Hvordan vi kan framelske dyder

«DYD» er definert som ’verdifull (særlig moralsk) egenskap’, «god side» og «en karakteregenskap som bevirker moralsk holdning og handling». Ordboksforfatteren Marvin R. Vincent sier at den opprinnelige klassiske betydningen av det greske ordet for «dyd» er «en fremragende egenskap av et hvilket som helst slag». Det er derfor ikke overraskende at slike egenskaper som klokskap, mot, selvdisiplin, rettferdighet, medfølelse, utholdenhet, ærlighet, ydmykhet og lojalitet er blitt betraktet som dyder på et eller annet tidspunkt. Dyd forbindes også med noe som er i samsvar med en norm for det som er rett.

Hvem skal så fastsette normen for det som er rett og godt? Bladet Newsweek sa: «Ifølge moralfilosofiens framherskende skole har den skeptisisme som opplysningstiden medførte, gjort at alle ideer om rett og galt bare er blitt et spørsmål om personlig smak, egne følelser og kulturelt valg.» Men er det å gå ut fra hva en selv foretrekker, en tilfredsstillende måte å avgjøre hva som er rett og galt, på? Nei. Vi trenger en pålitelig norm for hva som er rett og galt — en norm vi kan gå ut fra når vi skal bedømme om en bestemt handling, holdning eller egenskap er av det gode eller ikke.

Den eneste sanne Kilde til moralnormer

Det finnes bare én sann Kilde til moralnormer — menneskenes Skaper, Jehova Gud. Kort tid etter at han hadde skapt det første menneske, Adam, gav han ham dette budet: «Av hvert tre i hagen kan du spise deg mett. Men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke spise av, for på den dag du spiser av  det, skal du visselig dø.» (1. Mosebok 2: 16, 17) Jehova Gud gav treet dette spesielle navnet for å vise at han alene har rett til å bestemme hva som er godt og hva som er ondt for sine skapninger. Det var altså Guds normer for godt og ondt som ble grunnlaget for hvordan en persons gjerninger, holdninger og personlighetstrekk skulle bedømmes. Uten slike normer kunne vi ikke skille mellom rett og galt på riktig måte.

Budet angående treet til kunnskap om godt og ondt gjorde at Adam og Eva ble stilt overfor et valg. Skulle de holdet budet, eller skulle de bryte det? Å holde budet skulle være en dyd for dem. Med tiden åpenbarte Jehova mer om hva han ønsker og ikke ønsker at menneskene skal gjøre, og han sørget for at dette ble skrevet ned i Bibelen til gagn for oss. Det å framelske dyder innebærer derfor å rette seg etter Jehovas rettferdige normer, som vi finner i Bibelen.

Sett deg godt inn i hva Guds normer går ut på

Når Jehova Gud har fastsatt normene for godt og ondt og har fått dem skrevet ned i Bibelen, burde vi ikke da sette oss godt inn i hva de går ut på? Apostelen Paulus skrev: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» — 2. Timoteus 3: 16, 17.

Tenk for eksempel på den misforståelsen som Kunihito, som er nevnt i den forrige artikkelen, kom ut for da han viste beskjedenhet ut fra den måten hans kultur betraktet beskjedenhet på. Da han senere så litt nærmere på Bibelens normer, fikk han et mer likevektig syn på seg selv. Bibelen oppmuntrer en riktignok til å være beskjeden, og den advarer mot å bli overmodig og for selvsikker. (Ordspråkene 11: 2; Mika 6: 8) Men når Paulus nevner de kvalifikasjonene en må ha for å få «en stilling som tilsynsmann», snakker han om det å ’trakte etter’ dette privilegiet. (1. Timoteus 3: 1) En skal ’trakte etter’ det uten å være skrytende eller overmodig, men også uten å være overdrevent beskjeden.

Hva sier Bibelen om god forretningsmoral? I dagens forretningsverden er det mange som bruker tvilsomme metoder eller prøver å finne smutthull i forskrifter og skattelover. Men uansett hva andre gjør, bør vi følge den bibelske norm, som går ut på at vi skal «oppføre oss ærlig i alle ting». (Hebreerne 13: 18) Det er en dyd å være ærlig og rettferdig overfor ansatte, arbeidsgivere, kunder og myndigheter. (5. Mosebok 25: 13—16; Romerne 13: 1; Titus 2: 9, 10) Ærlighet fremmer så avgjort tillit og velvilje. Og det å få avtaler ned på papiret forebygger ofte misforståelser og vanskeligheter som kan oppstå som følge av «uforutsett hendelse». — Forkynneren 9: 11; Jakob 4: 13, 14.

Vi må også ha høye normer når det gjelder måten å kle oss på og vårt ytre for øvrig. Klesvalget varierer fra kultur til kultur, og det kan være at vi føler et sterkt motepress. Men hvorfor alltid følge siste mote? Bibelen sier at vi ikke skal la oss forme etter denne verden. (Romerne 12: 2) Paulus kom ikke med noen regel i dette spørsmålet, men Gud inspirerte ham til å skrive: «Jeg [ønsker] at kvinnene skal pynte seg med velordnede klær, med beskjedenhet og et sunt sinn, ikke med hårfletningsfrisyrer og gull eller perler eller meget kostbar klesdrakt, men på den måten som sømmer seg for kvinner som bekjenner at de har ærbødighet for Gud.» (1. Timoteus 2: 9, 10) Denne grunnleggende normen gjelder både menn og kvinner. Samtidig er det selvfølgelig rom for en fin variasjon når det gjelder stil, som følge av kulturell bakgrunn og personlig smak.

Bibelen viser også hvilke umoralske handlinger Gud uttrykkelig fordømmer. I 1. Korinter 6: 9, 10 leser vi denne advarselen: «Hva? Vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike? Bli ikke villedet. Verken utuktige  eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, eller tyver eller griske eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike.» Dette skriftstedet hjalp Maria, som er nevnt tidligere, til å forstå at ut fra de moralnormene Skaperen har fastsatt, så var det ikke riktig av henne å ha et seksuelt forhold til Juan, og hun måtte gjøre slutt på forholdet for at Gud skulle godkjenne henne. Det er tydelig at det å sette seg grundig inn i hva Guds normer går ut på, hjelper en til å framelske dyder.

Lær med hjertet

Dyder innebærer noe mer enn bare å holde seg unna det som er galt. En dyd har moralsk kraft og har med det som er godt, å gjøre. En professor sier: «Dyd er noe som ikke bare må læres med hodet, men også med hjertet.» For å framelske dyder må vi altså gjøre mer enn å skaffe oss god kjennskap til Guds Ord. Vi må også meditere over det som står der, så hjertet vårt blir fylt med takknemlighet mot Jehova og vi får lyst til å leve etter Bibelens prinsipper.

Salmisten utbrøt: «Å, hvor jeg elsker din [Guds] lov! Dagen lang har jeg den i tankene.» (Salme 119: 97) Og kong David skrev: «Jeg har husket fordums dager; jeg har meditert over all din [Guds] virksomhet; villig tenkte jeg stadig på dine henders verk.» (Salme 143: 5) Bønn og meditasjon bør være viktig for oss også; det bør være et fast trekk ved vårt studium av Bibelen og bibelske publikasjoner.

Det kan riktignok være en utfordring å finne tid til å studere og meditere. Men for å kunne framelske dyder må vi kjøpe tid til dette fra andre gjøremål. (Efeserne 5: 15, 16) Aron, som er 24 år, kjøper slik tid hver dag ved at han står opp en halvtime tidligere enn det han gjorde før. «Til å begynne med bare leste jeg Bibelen hele halvtimen,» forteller han. «Men i det siste har jeg skjønt hvor viktig det er å meditere. Så nå bruker jeg omtrent halve tiden til å tenke over det jeg nettopp har lest. Det har gitt meg mye.» En kan også meditere til andre tider. David sang i en sang han hadde laget til Jehova: ’Jeg mediterer over deg gjennom nattevaktene.’ (Salme 63: 6) Og Bibelen sier: «Da kvelden falt på, var Isak ute og gikk på marken for å meditere.» — 1. Mosebok 24: 63.

For å framelske dyder må vi meditere, for det hjelper oss til å føle slik Jehova føler, og til å se tingene slik han ser dem. Maria visste for eksempel at Gud forbyr utukt. Men hun trengte å meditere over sentrale skriftsteder for å ’avsky det onde og holde fast ved det gode’. (Romerne 12: 9) Hun fikk hjelp til å se at hun måtte foreta forandringer, etter at hun hadde lest Kolosserne 3: 5, som formaner oss til å ’døde våre lemmer med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet’. Maria måtte spørre seg selv: «Hva slags seksuell lyst må jeg ’døde’? Hva må jeg unngå som kan vekke urent begjær? Må  jeg foreta noen forandringer i den måten jeg behandler noen av det annet kjønn på?»

Meditasjon innbefatter det å tenke over følgene av en handlemåte. Paulus formaner de kristne til å holde seg borte fra utukt og til å vise selvkontroll for at de ikke skal ’gå så langt at de skader sin bror og krenker hans rettigheter’. (1. Tessaloniker 4: 3—7) Spørsmål det er bra å tenke over, er: «Hvordan kan jeg selv, familien min eller andre ta skade av at jeg gjør dette? Hvilke konsekvenser kan det få for meg åndelig sett eller følelsesmessig og fysisk sett? Hvordan har det gått med andre som har brutt Guds lov tidligere?» Det at Maria tenkte i slike baner, styrket hennes motivasjon, og slik kan det være med oss også.

Lær av andres eksempel

Er dyder noe man lærer i et klasserom? Dette spørsmålet har opptatt tenkere i flere tusen år. Den greske filosofen Platon helte til den oppfatningen. Aristoteles, derimot, mente at dyder er noe man oppnår ved øving. En journalist oppsummerte debatten om dette spørsmålet på denne måten: «For å si det kort er ikke dyder noe en bare lærer seg. Det er heller ikke noe en lærer gjennom lærebøker. En god karakter er noe en får ved å leve i samfunn med andre . . . hvor dyder er noe man oppmuntrer til og belønner.» Men hvor kan vi finne mennesker som virkelig legger vekt på dyder? De fleste kulturer har noen eksempler å vise til, i det minste sine sagnhelter. Men Bibelen inneholder en mengde eksempler fra det virkelige liv.

Det mest fremtredende eksempel av alle når det gjelder dyder, er Jehova. Han gjør alltid det som er rettferdig og godt. Vi kan framelske dyder ved å bli «etterlignere av Gud». (Efeserne 5: 1) Og Guds Sønn, Jesus Kristus, ’etterlot oss et eksempel for at vi skal følge nøye i hans fotspor’. (1. Peter 2: 21) Dessuten inneholder Bibelen beretninger om mange andre trofaste, for eksempel Abraham, Sara, Josef, Rut, Job og Daniel og hans tre hebraiske venner. Vi må heller ikke glemme alle de gode eksemplene vi har blant dem som tjener Jehova i vår tid.

Vi kan klare det

Kan vi klare å leve etter det som er høye normer i Guds øyne? Fordi vi er ufullkomne, kan det hende at det pågår en hard kamp mellom vårt sinn og vårt kjød — mellom ønsket om å gjøre det som er rett og godt, og det å følge våre syndige tilbøyeligheter. (Romerne 5: 12; 7: 13—23) Men vi kan vinne kampen med Guds hjelp. (Romerne 7: 24, 25) Gud har gitt oss sitt Ord og bibelske publikasjoner. Når vi flittig studerer Bibelen og under bønn mediterer over det vi leser, kan vi bli rene i hjertet. Ut fra et slikt rent hjerte kan det komme gode tanker, ord og handlinger. (Lukas 6: 45) Ved å prøve å etterligne Jehova Gud og Jesus Kristus kan vi få en gudfryktig personlighet. Og vi kan så avgjort lære mye av personer som trofast tjener Gud i dag.

Paulus formante sine lesere til å ’fortsette å tenke på enhver dyd’ og andre rosverdige ting. Å gjøre dette vil helt sikkert føre til Guds velsignelse. (Filipperne 4: 8, 9) Med hans hjelp kan vi klare å framelske dyder og ha høye normer.

[Bilde på side 6]

Mediter over det du studerer i Bibelen

[Bilde på side 7]

Du kan få en gudfryktig personlighet ved å etterligne Jesus Kristus