Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Dødehavsrullene — hvorfor bør du være interessert i dem?

Dødehavsrullene — hvorfor bør du være interessert i dem?

Dødehavsrullene — hvorfor bør du være interessert i dem?

De eldste håndskriftene man hadde før Dødehavsrullene ble funnet, skrev seg fra tiden omkring 800- og 900-tallet e.v.t. Kunne man stole på at disse håndskriftene var nøyaktige overleveringer av Guds Ord, siden nedskrivningen av De hebraiske skrifter var blitt fullført godt over tusen år tidligere? Professor Julio Trebolle Barrera, som er med i den internasjonale gruppen som utgir Dødehavsrullene, sier: «Jesaja-rullen [fra Qumran] utgjør et ugjendrivelig bevis for at jødiske avskrivere gjennom en periode på mer enn tusen år har sørget for en svært nøyaktig og grundig overlevering av bibelteksten.»

DEN rullen som Barrera omtaler, inneholder hele Jesajas bok. Blant de over 200 bibelhåndskriftene som ble funnet i Qumran, har man til nå identifisert deler av hver eneste bok i De hebraiske skrifter med unntak av Esters bok. I motsetning til Jesaja-rullen er de fleste bøkene representert bare med fragmenter som inneholder mindre enn en tiendedel av bokens innhold. De bibelske bøkene som var mest populære i Qumran, var Salmene (36 avskrifter), 5. Mosebok (29 avskrifter) og Jesaja (21 avskrifter). Det er også disse bøkene som blir sitert flest ganger i De kristne greske skrifter.

Selv om skriftrullene viser at Bibelen ikke har gjennomgått noen grunnleggende endringer, åpenbarer de at det til en viss grad fantes forskjellige utgaver av De hebraiske skrifter, som hver hadde sine særtrekk, og som ble brukt av jøder i den andre tempelperioden. Ikke alle skriftrullene er identiske med den massoretiske tekst med hensyn til stavemåte og ordvalg. Noen ligger nærmere opptil den greske oversettelsen Septuaginta. Tidligere mente bibelforskere at forskjellene i Septuaginta kunne være et resultat av at det hadde sneket seg inn feil, eller til og med at oversetteren bevisst hadde foretatt endringer. Nå viser skriftrullene at mange av disse forskjellene i virkeligheten skyldtes variasjoner i den hebraiske tekst. Dette kan i noen tilfeller være forklaringen på hvorfor noen av de første kristne brukte en ordlyd som var forskjellig fra den massoretiske tekst når de siterte fra De hebraiske skrifter. — 2. Mosebok 1: 5; Apostlenes gjerninger 7: 14.

Dette verdifulle funnet av bibelske skriftruller og fragmenter utgjør et utmerket grunnlag for å studere overleveringen av den hebraiske bibelteksten. Dødehavsrullene har bekreftet verdien av å bruke både Septuaginta og Den samaritanske pentateuken i tekstlige sammenligninger. Dødehavsrullene utgjør et ytterligere kildemateriale som bibeloversettere kan bruke når de overveier om de kan gjøre eventuelle tekstforbedringer i forhold til den massoretiske tekst. I mange tilfeller bekrefter skriftrullene at New World Bible Translation Committee gjorde rett da den besluttet å gjeninnføre Jehovas navn de stedene hvor det var blitt fjernet fra den massoretiske tekst.

De skriftrullene som gir en beskrivelse av reglene og trosoppfatningene til Qumran-sekten, viser tydelig at det ikke bare fantes én form for jødedom på Jesu tid. Qumran-sektens tradisjoner var forskjellige fra fariseernes og saddukeernes tradisjoner. Det var antagelig disse forskjellene som førte til at sekten trakk seg tilbake til ørkenen. De mente feilaktig om seg selv at de oppfylte profetien i Jesaja 40: 3, om en stemme i ødemarken som skulle rydde Jehovas vei og gjøre den rett. I en rekke fragmenter blir Messias omtalt, og det er tydelig at de som skrev disse, så på hans komme som nær forestående. Dette er spesielt interessant på grunn av Lukas’ uttalelse om at «folket gikk i forventning» angående Messias’ komme. — Lukas 3: 15.

Dødehavsrullene hjelper oss til en viss grad til å forstå hvordan livet artet seg for jødene på den tiden da Jesus forkynte. De utgjør et sammenligningsmateriale for studium av gammelhebraisk og Bibelens tekst. Men teksten i mange av Dødehavsrullene trenger fremdeles å bli analysert nøyere. Det kan derfor være at man fortsatt vil få ny innsikt. Ja, det 20. århundres største arkeologiske funn fortsetter nå i det 21. århundre å fascinere både forskere og dem som er interessert i Bibelen.

[Bilderettigheter på side 7]

Utgravninger i Qumran: Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.; håndskrift: Gjengitt med tillatelse av Bokens helligdom, Israel Museum, Jerusalem