Gud krever av oss for at vi skal bli bønnhørt? Svaret har å gjøre med selve grunnen til at vi ber. Hvis vi ønsker å vite om det nytter å be, må vi forstå hensikten med våre bønner. Hvorfor har Jehova gjort det mulig for oss å tale til ham?

[Bilderettigheter på side 3]

G.P.O., Jerusalem