Juleskikkene — er de kristne?

SNART er det jul. Hva betyr julen for deg, din familie og dem du omgås? Er det en religiøs høytid eller rett og slett en tid da man fester og hygger seg? Er julen en tid da du tenker på Jesu Kristi fødsel, eller forbinder du ikke nødvendigvis julen med kristendommen?

Når du tenker over disse spørsmålene, så husk at juleskikkene kan variere fra sted til sted. Det kan også være forskjellige navn på høytiden rundt omkring i verden. Ordet «jul», som brukes i de skandinaviske land, betegner ifølge Bokmålsordboka opprinnelig en «hedensk norrøn midtvintersfest 12. januar» og nå «(tiden omkring) minnehøytid for Jesu fødsel 25. desember». Et annet oppslagsverk, The Encyclopedia Americana, forteller at navnet Christmas, som brukes i engelsktalende land, «kommer fra et uttrykk som ble brukt i middelalderen, Christes Masse, Kristusmesse». I Mexico og andre latinamerikanske land brukes navnet La Navidad, som henspeiler på Kristi fødsel. La oss nå se litt nærmere på noen juleskikker som er alminnelige i Mexico. Det kan hjelpe deg til selv å gjøre deg opp en mening om julen.

Posadas, «de tre vise menn» og nacimiento

Festlighetene begynner den 16. desember, med posadas. Boken Mexico’s Feasts of Life forteller: «Det er tiden for posadas, de ni myteomspunne dagene før julaften som feires til minne om Josef og Marias ensomme vandring i Betlehem og om det øyeblikket da de endelig ble vist vennlighet og fikk husly. Familiemedlemmer og venner samles om kveldene for å levendegjøre det som skjedde i dagene forut for Kristi fødsel.»

Det er tradisjon for at en gruppe mennesker bærer bilder av Maria og Josef til et hus og i sang ber om husly, eller posada, der. De som befinner seg i huset, synger sitt svar, og til slutt får de besøkende lov til å komme inn. Dette er opptakten til et selskap, hvor noen — med bind for øynene og med en stokk i hånden — skiftes om å forsøke å slå i stykker piñata, en stor, dekorert keramikkrukke som henger i en snor. Når den er slått i stykker, blir innholdet (godter, frukt og lignende) plukket opp av de tilstedeværende. Deretter blir det servert mat og drikke, og man har musikk og dans. Det blir holdt åtte posada-selskaper fra den 16. desember til den 23. desember. Den 24. desember feires Nochebuena (julaften), og familiemedlemmer gjør hva de kan for å samles til et spesielt måltid.

Snart er det første nyttårsdag, som feires med svært støyende selskaper. Natten mellom den 5. og 6. januar kommer Tres Reyes Magos («de hellige tre konger», også kjent som «de tre vise menn») angivelig med leker til barna. Høydepunktet er et selskap den 6. januar, da det blir servert en ringformet kake som kalles rosca de Reyes. I et av kakestykkene vil en eller annen finne en liten dukke som skal forestille Jesus-barnet. (Noen steder brukes tre små dukker, som skal forestille «de tre vise menn».) Finneren må holde et avsluttende selskap den 2. februar. Som du ser, omfatter julefeiringen ganske mange selskaper.

 I juletiden har nacimiento (julekrybben) en fremtredende plass. Både i kirker, på andre offentlige steder og i private hjem kan en se store eller små figurer i keramikk, tre eller leire som forestiller Josef og Maria som kneler foran en krybbe, hvor det ligger et nyfødt barn. I mange tilfeller innbefatter krybbescenen også hyrder og «de tre vise menn». Omgivelsene forestiller en stall, og kanskje inngår noen dyrefigurer i arrangementet. Den sentrale skikkelsen er imidlertid det nyfødte barnet, som på spansk kalles el Niño Dios (Gudebarnet). Denne nøkkelfiguren blir kanskje først plassert i krybben på julaften.

Et nærmere blikk på juleskikkene

The Encyclopedia Americana sier om julefeiringen slik den er alminnelig kjent over hele verden: «De fleste av de skikker som nå knytter seg til julen, var ikke opprinnelig juleskikker, men tvert imot førkristne og ikke-kristne skikker som ble antatt av den kristne kirke. Saturnalia, en romersk høytid som ble feiret midt i desember, var opphav til mange av de lystige juleskikkene. Den løsslupne festingen og det å gi gaver og brenne lys stammer for eksempel fra denne høytiden.»

I Latin-Amerika er det foruten disse alminnelig utbredte skikkene ofte flere andre skikker som blir fulgt i julen. «Hvor kommer de fra?» spør du kanskje. Mange som ønsker å følge Bibelen, er ærlige nok til å innrømme at noen skikker rett og slett er aztekiske riter. For noen år siden skrev avisen El Universal, som kommer ut i Mexico by: «Tiggermunker fra forskjellige ordener utnyttet det forhold at noen høytider på den indianske rituelle kalender inntraff samtidig med høytider på den katolske liturgiske kalender, til å fremme sitt evangeliserings- og misjonsarbeid. De erstattet minnefestene til ære for guddommer fra tiden før den spanske erobring med høytider til ære for kristne guddommer, innførte europeiske høytider og aktiviteter og sørget også for at visse trekk fra de indianske høytidene ble bevart, noe som resulterte i en sammensmelting av oppfatninger og  skikker fra forskjellige kulturer, og herfra har det oppstått særegne meksikanske uttrykksformer.»

The Encyclopedia Americana forteller: «Forestillinger med scener fra Jesu fødsel ble tidlig en del av julefeiringen . . . Det sies at skikken med å vise krybbescenen i kirken ble innført av Sankt Frans.» Slike forestillinger ble oppført i kirkene ved begynnelsen av koloniseringen av Mexico. De ble arrangert av fransiskanermunker for å lære indianerne om Jesu fødsel. Senere ble posadas mer populære. Uansett hva som var den opprinnelige hensikten med posadas, taler den måten de blir feiret på i dag, for seg selv. Hvis du er i Mexico ved juletider, kan du se eller fornemme noe som en skribent for El Universal henledet oppmerksomheten på med denne kommentaren: «Posadas, som tidligere tjente til å minne oss om den pilegrimsferden Jesu foreldre foretok da de lette etter et overnattingssted hvor Gudebarnet kunne bli født, er nå bare en tid med drukkenskap, utskeielser, fråtsing, tomme fornøyelser og stadig flere forbrytelser.»

Ideen til den meksikanske julekrybben, nacimiento, oppstod i kolonitiden og er hentet fra de forestillingene som opprinnelig ble oppført i kirkene. Noen synes at julekrybben er hyggelig å se på, men det er grunn til å spørre: Gir krybbescenen en korrekt framstilling av den bibelske beretning? Da de såkalte tre vise menn — som i virkeligheten var astrologer — kom på besøk, bodde Jesus og foreldrene hans ikke lenger i en stall. Det hadde gått en viss tid, og familien bodde i et hus. Du finner denne interessante detaljen i den inspirerte beretningen i Matteus 2: 1, 11. Du kan også merke deg at Bibelen ikke sier noe om hvor mange astrologer det var. *

I Latin-Amerika har de tre vise menn overtatt den rollen som julenissen har i andre land. Men akkurat som i en del andre land er det slik at mange foreldre gjemmer gaver i form av leker i hjemmet. Om morgenen den 6. januar går barna så og ser etter lekene, og man later som om det er de tre vise menn som har kommet med dem. Dette er en innbringende tid for dem som selger leketøy, og noen har skapt seg en formue på grunnlag av det som mange oppriktige mennesker erkjenner bare er en fantasiforestilling. Sagnet om de tre vise menn er i ferd med å miste sin troverdighet blant svært mange, selv små barn. Noen er misfornøyd med at færre tror på dette sagnet, men hva kan en vente når det gjelder en fantasiforestilling som blir holdt i hevd bare for tradisjonens skyld og for at noen skal tjene på det?

De første kristne feiret ikke jul; de holdt ingen «minnehøytid for Jesu fødsel». Et leksikon sier: «Denne høytiden ble ikke feiret av den kristne kirke i de første århundrer, for i alminnelighet pleide de kristne å feire bemerkelsesverdige personers død framfor deres fødsel.» I Bibelen er fødselsdagsfeiring noe som blir forbundet med hedninger, ikke med sanne tilbedere av Gud. — Matteus 14: 6—10.

Dette betyr naturligvis ikke at det ikke er gagnlig å lære om de hendelsene som fant sted da Guds Sønn ble født, og å tenke på dem. Den saklige bibelske beretningen inneholder viktige  opplysninger til lærdom for alle som ønsker å gjøre Guds vilje.

Hva Bibelen sier om Jesu fødsel

Du vil finne pålitelige opplysninger om Jesu fødsel i evangelieberetningene til Matteus og Lukas. De viser at engelen Gabriel kom på besøk til en ung ugift kvinne som het Maria og bodde i byen Nasaret i Galilea. Hvilket budskap kom engelen med? «Se, du skal unnfange i ditt morsliv og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn; og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» — Lukas 1: 31—33.

Maria ble svært overrasket over dette budskapet. Hun var jo ikke gift, og hun sa: «Hvordan skal dette gå til, når jeg ikke har omgang med en mann?» Engelen svarte: «Hellig ånd skal komme over deg, og kraft fra Den Høyeste skal overskygge deg. Derfor skal også det som blir født, kalles hellig, Guds Sønn.» Maria, som forstod at dette var Guds vilje, sa: «Se, Jehovas slavepike! Måtte det skje med meg i samsvar med din erklæring.» — Lukas 1: 34—38.

En engel fortalte Josef om den mirakuløse fødselen, slik at han ikke skilte seg fra Maria, noe han hadde tenkt å gjøre da han fikk vite at hun var gravid. Han var deretter villig til å påta seg det ansvaret å dra omsorg for Guds Sønn. — Matteus 1: 18—25.

På grunnlag av et dekret fra keiser Augustus ble Josef og Maria så nødt til å reise fra Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, deres forfedres by, for å bli registrert der. «Mens de var der, utløp dagene til hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og hun svøpte ham i tøybånd og la ham i en krybbe, for det var ikke plass til dem i overnattingsrommet.» — Lukas 2: 1—7.

Lukas 2: 8—14 beskriver det som deretter hendte: «I det samme området var det også noen hyrder som holdt til utendørs og holdt nattevakter over hjordene sine. Og plutselig stod Jehovas engel hos dem, og Jehovas herlighet strålte omkring dem, og de ble svært redde. Men engelen sa til dem: ’Frykt ikke, for se, jeg forkynner et godt budskap for dere om en stor glede som skal bli hele folket til del, for i dag er det født dere en Frelser, som er Kristus, Herren, i Davids by. Og dette er et tegn for dere: Dere skal finne et spedbarn som er svøpt i tøybånd og ligger i en krybbe.’ Og plutselig var det sammen med engelen en mengde fra den himmelske hær som lovpriste Gud og sa: ’Ære til Gud i høydene der oppe, og på jorden fred blant mennesker som har hans velvilje.’»

Astrologene

Matteus’ beretning nevner at astrologer fra Østen kom til Jerusalem for å finne det stedet hvor jødenes konge var blitt født. Kong Herodes var svært interessert i dette — men han hadde ikke gode hensikter. «Da han sendte dem til Betlehem, sa han: ’Dra og let nøye etter det lille barnet, og når dere har funnet det, så meld fra til meg, slik at også jeg kan komme og bøye meg ærbødig for det.’» Astrologene fant det lille barnet og «åpnet . . . for sine skatter og bar fram gaver til det: gull og virak og myrra». Men de drog ikke tilbake til Herodes. «I en drøm fikk [de] en guddommelig advarsel om ikke å vende tilbake til Herodes.» Gud brukte en engel til å advare Josef om Herodes’ planer. Josef og Maria flyktet så til Egypt med sønnen sin. I et forsøk på å rydde den nye kongen av veien gav den onde kong Herodes deretter ordre om at gutter i Betlehem og omegn skulle drepes. Hvilke gutter? De som var to år eller yngre. — Matteus 2: 1—16.

Hva kan vi lære av beretningen?

Astrologene — uansett hvor mange det var av dem — som kom på besøk, tilbad ikke den sanne Gud. Bibeloversettelsen La Nueva Biblia Latinoamérica (1989-utgaven) sier i en fotnote: «Vismennene fra østerland var ikke konger, men spåmenn og prester for en hedensk religion.» De gav seg av med stjernetyding og drog av sted i samsvar med sin kunnskap på dette feltet. Hvis Gud hadde ønsket å lede dem til det lille barnet,  ville de ha blitt ledet til det nøyaktige stedet uten først å ha behøvd å dra til Jerusalem og til Herodes’ palass. Senere grep Gud inn og forandret deres kurs for å beskytte barnet.

Ved juletider blir denne beretningen ofte framstilt på en måte som får den til å fortone seg som et sagn eller eventyr, og som tilslører det viktigste, nemlig at dette barnet ble født til å bli en mektig Konge, slik det ble kunngjort for Maria og hyrdene. Jesus Kristus er ikke lenger et barn. Han er den regjerende Konge i Guds rike, som om kort tid skal fjerne alle regjeringer som står Guds vilje imot, og han skal løse alle menneskehetens problemer. Det er dette riket vi ber om i Herrens bønn, eller Fadervår. — Daniel 2: 44; Matteus 6: 9, 10.

Av det som englene forkynte for hyrdene, lærer vi at muligheten til å oppnå frelse står åpen for alle som er villige til å høre det gode budskap. De som oppnår Guds gunst, blir «mennesker som har hans velvilje». Det er enestående utsikter til verdensomfattende fred under Jesu Kristi styre, men folk må være villige til å gjøre Guds vilje. Bidrar julefeiringen til at folk gjør Guds vilje, og gjenspeiler den deres ønske om dette? Mange oppriktige mennesker som bestreber seg på å følge Bibelen, synes at svaret er innlysende. — Lukas 2: 10, 11, 14.

[Fotnote]

[Ramme på side 4]

NOEN VIL BLI OVERRASKET

I sin bok The Trouble With Christmas skriver forfatteren Tom Flynn hvilke konklusjoner han kom fram til etter å ha brukt flere år på å studere julen:

«Enormt mange av de tradisjonene vi nå forbinder med julen, har sin rot i førkristne hedenske religiøse tradisjoner. Til noen av disse knytter det seg forestillinger av sosial, seksuell eller kosmologisk art som vil kunne få opplyste, kulturbevisste moderne mennesker til å forkaste tradisjonene straks de har fått en klarere forståelse av deres opprinnelse.» — Side 19.

Etter å ha kommet med et vell av tilleggsopplysninger vender Flynn tilbake til kjernepunktet: «Den kristne julens store ironi er at så lite av innholdet virkelig er kristent. Når vi forkaster de førkristne elementene, er de fleste av de gjenværende elementene slike som har oppstått lenge etter Kristi tid og egentlig ikke kan betegnes som kristne.» — Side 155.

[Bilde på side 7]

Kunngjøringen om Jesu fødsel pekte fram mot hans framtidige rolle som Guds utvalgte Konge