Rapport fra Rikets forkynnere

Jehova sørger for et hvilested til sitt folk

NOE som gleder en sliten reisende som tar seg fram langs en fjellsti, er å få øye på et skyggefullt hvilested. I Nepal blir et slikt hvilested kalt en chautara. En typisk chautara kan ligge ved siden av et frodig banyantre, slik at det blir et skyggefullt sted hvor man kan sette seg ned og hvile. Det å sørge for en chautara er en vennlig handling, og de fleste som gjør dette, forblir anonyme.

Noen opplevelser fra Nepal viser hvordan Jehova Gud er blitt en Kilde til glede og åndelig styrke for mange slitne «reisende» i denne tingenes ordning. — Salme 23: 2.

• Lil Kumari bor i den vakre byen Pokhara, hvor man har et storslått utsyn til de snøkledde Himalaya-fjellene. Men fordi hun bekymret seg for familiens økonomi, følte hun at hun hadde lite å se fram til. Da et av Jehovas vitner besøkte henne, ble hun rørt over Bibelens strålende håp og bad straks om å få et hjemmebibelstudium.

Selv om Lil Kumari likte studiet, var det på grunn av sterk motstand fra familien ikke lett for henne å fortsette. Men hun gav ikke opp. Hun gikk regelmessig på kristne møter og anvendte det hun lærte, spesielt når det gjaldt det å underordne seg som hustru. Som følge av det forstod etter hvert mannen og moren hennes at bibelstudiet var til gagn for hele familien.

Lil Kumaris mann og mange av hennes slektninger studerer nå Guds Ord. På et stevne som nylig ble holdt i Pokhara, gledet Lil Kumari seg over programmet sammen med 15 av sine slektninger. Hun forteller: «Hjemmet mitt er blitt et hvilested fordi vår familie nå er forent i den sanne tilbedelse, og jeg har funnet virkelig fred i sinnet.»

• Selv om diskriminering på grunn av kaste er forbudt i Nepal, øver kastevesenet fremdeles en sterk innflytelse på folks måte å leve på. Det er derfor mange som viser interesse for det som Bibelen har å si om likhet og upartiskhet. Da Surya Maya fikk lære at «Gud ikke er partisk», forandret det i høy grad livet for henne og hennes familie. — Apostlenes gjerninger 10: 34.

Surya Maya var svært bedrøvet over kastevesenets urettferdighet og den belastning som dypt rotfestede tradisjoner og skikker utgjorde. Ettersom hun var sterkt religiøs, bad hun i flere år til sine gudebilder om hjelp. Men hennes bønner forble ubesvart. En dag da hun bad høyt om hjelp, kom hennes barnebarn Babita, en seks år gammel jente, bort til henne og spurte: «Hvorfor roper du om hjelp til gudebilder som ikke kan gjøre noe som helst?»

Det viste seg at Babitas mor studerte Bibelen sammen med et av Jehovas vitner. Babita inviterte begeistret bestemoren til et kristent møte. Da Surya Maya kom på møtet, ble hun overrasket over å se mennesker fra forskjellige kaster glede seg over hverandres selskap uten å gi uttrykk for noen fordommer. Hun bad straks om å få et hjemmebibelstudium. Selv om dette førte til at hun ble frosset ut av naboene sine, ble hun ikke motløs. Det at hun hadde problemer med å lese og skrive, forhindret henne heller ikke i å gjøre åndelige framskritt.

Det er gått åtte år, og seks medlemmer av hennes familie, innbefattet hennes mann og tre barn, er blitt Jehovas vitner. Surya Maya er nå heltidstjener, alminnelig pioner, og hjelper med glede andre til å lesse av seg sine tunge byrder ved det virkelige hvilestedet som bare Jehova kan sørge for.