Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Krigens sår

Krigens sår

Krigens sår

«I EN krig er det ingen seierherrer — bare tapere,» sa en tidligere soldat som kjempet i den annen verdenskrig. Mange er enige med ham. Kostnadene ved krig er skrekkelige; både seierherrene og taperne må betale en fryktelig pris. Selv etter at en væpnet konflikt er over, er det millioner som fortsatt lider som følge av krigens smertefulle sår.

Hvilke sår? Krig kan tynne ut en befolkning og etterlate seg et stort antall enker og foreldreløse barn. Mange overlevende sliter med både fysiske og følelsesmessige sår. Millioner lider stor nød og tvinges kanskje til å bli flyktninger. Kan vi forestille oss hvilket hat og hvilken sorg de som overlever slike konflikter, må føle i sitt hjerte?

Nagende sår

De sårene en krig etterlater seg i folks sinn, fortsetter å forårsake forbitrelse lenge etter at det er oppnådd våpenhvile, geværilden har stilnet, og soldatene har dratt hjem. Etterfølgende generasjoner nærer kanskje dyptliggende bitterhet mot hverandre. Sårene etter én krig kan således være den grunnleggende årsak til den neste.

I forbindelse med Versailles-traktaten, som ble undertegnet i 1919 for å gjøre formelt slutt på den første verdenskrig, ble for eksempel de vilkårene som Tyskland måtte oppfylle, oppfattet av befolkningen som meget harde og hevngjerrige. Ifølge The Encyclopædia Britannica skapte vilkårene i denne traktaten «bitterhet blant tyskerne og gav næring til deres ønske om hevn». Noen år senere «gav sterk uvilje mot fredsavtalen Hitler et utgangspunkt». Denne sterke uviljen var en av de faktorene som førte til den annen verdenskrig.

En invasjon i Polen gav støtet til den annen verdenskrig, som også kom til å omfatte Balkan. De sårene som etniske grupper i dette området påførte hverandre i 1940-årene, bidrog til å bane veien for krigen på Balkan i 1990-årene. «Den onde sirkelen av hat og hevngjerrighet er blitt en spiral som har snodd seg helt fram til vår tid,» skrev det tyske bladet Die Zeit.

Hvis menneskene skal kunne leve i fred, må krigens sår naturligvis leges. Hvordan kan det skje? Hva kan gjøres for å fjerne hat og sorg? Hvem kan lege krigens sår?

[Bilderettigheter på side 2]

FORSIDEN: Fatmir Boshnjaku

[Bilderettigheter på side 3]

Foto: U.S. Coast Guard; UN PHOTO 158297/J. Isaac