Ordets gjørere oppnår lykke

«Vi ser på dette stevnet som enda et tiltak Jehova har truffet for å forberede oss til mer virksomhet i forbindelse med Riket,» sa en av de første talerne under Jehovas vitners områdestevne med temaet «Ordets gjørere». Han sa videre: «Vi har forberedt oss på å få lære om et godt familieliv, å bli oppmuntret til å holde oss nær til Jehovas organisasjon, å bli motivert til å bevare gløden i tjenesten for Riket og å bli minnet om behovet for å være våkne åndelig sett.»

HELT siden utgangen av mai 2000 har flere millioner «ordets gjørere» og deres venner kommet sammen på tusenvis av steder over hele verden for å få livsviktig bibelsk undervisning. Hva lærte de i løpet av det tre dager lange stevnet?

Første dag — Glem ikke Jehovas gjerninger

I ordstyrerens innledende tale ble tilhørerne oppfordret til å tenke over hvilke velsignelser det gir å tilbe Jehova på en forent måte på stevner. Alle som var til stede, ble forsikret om at deres tro ville bli større, og at deres personlige forhold til Jehova ville bli styrket.

’Den lykkelige Gud’ vet hva hver enkelt av oss trenger for å være lykkelig. (1. Timoteus 1: 11) I talen «Å gjøre Guds vilje fører til lykke» ble det således understreket at Jehovas Ord, Bibelen, forteller hva som er den beste måten å leve på. (Johannes 13: 17) En rekke intervjuer med noen som hadde vært Jehovas vitner i en årrekke, viste hvordan det gir livet mening å gjøre Guds vilje under forskjellige omstendigheter. Den neste talen, «La oss stråle over Jehovas godhet», understreket at de kristne som «etterlignere av Gud» ønsker å frambringe «all slags godhet» i sitt liv. (Efeserne 5: 1, 9) En utmerket måte å gjøre det på er å forkynne det gode budskap og å gjøre disipler. — Salme 145: 7.

Drøftelsen «Fortsett å være standhaftig, som om du ser den usynlige» viste hvordan sterk tro hjelper oss til å «se» den usynlige Gud. Taleren sa at åndelige mennesker er klar over hvilke egenskaper Gud har, deriblant hans evne til å vite hva vi tenker. (Ordspråkene 5: 21) De som ble intervjuet, fortalte hvilke forandringer de hadde gjort for å få sterkere tro og for å kunne sette åndelige interesser på førsteplassen i sitt liv.

Formiddagens program ble avsluttet med en tale som utdypet stevnets tema, «Lovpris Jehova, han som gjør underfulle ting». Den hjalp tilhørerne til å forstå at jo mer vi lærer om Jehova, jo flere grunner har vi til å lovprise ham som gjør underfulle ting. Taleren sa: «Når vi tenker over Guds storslagne skapergjerninger og alt det underfulle han gjør for oss akkurat  nå, føler vi en inderlig takknemlighet som får oss til å lovprise ham. Vi ønsker også å lovprise ham når vi reflekterer over de undere han har gjort for sitt folk i tidligere tider. Og når vi tenker over det underfulle han har lovt å gjøre i framtiden, prøver vi også å finne måter å gi uttrykk for vår takknemlighet på.»

Ettermiddagens program begynte med talen «Gi ikke opp med hensyn til å gjøre det som er godt», som minnet alle de tilstedeværende om at presset fra verden er en bekreftelse på at enden er nær. (2. Timoteus 3: 1) Men hvis vi ikke gir opp, viser vi at vi er «av det slaget som har tro, så sjelen blir bevart i live». — Hebreerne 10: 39.

Hvilken bibelsk veiledning ble gitt angående familielivet? Stevnets første symposium — «Vær lydig mot Guds Ord» — begynte med den delen som het «I ditt valg av ektefelle». Vårt valg av ektefelle er en av de alvorligste avgjørelsene vi treffer. De kristne ønsker derfor å vente med å gifte seg til de er modne nok, og de skal ’bare gifte seg i Herren’. (1. Korinter 7: 39) I den neste delen av symposiet ble det vist at Jehova ønsker at alle kristne familier skal lykkes som åndelig sterke enheter, og det ble gitt praktiske forslag til hvordan dette kan gjennomføres. I den avsluttende delen ble foreldre minnet om at når de skal lære barna å elske Gud, må de først elske ham selv.

De punktene som ble trukket fram i talen «Vær på vakt mot rykter og sladder», hjalp alle til å forstå at selv om det skjer forbausende ting, bør vi reagere forstandig og ikke være godtroende når det blir fortalt noe sensasjonelt. De kristne vil ha det bedre om de snakker om det de vet er sant — det gode budskap om Riket. Mange syntes at den neste talen, «Hvordan vi kan leve med ’en torn i kjødet’», var svært trøstende og oppmuntrende. Den hjalp dem til å forstå at Jehova kan styrke oss ved hjelp av sin hellige ånd, sitt Ord og det kristne brorskap, til tross for de prøvelser vi måtte kjempe med. Det kan være svært oppmuntrende å tenke på det som apostelen Paulus erfarte i så henseende. — 2. Korinter 12: 7—10; Filipperne 4: 11, 13.

Den første dagen sluttet med talen «Hold tritt med Jehovas organisasjon». Taleren tok for seg tre områder hvor organisasjonen i særlig grad har gått framover: (1) Den økte forståelsen av det åndelige lys som Jehova har gitt oss, (2) den tjenesten som han har betrodd oss, og (3) de betimelige  justeringene vi har fått med hensyn til organisasjonsmessige framgangsmåter. Taleren sa så med overbevisning: «Vi ser med forventning fram til det som ligger foran oss.» Han sa også: «Vi har utvilsomt all grunn til å bevare den tilliten vi hadde i begynnelsen, fast inntil enden.» (Hebreerne 3: 14) Han presenterte så den nye brosjyren Du kan være Guds venn! Den kommer til å være til stor hjelp i arbeidet med å lære personer som har begrenset utdanning eller ikke er så flinke til å lese, om Jehova.

Andre dag — Fortsett å fortelle om Guds underfulle gjerninger

Etter at dagsteksten var blitt drøftet, fortsatte den andre stevnedagen med symposiet «Forkynnere av Guds Ord». Den første delen henledet oppmerksomheten på den framgang vårt verdensomfattende forkynnelsesarbeid har hatt. Det at flertallet avviser Rikets budskap, er en utfordring for vår utholdenhet. En rekke forkynnere som har vært trofaste i mange år, forklarte hvordan de har bevart gleden i tjenesten ved å styrke sitt sinn og hjerte til å møte den utfordring det er å bli møtt med likegyldighet eller motstand. Den andre delen minnet stevnedeltakerne om at Jehovas vitner bestreber seg på å nå folk overalt, både fra hus til hus og ved uformelle metoder. Og den siste delen beskrev alle de måtene alle kristne kan utvide sin tjeneste på. Taleren understreket at for at vi skal kunne gjøre det, må vi sette Guds rike på førsteplassen i vårt liv, selv om det krever selvfornektelse og det må skje på bekostning av andre ting vi kunne hatt lyst til å gjøre. — Matteus 6: 19—21.

Ettersom vi lever i en ugudelig verden hvor et umettelig begjær etter materielle ting kommer til uttrykk, var talen «Framelsk gudhengivenhet sammen med vilje til å klare deg med det du har» svært betimelig. Taleren baserte noen av sine uttalelser på 1. Timoteus 6: 6—10, 18, 19, og han viste hvordan gudhengivenhet hjelper de kristne til å unngå kjærlighet til penger, som kan føre dem vill og gi dem mange smertefulle erfaringer. Han understreket at uansett hvordan vår økonomiske situasjon er, er det vårt forhold til Jehova og hvordan  det står til med oss åndelig sett, som avgjør om vi er lykkelige. De punktene som ble presentert i talen «La oss ikke gi Gud grunn til å skamme seg over oss», gjorde dypt inntrykk på mange. Det ble understreket at Jehova aldri glemmer sine trofaste vitner. Jesu Kristi enestående eksempel — han som «er den samme i går og i dag og for evig» — vil hjelpe mange til å fortsette å løpe med utholdenhet det løpet som fører til liv. — Hebreerne 13: 8.

Formiddagens program ble avsluttet med dåpstalen, som alltid er et høydepunkt under Jehovas vitners store sammenkomster. For en glede det er å se nylig innviede som følger i Jesu fotspor ved å la seg døpe i vann! (Matteus 3: 13—17) Alle som tar dette skrittet, har allerede utrettet mye som ordets gjørere. Og når de blir døpt, blir de ordinerte forkynnere av det gode budskap, og det gir dem stor glede å vite at de er med på å helliggjøre Jehovas navn. — Ordspråkene 27: 11.

Det ble gitt direkte veiledning i talen «Vi må være modne for å kunne ’skjelne mellom rett og urett’». Verdens normer når det gjelder rett og urett, er sørgelig mangelfulle. Vi må derfor stole på Jehovas normer. (Romerne 12: 2) Alle ble oppfordret til å gå iherdig inn for å tilegne seg en nøyaktig forståelse av Guds veier og til å vokse fram til modenhet. Med øvelse blir våre oppfatningsevner således oppøvd «til å skjelne mellom  rett og urett». — Hebreerne 5: 11—14.

Deretter fulgte symposiet «La oss gå inn for å framelske åndelighet». Sanne kristne er klar over at ikke noe vi kan være opptatt med, er viktigere enn det å utvikle og bevare åndeligheten. Dette innebærer at vi må gjøre en iherdig innsats — vi må lese, studere og meditere. (Matteus 7: 13, 14; Lukas 13: 24) Åndelige mennesker er vedholdende med hensyn til «enhver form for bønn og påkallelse». (Efeserne 6: 18) Vi forstår at våre bønner viser hvor sterk vår tro er, hvor dyp vår hengivenhet er, og hvor stor vår åndelighet er, og også hva vi betrakter som «de viktigere ting». (Filipperne 1: 10) Det ble også understreket hvor viktig det er å utvikle et nært, fortrolig forhold til Jehova, et forhold som kan sammenlignes med det et lydig barn har til en kjærlig far. Vi har ikke bare en religion — selv om det er den sanne religion — men vi ønsker å bygge opp en sterk tro, ’som om vi ser Gud’. — Hebreerne 11: 6, 27.

Spørsmålet om åndelig framgang ble drøftet ytterligere i talen «La din framgang være tydelig for alle». Det ble sett på tre områder hvor vi kan gjøre framskritt i åndelig henseende: (1) Vi kan vokse i kunnskap, forståelse og visdom, (2) frambringe Guds ånds frukt og (3) ivareta våre forpliktelser som medlemmer av en familie.

Dagens siste tale het «La oss vandre i Guds Ords fremadskridende lys». På slutten av talen kunne stevnedeltakerne glede seg over å få en ny bok, Jesajas profeti — lys for hele menneskeheten I. Dette er det første av to bind som behandler den bibelske boken Jesaja, kapittel for kapittel. «Jesajas bok har et budskap til oss som lever nå,» sa taleren. Han sa videre: «Mange av profetiene i denne boken fikk riktignok sin oppfyllelse på Jesajas tid. . . . Men mange av Jesajas profetier blir oppfylt i vår tid, og noen kommer til å bli oppfylt i Guds lovte, nye verden.»

Tredje dag — Vær ordets gjørere

Den siste stevnedagen begynte med en drøftelse av dagens tekst. Deretter fulgte symposiet «Sefanjas meningsfylte profeti for dem som gjør Guds vilje». De tre talene i dette symposiet viste at akkurat som Jehova i gammel tid gikk til handling mot det egensindige Juda, skal han gå til handling mot dem som i vår tid nekter å ta hans advarsel alvorlig. Fordi de synder mot Gud, skal de gå omkring like hjelpeløse som blinde, ute av stand til å finne utfrielse. Men de sanne kristne fortsetter trofast å søke Jehova, og de kommer til å bli skjult  på Jehovas vredes dag. De får dessuten del i mange velsignelser allerede nå. De får anledning til å snakke sannhetens ’rene språk’. (Sefanja 3: 9) Taleren sa: «Å snakke det rene språk er ikke bare et spørsmål om å tro på sannheten og å gjøre den kjent for andre, men også å bringe sin oppførsel i harmoni med Guds lover og prinsipper.»

Stevnedeltakerne ventet spent på skuespillet «Advarende eksempler for vår tid». Dette bibelske skuespillet viste hvordan flere tusen israelitter mistet livet på grensen til det lovte land fordi de glemte Jehova og ble forledet av hedenske kvinner til å gjøre seg skyldige i utukt og avgudsdyrkelse. En av hovedpersonene — Jamin — ble i utgangspunktet dratt mellom de moabittiske kvinnenes tillokkelser og sin hengivenhet for Jehova. Den ugudelige Simris falske resonnementer og bedragerske tankegang stod i sterk kontrast til Pinehas’ tro og hengivenhet. Hvor farlig det er å omgås noen som ikke elsker Jehova, ble framstilt på en levende måte.

Skuespillet slo an tonen for den neste talen, «Bli ikke glemsomme hørere». En gjennomgang av 1. Korinter 10: 1—10 viste at Jehova prøver vår lydighet for å finne ut om vi er verdige til å få en arv i den nye verden. For noen kan kjødelige begjær fortrenge åndelige mål selv nå, like før vi kommer inn i den nye verden. Alle ble oppfordret til ikke å forspille muligheten til å ’komme inn til Jehovas hvile’. — Hebreerne 4: 1.

Det offentlige foredraget hadde temaet «Hvorfor vi bør gi akt på Guds underfulle gjerninger». Jehovas «underfulle gjerninger» gjenspeiler hans visdom og viser hvilken makt han har over det fysiske skaperverket, som omgir oss. (Job 37: 14) En rekke tankevekkende spørsmål fra Jehovas side var nok til å få den allmektige Skapers kraft til å gjøre inntrykk på Job. Jehova kommer også til å gjøre «underfulle gjerninger» i framtiden til gagn for sine trofaste tjenere. Taleren sa til slutt: «Det er tydelig at vi har all grunn til å gi akt på Jehovas underfulle gjerninger — dem han har gjort i fortiden, dem vi kan betrakte i skaperverket nå, og dem han har lovt å gjøre i nær framtid.»

Etter et sammendrag av den artikkelen i Vakttårnet som skulle studeres den uken, ble stevnets avsluttende tale introdusert. Denne ansporende talen hadde temaet «Verdsett ditt privilegium som en ordets gjører», og den understreket at det er en ære å være en ordets gjører. (Jakob 1: 22) Tilhørerne ble minnet om at vårt privilegium som ordets gjørere er unikt, og etter som tiden går, setter vi stadig større pris på det. Alle de tilstedeværende ble oppfordret til å la den oppmuntringen de hadde fått på stevnet, stimulere deres ønske om å være ordets gjørere i størst mulig utstrekning. Det er den eneste måten man kan erfare størst mulig lykke på.

[Ramme/bilde på side 25]

Du kan være Guds venn!

Fredag ettermiddag ble den nye brosjyren Du kan være Guds venn! presentert. I mange deler av verden er det stort behov for å kunne gi enkel bibelsk undervisning, og denne brosjyren vil bli brukt for å dekke dette behovet. Den vil være en stor velsignelse for folk som har begrenset utdanning og ikke er så flinke til å lese.

[Ramme/bilder på side 26]

Jesajas profeti — lys for hele menneskeheten

Stevnedeltakerne gledet seg over å få det første av to bind av boken Jesajas profeti — lys for hele menneskeheten. I denne publikasjonen er det blitt lagt vekt på den praktiske verdien av Jesajas profeti i vår tid.