Krigens sår leges

ABRAHAM var tilsluttet en geriljahær i 20 år. * Men han har sluttet å slåss og kommer aldri til å gå i krig mer. Ja, noen av hans tidligere fiender er nå hans beste venner. Hva var det som fikk ham til å forandre seg? Det var Bibelen. Den gav Abraham håp og innsikt og hjalp ham til å se menneskelige forhold fra Guds synspunkt. Bibelen fjernet hans ønske om å slåss, og hans sorg, hat og bitterhet begynte å gå over. Han oppdaget at Bibelen inneholder effektiv legedom for hjertet.

Hvordan kan Bibelen bidra til at en persons følelsesmessige sår leges? Den kunne ikke forandre på det som hadde skjedd. Men det at Abraham leste i Guds Ord og mediterte over det, fikk ham til å tenke på samme måte som Skaperen. Abraham har nå et håp for framtiden, og han prioriterer annerledes. Det som er viktig for Gud, er blitt viktig for ham. Da dette begynte å skje, begynte også sårene i hjertet hans å leges. Slik ble Abraham hjulpet til å forandre seg.

Styrtet ut i borgerkrig

Abraham ble født i Afrika i 1930-årene. Etter den annen verdenskrig ble landet hans styrt av et mektig naboland, men mange av Abrahams landsmenn ønsket å oppnå uavhengighet. I 1961 sluttet Abraham seg til en frigjøringsbevegelse som førte geriljakrig mot det mektige nabolandet.

«De var våre fiender. De hadde planer om å drepe oss, så vi bestemte oss for å drepe dem,» sier Abraham.

Abraham var ofte i livsfare, og i 1982, etter 20 års væpnet kamp, flyktet han til Europa. Nå var han i slutten av 40-årene. Han hadde ikke noe spesielt å ta seg til og begynte å tenke over sin kurs i livet. Hvor var det blitt av drømmene hans? Hva ville framtiden bringe? Abraham møtte noen av Jehovas vitner og begynte å overvære møtene deres. Han husket at han hjemme i Afrika noen år tidligere hadde lest en traktat som et av Jehovas vitner hadde gitt ham. Traktaten beskrev et kommende paradis på jorden og en himmelsk regjering som skulle styre over menneskene. Kunne det virkelig bli slik?

Abraham sier: «Jeg lærte ut fra Bibelen at alle de årene jeg  hadde brukt på å slåss, var bortkastet. Den eneste regjering som kommer til å behandle alle rettferdig, er Guds rike.»

Kort tid etter at Abraham ble døpt som et av Jehovas vitner, flyktet en mann som heter Robert, fra Afrika til den europeiske byen som Abraham bor i. Robert og Abraham hadde deltatt i den samme krigen, men på hver sin side. Robert hadde ofte lurt på hva som er meningen med livet. Han var religiøs, og siden han hadde lest deler av Bibelen, visste han at Guds navn er Jehova. Da Jehovas vitner fra den menigheten som Abraham tilhørte, tilbød seg å hjelpe Robert til å forstå Bibelen bedre, tok han straks imot tilbudet.

Robert sier: «Helt fra begynnelsen av gjorde det inntrykk på meg at Jehovas vitner bruker navnene Jehova og Jesus, og at de er innforstått med at de er to forskjellige personer. Det stemte med det som jeg allerede hadde lært ut fra Bibelen. Jehovas vitner kler seg også pent og er vennlige mot andre, uansett hvilken nasjonalitet de tilhører. Slike ting gjorde dypt inntrykk på meg.»

Fiender blir venner

Robert og Abraham, som tidligere var fiender, er nå nære venner. De er heltidsforkynnere i den samme menighet av Jehovas vitner. «Under krigen lurte jeg ofte på hvordan folk fra to naboland kunne hate hverandre — mange av dem tilhørte jo det samme religionssamfunnet,» sier Abraham. «Robert og jeg tilhørte den samme kirken, men likevel gikk vi til krig mot hverandre. Nå er vi begge Jehovas vitner, og vår tro har forent oss.»

«Det er det som er forskjellen,» tilføyer Robert. «Vi har nå en tro som gjør at vi er en del av et ekte brorskap. Vi kommer aldri til å gå i krig mer.» Bibelen har øvd sterk innflytelse på hjertet til disse to som tidligere var fiender. Hat og bitterhet er gradvis blitt erstattet med tillit og vennskap.

Samtidig som Abraham og Robert var i krig, var det to andre unge menn som stod på hver sin side i en annen konflikt mellom to naboland. Snart viste det seg at Bibelen også kunne lege deres hjerte. Hvordan?

Drepe — deretter dø som martyr

Gabriel, som vokste opp i en religiøs familie, lærte at hans hjemland var midt oppe i en hellig krig. Da han var 19 år, meldte han seg derfor frivillig til militærtjeneste og bad om å bli sendt til fronten. I 13 måneder deltok han i de verste kamphandlingene og noen ganger bare omkring en kilometer fra fienden. «Jeg husker spesielt ett tilfelle,» sier han. «Offiseren vår fortalte oss at fienden kom til å gå til angrep den natten. Vi var så oppglødd at vi avfyrte sprenggranater hele natten.» Han betraktet folk i nabolandet som fiender som fortjente å dø. «Det som stod i hodet på meg, var å drepe så mange som mulig. Deretter ville jeg, i likhet med mange av vennene mine, dø som martyr.»

 Men med tiden ble Gabriel desillusjonert. Han flyktet opp i fjellene, kom seg over grensen til et nøytralt land og drog til Europa. Han spurte hele tiden Gud hvorfor livet var så vanskelig, om problemene var en straff fra Gud. Han kom i kontakt med Jehovas vitner, og de viste ham ut fra Bibelen hvorfor livet er så problemfylt i dag. — Matteus 24: 3—14; 2. Timoteus 3: 1—5.

Jo mer Gabriel lærte ut fra Bibelen, jo bedre forstod han at den inneholder sannheten. «Jeg lærte at vi kan leve evig på en paradisisk jord. Det var faktisk noe jeg lengtet etter som barn.» Bibelen gav Gabriel trøst og lindring, og han var ikke lenger urolig. De dype følelsesmessige sårene hans begynte å leges. Da Gabriel møtte Daniel, en tidligere fiende, følte han derfor ikke noe hat lenger. Men hvorfor kom Daniel til Europa?

«Hvis du virkelig finnes, så hjelp meg!»

Daniel ble oppdratt som katolikk, og da han var 18, ble han innkalt til militærtjeneste. Han ble sendt ut for å slåss i den samme krigen som Gabriel deltok i, men på motsatt side. Da Daniel befant seg ved fronten, ble stridsvognen han kjørte, truffet av et prosjektil som eksploderte. Vennene hans ble drept, og han selv ble hardt såret og tatt til fange. Han tilbrakte flere måneder på sykehus og i en arbeidsleir før han ble deportert til et nøytralt land. Alene og lutfattig som han var, overveide han å begå selvmord. Daniel bad til Gud: «Hvis du virkelig finnes, så hjelp meg!» Allerede dagen etter fikk han besøk av Jehovas vitner, og de besvarte mange av spørsmålene hans. Til slutt drog han til Europa som flyktning. Enda en gang fikk han kontakt med Jehovas vitner og studerte Bibelen sammen med dem. Det han lærte, dempet hans engstelse og bitterhet.

Gabriel og Daniel er nå gode venner, og de er forent i et åndelig brorskap som døpte Jehovas vitner. «Min kjærlighet til Jehova og kunnskap om Bibelen har hjulpet meg til å se ting på samme måte som ham. Daniel er ikke lenger min fiende. For noen år siden ville jeg gladelig ha drept ham. Bibelen har lært meg akkurat det motsatte — å være villig til å dø for ham,» sier Gabriel.

«Jeg så mennesker fra forskjellige religionssamfunn og nasjonaliteter myrde hverandre,» sier Daniel. «Og selv mennesker som hadde den samme religion, men som stod på hver sin side i krigen, drepte hverandre. Da jeg så dette, følte jeg at det var Gud som hadde skylden. Nå vet jeg at det er Satan som står bak alle kriger. Gabriel og jeg er nå trosfeller. Vi kommer aldri til å slåss igjen!»

 «Guds ord er levende og utfolder kraft»

Hvorfor forandret Abraham, Robert, Gabriel og Daniel seg så fullstendig? Hvordan klarte de å bli kvitt sitt inngrodde hat og den sorg de følte i sitt hjerte?

Alle disse mennene leste Bibelen og mediterte over det de leste. De lærte å kjenne sannheten i Guds ord, som er «levende og utfolder kraft». (Hebreerne 4: 12) Bibelens forfatter er menneskenes Skaper, og han vet hvordan han skal påvirke hjertet til dem som er villige til å lytte og lære, på en gunstig måte. «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet.» Når en bibelleser først lar seg lede av Bibelen, tilegner han seg et nytt sett verdinormer. Han begynner å lære hvordan Jehova ser på tingene. Denne prosessen fører mye godt med seg, for eksempel at krigens sår blir leget. — 2. Timoteus 3: 16.

Guds Ord forteller at det ikke er noen nasjonal, rasemessig eller etnisk gruppe som er verken bedre eller verre enn noen annen. «Gud [er] ikke . . . partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» Den som godtar dette, blir hjulpet til gradvis å overvinne rasemessig eller nasjonalt hat. — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.

Bibelens profetier viser at Gud snart skal erstatte den nåværende ordning for menneskelig styre med sitt messianske rike. Ved hjelp av denne regjeringen skal Gud få «kriger til å opphøre til jordens ytterste ende». Institusjoner som fremmer krig og oppfordrer folk til å delta i krig, vil bli fjernet. Slike som har mistet livet i krig, kommer til å bli oppreist fra de døde og få mulighet til å leve på en paradisisk jord. Ingen vil måtte flykte for en angripende part eller en undertrykker. — Salme 46: 9; Daniel 2: 44; Apostlenes gjerninger 24: 15.

Bibelen sier om mennesker som lever på den tiden: «De skal visselig bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt. De kommer ikke til å bygge og en annen til å bo . . . De skal ikke slite forgjeves, og de skal ikke føde barn til en plutselig forferdelse.» Det vil ikke finnes noen skade som ikke blir rettet på. Når en person får tro på et slikt håp, forsvinner sorg og smerte gradvis fra hans hjerte. — Jesaja 65: 21—23.

Bibelen er i høy grad til legedom for hjertet. Dens lære leger allerede krigens sår. Tidligere fiender blir forent i et internasjonalt brorskap. Denne helbredelsesprosessen skal fortsette i Guds nye ordning helt til det ikke lenger finnes hat, bitterhet, smerte og sorg i menneskenes hjerte. Skaperen lover at «de tidligere ting [ikke] skal . . . minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet». — Jesaja 65: 17.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 4]

«Jeg lærte ut fra Bibelen at alle de årene jeg hadde brukt på å slåss, var bortkastet»

[Uthevet tekst på side 5]

Bibelen kan øve sterk innflytelse på tidligere fienders hjerte

[Uthevet tekst på side 6]

Hat og bitterhet ble gradvis erstattet med tillit og vennskap

[Uthevet tekst på side 6]

Når en bibelleser først lar seg lede av Bibelen, tilegner han seg et nytt sett verdinormer

[Bilder på side 7]

Tidligere fiender blir nå forent i et internasjonalt brorskap

[Bilderettigheter på side 4]

Flyktningleir: UN PHOTO 186811/J. Isaac