Stå fullstendige og med en fast overbevisning

«Et mesterstykke av et prosjekt»

JEHOVAS VITNER har helt fra begynnelsen av sin historie i nyere tid vært sterkt opptatt av en av Jesu Kristi profetier: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Da 1914 — begynnelsen på «de siste dager» — nærmet seg, satte de oppriktige bibelstudentene med fast overbevisning i gang en verdensomfattende undervisningskampanje som var basert på De hellige skrifter. — 2. Timoteus 3: 1.

Disse tjenerne for Jehova hadde som mål å kunngjøre det gode budskap over hele verden, og for å nå det målet benyttet de seg av en ny og dristig metode. For å få vite mer om denne metoden må vi gå litt tilbake i tiden.

En ny måte å kunngjøre det gode budskap på

Det er i januar måned, og året er 1914. Tenk deg at du sitter blant 5000 andre i en mørk sal i New York. Foran deg henger et stort filmlerret. En hvithåret mann i skjøtefrakk viser seg på lerretet. Du er kjent med stumfilmer, men mannen i denne filmen snakker, og du kan til og med høre hva han sier. Du er til stede på premieren for en teknisk nyvinning, og budskapet er helt spesielt. Han som snakker, er Charles Taze Russell, Selskapet Vakttårnets første president, og produksjonen er «Skapelsens fotodrama».

C.T. Russell så hvilke muligheter det lå i filmframvisning som et middel til å nå store folkemasser. I 1912 begynte han derfor å arbeide med «Skapelsens fotodrama». Det ble til slutt et åtte timer langt film- og lysbildeprogram, med farger og lyd.

Fotodramaet bestod av fire deler, og de tilstedeværende ble tatt med helt fra skapelsen av og opp gjennom menneskenes historie til Guds hensikt med jorden og menneskene når sin klimaks ved slutten av Kristi tusenårige styre. Det skulle gå mange år før denne teknologien ble brukt på en kommersielt vellykket måte. Flere millioner mennesker så imidlertid «Skapelsens fotodrama» helt gratis.

Fotodramaet var synkronisert med utvalgt musikk og dessuten 96 foredrag innspilt på grammofon. Det ble laget stereoskopiske lysbilder av kunstverk som framstiller verdenshistorien. Det var også nødvendig å lage hundrevis av nye malerier og skisser. Noen av lysbildene og filmene var omhyggelig håndkolorert. Og dette ble gjort mange ganger, for  etter hvert ble det laget 20 sett som hvert bestod av fire deler. Det betydde at en del av Fotodramaet kunne bli vist i 80 forskjellige byer hver eneste dag!

Bak kulissene

Hva skjedde bak kulissene når Fotodramaet ble vist? «Dramaet begynte med en film som viste bror Russell,» sa Alice Hoffman, som var en av bibelstudentene. «Når han viste seg på lerretet og begynte å bevege leppene, ble en grammofon startet, . . . og vi kunne høre hva han sa.»

Zola Hoffman har intervallfotograferingen i tankene og sier: «Jeg satt der med store øyne og så hvordan skapelsesdagene forløp. Vi så liljer som gradvis åpnet seg rett for øynene våre.»

Karl F. Klein, som er medlem av Jehovas vitners styrende råd, sier som den musikkelsker han er: «Framvisningen av disse bildene ble akkompagnert av meget vakker musikk, for eksempel slike perler som ’Narcissus’ og ’Humoreske’.»

Det var også andre minneverdige ting som hendte. «Noen ganger skjedde det komiske uhell,» sa Clayton J. Woodworth jr. «En gang lød det fra grammofonplaten: ’Flykt til ditt fjell som en fugl’, mens det på skjermen kom et bilde av en gigantosaur, en kjempestor dinosaur fra tiden før vannflommen!»

I tillegg til «Skapelsens fotodrama» kom snart også «Heureka-dramaet» i to versjoner. (Se rammen.) Den ene bestod av opptakene av foredrag og musikk. Den andre av opptakene pluss lysbildene. «Heureka-dramaet» omfattet altså ikke de levende bildene, men det var en stor suksess på steder med mer spredt befolkning.

Et kraftig redskap i forkynnelsesarbeidet

Innen utgangen av 1914 hadde over ni millioner mennesker i Nord-Amerika, Europa og Australia sett «Skapelsens fotodrama». Selv om bibelstudentene var få i antall, manglet de ikke den faste overbevisning som trengtes for å kunngjøre det gode budskap ved hjelp av dette nye mediet. De gav med glede bidrag, slik at det var mulig å leie passende steder til framvisningene. På denne måten bidrog «Skapelsens fotodrama» sterkt til å gjøre mennesker kjent med Bibelen og Guds hensikter.

En ungdom skrev i et brev til C.T. Russell: «Første gang jeg overvar fotodramaet deres, ble et vendepunkt i livet mitt, eller kanskje jeg skulle si et vendepunkt i min kjennskap til Bibelen.» En annen sa: «Jeg var i ferd med å bli trukket ned i vantroens kvikksand, og jeg føler at jeg ble reddet av ’Skapelsens fotodrama’, som ble vist her forrige sommer. . . . Jeg har nå den fred som verden ikke kan gi, og jeg vil aldri skille meg av med den for all verdens rikdom.»

Demetrius Papageorge, som lenge var medlem av staben ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor, sa: «Fotodramaet var et mesterstykke av et prosjekt, tatt i betraktning at bibelstudentene var så få, og at de hadde forholdsvis begrensede økonomiske midler. Det var tydelig at Jehovas ånd stod bak!»

[Ramme/bilder på sidene 8 og 9]

«Heureka-dramaet»

Selskapet Vakttårnet innså behovet for å lage en annen versjon av «Skapelsens fotodrama», og åtte måneder etter premieren kunne man også tilby «Heureka-dramaet». Hele Fotodramaet ble presentert i de store byene, og «Heureka-dramaet», som inneholdt det samme, grunnleggende budskapet, ble presentert på tettsteder og i landdistrikter. Én versjon av «Heureka-dramaet» ble omtalt som en versjon som gav «søstrene en ypperlig anledning» til å forkynne. Hvorfor? Fordi kofferten med grammofonplatene bare veide 14 kilo. Når de skulle ha en framvisning, måtte de naturligvis også bære grammofonen.