Bibelen — elsket og hatet

«Jeg skulle ønske at de hellige bøkene ble oversatt til alle språk,» skrev Desiderius Erasmus fra Rotterdam, en nederlandsk lærd som levde på 1500-tallet.

ERASMUS’ høyeste ønske var at alle skulle kunne lese og forstå Bibelen. Men Bibelens motstandere gikk kraftig imot en slik tanke. På den tiden var Europa faktisk et ytterst farlig sted for alle som var det minste nysgjerrige på hva som står i Bibelen. I England vedtok parlamentet en lov som gikk ut på at «de som leste Skriftene på engelsk, skulle miste sin jord, sitt løsøre og sitt liv, . . . og at hvis de fikk tilgivelse, men så fortsatte å være gjenstridige eller begynte å lese igjen, skulle de først bli hengt for forræderi mot kongen og så brent for kjetteri mot Gud».

På det europeiske kontinentet slo den katolske inkvisisjonen nådeløst ned på «kjetterske» sekter, for eksempel de franske valdenserne, og forfulgte dem fordi de pleide å forkynne «ut fra evangeliene og brevene og andre hellige skrifter, . . . siden det [var] strengt forbudt for lekfolk å forkynne og utlegge Den hellige skrift». Utallige menn og kvinner ble utsatt for grusom tortur og led døden på grunn av sin kjærlighet til Bibelen. De risikerte de strengeste straffer bare for å framsi Fadervår eller De ti bud og for å lære barna sine disse tingene.

En slik hengivenhet for Guds Ord bodde i hjertene til  mange av de engelskmennene som drog for å kolonisere Nord-Amerika. Boken A History of Private Life—Passions of the Renaissance sier om hvordan det var i Amerika i nybyggertiden: «Lesning og religion var uløselig knyttet sammen; kulturen var helt og holdent grunnlagt på kjennskap til Bibelen.» I en preken som ble offentliggjort i Boston i 1767, ble det faktisk gitt dette rådet: «Vær en flittig leser av De hellige skrifter. Hver morgen og hver kveld må du lese et kapittel i Bibelen.»

Ifølge Barna forskningsgruppe i Ventura i California eier over 90 prosent av amerikanerne gjennomsnittlig tre bibler. Men en fersk undersøkelse viser at selv om Bibelen fortsatt blir høyt aktet der, ’er det ikke lenger slik at folk bruker tid på å lese og studere den og lever etter den’. Folk flest har bare en overfladisk kjennskap til hva som står i den. En spaltist i en avis skrev: «Det er sjelden folk tenker seg at [Bibelen] fortsatt kan ha noe viktig å si med hensyn til dagens problemer og bekymringer.»

En mer verdslig tankegang

Det er en vanlig oppfatning at vi kan klare oss bra her i livet utelukkende ved sunn fornuft og godt samarbeid. Bibelen blir betraktet bare som én av mange bøker om religiøse synspunkter og personlige erfaringer, ikke som en bok som inneholder kjensgjerninger og sannheter.

Hva gjør så folk flest for å mestre de stadig større utfordringene i livet? Mange fungerer i et åndelig tomrom, uten noen solid moralsk og religiøs rettesnor. De er blitt som skip uten ror, som blir «kastet fram og tilbake og blåst omkring av ethvert vindpust fra menneskers lære, . . . ved menneskers knep og list». — Efeserne 4: 14, The Twentieth Century New Testament.

Vi må derfor spørre: Er Bibelen rett og slett som en hvilken som helst annen religiøs bok? Eller er den Guds Ord? Inneholder den opplysninger som er viktige for oss og har praktisk verdi? (2. Timoteus 3: 16, 17) Er Bibelen verd å undersøke? Den neste artikkelen tar opp disse spørsmålene.

[Bilde på side 3]

Desiderius Erasmus

[Rettigheter]

Fra boken Deutsche Kulturgeschichte

[Bilde på side 4]

Valdenserne ble forfulgt fordi de forkynte om Bibelen

[Rettigheter]

Stichting Atlas van Stolk, Rotterdam