Dagen for Jehovas dom er nær!
Dagen for Jehovas dom er nær!
«Jehovas store dag er nær. Den er nær, og den kommer meget hurtig.» — SEFANJA 1: 14.
1. Hvilken advarsel kom Gud med gjennom Sefanja?
JEHOVA GUD skal snart gå til handling mot de onde. Hør! Slik lyder hans advarsel: «Jeg skal gjøre ende på mennesker . . . jeg vil avskjære menneskene fra jordens overflate.» (Sefanja 1: 3) Disse ordene av Den Suverene Herre Jehova ble uttalt gjennom hans profet Sefanja, som muligens var en sønnesønns sønnesønn av den trofaste kong Hiskia. Denne kunngjøringen, som ble gitt i den gode kong Josjias dager, varslet ikke godt for de onde i Juda land.
2. Hvorfor kunne Josjias innsats ikke avverge dommens dag?
2 Sefanjas profetier bidrog utvilsomt til å gjøre den unge Josjia enda mer oppmerksom på at Juda måtte renses for uren gudsdyrkelse. Men kongens innsats for å rense landet for falsk religion fjernet ikke all ondskap blant folket og gjorde ikke opp for syndene til hans bestefar, kong Manasse, som hadde ’fylt Jerusalem med uskyldig blod’. (2. Kongebok 24: 3, 4; 2. Krønikebok 34: 3) Derfor skulle dommens dag med sikkerhet komme.
3. Hvordan kan vi være sikker på at det er mulig å overleve «Jehovas vredes dag»?
3 Noen skulle imidlertid overleve denne fryktinngytende dagen. Derfor kom Guds profet med denne oppfordringen: «Før forskriften føder, før dagen har fart forbi liksom agner, før Jehovas brennende vrede kommer over dere, før Jehovas vredes dag kommer over dere: Søk Jehova, alle dere saktmodige på jorden, dere som har handlet i samsvar med hans rettslige avgjørelse. Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Sannsynligvis blir dere skjult på Jehovas vredes dag.» (Sefanja 2: 2, 3) La oss, mens vi har i tankene håpet om å overleve dommens dag, gjennomgå den bibelske boken Sefanja. Den ble skrevet i Juda før år 648 f.v.t. og hører med til Guds «profetiske ord», som vi alle helhjertet bør gi akt på. — 2. Peter 1: 19.
Jehova rekker sin hånd ut
4, 5. Hvordan ble Sefanja 1: 1—3 oppfylt på de onde i Juda?
4 «Jehovas ord» til Sefanja begynner med den advarselen som er sitert tidligere. Gud erklærer: «’Jeg skal visselig gjøre ende på alt som er på jordens overflate,’ lyder Jehovas utsagn. ’Jeg skal gjøre ende på mennesker og dyr. Jeg skal gjøre ende på himlenes flygende skapninger og havets fisker og snublesteinene sammen med de onde; og jeg vil avskjære menneskene fra jordens overflate,’ lyder Jehovas utsagn.» — Sefanja 1: 1—3.
5 Ja, Jehova Gud skulle gjøre slutt på den store ondskapen i Juda land. Hvem skulle han bruke for å ’gjøre ende på alt som var på jordens overflate’? Sefanja profeterte tydeligvis i den første delen av kong Josjias styre, som begynte i 659 f.v.t., så disse profetiske ordene ble oppfylt da Juda og landets hovedstad, Jerusalem, ble ødelagt av babylonerne i 607 f.v.t. På det tidspunktet ble det ’gjort ende på’ de onde i Juda.
6—8. Hva ble forutsagt i Sefanja 1: 4—6, og hvordan ble denne profetien oppfylt i det gamle Juda?
6 Sefanja 1: 4—6 forutsier hva Gud skal foreta seg med dem som utøver falsk religion: «Jeg vil rekke min hånd ut mot Juda og mot alle Jerusalems innbyggere, og fra dette sted vil jeg avskjære Ba’als rest, de fremmede gudenes presters navn sammen med prestene, og dem som bøyer seg på takene for himlenes hær, og dem som bøyer seg og sverger eder til Jehova og sverger eder til Malkam, og dem som trekker seg tilbake og ikke lenger følger Jehova, og som ikke har søkt Jehova og ikke har spurt ham.»
7 Jehova rakte sin hånd ut mot folket i Juda og Jerusalem. Han var fast bestemt på å «avskjære», eller utrydde, dem som tilbad den kanaaneiske fruktbarhetsguden Ba’al. Forskjellige lokale guddommer ble kalt Ba’aler fordi deres tilbedere mente at de eide eller var herrer over bestemte steder. Én slik Ba’al ble for eksempel tilbedt av moabittene og midjanittene ved fjellet Peor. (4. Mosebok 25: 1, 3, 6) Over hele Juda skulle Jehova utrydde Ba’als prester og dessuten troløse levittiske prester som brøt Guds lov ved å ha fellesskap med dem. — 2. Mosebok 20: 2, 3.
8 Gud skulle også utrydde dem som ’bøyde seg for himlenes hær’ og tydeligvis drev med astrologi og tilbad solen. (2. Kongebok 23: 11; Jeremia 19: 13; 32: 29) Hans vrede skulle dessuten komme over dem som prøvde å blande den sanne tilbedelse med falsk religion ved å ’sverge eder til Jehova og til Malkam’. Malkam er muligens et annet navn for Molek, ammonittenes hovedgud. Tilbedelsen av Molek var forbundet med barneofring. — 1. Kongebok 11: 5; Jeremia 32: 35.
Kristenhetens ende er nær!
9. a) Hva har kristenheten gjort seg skyldig i? b) Hva bør vi i motsetning til de troløse i Juda være fast besluttet på å gjøre?
9 Alt dette minner oss kanskje om kristenheten, som er gjennomsyret av falsk tilbedelse og astrologi. Kristenhetens presteskap har dessuten gitt sin støtte til at millioner av menneskeliv er blitt ofret på krigens alter. Hvor avskyelig er ikke det! La oss aldri være lik de troløse i Juda, som ’trakk seg tilbake og ikke lenger fulgte Jehova’, det vil si, som ble likeglade og ikke lenger søkte ham og hans veiledning. La oss i stedet bevare vår ulastelighet overfor Gud.
10. Hvordan vil du forklare den profetiske betydningen av Sefanja 1: 7?
10 Profetens neste ord passer både på overtrederne i Juda og på de onde i vår tid. Sefanja 1: 7 sier: «Vær stille framfor Den Suverene Herre Jehova; for Jehovas dag er nær, for Jehova har gjort i stand et slaktoffer; han har helliget dem han har innbudt.» ’De han hadde innbudt’, var etter alt å dømme Judas kaldeiske fiender. ’Slaktofferet’ var Juda selv, landets hovedstad innbefattet. Sefanja kunngjorde altså at Gud hadde til hensikt å ødelegge Jerusalem, og denne profetien pekte også fram mot ødeleggelsen av kristenheten. Ja, i betraktning av hvor nær dagen for Guds dom er i vår tid, bør hele verden ’være stille framfor Den Suverene Herre Jehova’ og høre hva han sier gjennom den «lille hjord», som består av Jesu salvede etterfølgere, og deres medarbeidere, hans «andre sauer». (Lukas 12: 32; Johannes 10: 16) Tilintetgjørelse venter alle som ikke vil høre, og som dermed motsetter seg Guds rikes styre. — Salme 2: 1, 2.
Snart kommer det en dag da folk vil hyle!
11. Hva er kjernen i det som sies i Sefanja 1: 8—11?
11 Når det gjelder Jehovas dag, tilføyer Sefanja 1: 8—11: «’På Jehovas slaktoffers dag skal det skje at jeg vil rette min oppmerksomhet mot fyrstene og mot kongens sønner og mot alle som kler seg i utenlandsk klesdrakt. Og jeg vil rette min oppmerksomhet mot enhver som stiger opp på plattformen på den dagen, de som fyller sine herrers hus med vold og svik. Og på den dagen,’ lyder Jehovas utsagn, ’skal en høre lyden av et rop fra Fiskeporten og et hyl fra den andre bydel og et stort brak fra høydene. Hyl, dere innbyggere i Maktesj, for alle handelsfolkene er blitt brakt til taushet; alle som veier opp sølv, er blitt avskåret.’»
12. Hvordan kan det sies at noen «kler seg i utenlandsk klesdrakt»?
12 Kong Josjia kom til å bli etterfulgt av Jehoakas, Jehojakim og Jehojakin. Så fulgte Sidkias styre, da Jerusalem ble ødelagt. Selv da nasjonen stod overfor en slik ulykke, var det noen som ’kledde seg i utenlandsk klesdrakt’, åpenbart for å bli anerkjent av de omkringliggende nasjonene. På lignende måte er det i dag mange som på forskjellige måter tydelig viser at de ikke er en del av Jehovas organisasjon. Som medlemmer av Satans organisasjon kommer de til å bli straffet.
13. Hva skulle ifølge Sefanjas profeti skje når babylonerne angrep Jerusalem?
13 «Den dagen» da Juda ble krevd til regnskap, svarer til den dagen da Jehova skal fullbyrde dommen over sine fiender, gjøre ende på ondskapen og vise sin overhøyhet. Idet babylonerne angrep Jerusalem, ville det komme et rop fra Fiskeporten. Den kan ha fått dette navnet fordi den befant seg i nærheten av fisketorget. (Nehemja 13: 16) Babylons horder skulle trenge inn i det området som ble kalt den andre bydel, og med uttrykket ’braket fra høydene’ siktes det muligens til de framrykkende kaldeerne. Det ville komme «et hyl» fra innbyggerne i Maktesj, kanskje den øvre Tyropoion-dalen. Hvorfor ville de hyle? Fordi det ville bli slutt på all kommersiell virksomhet der, også den som ble utført av dem ’som veide opp sølv’.
14. Hvor grundig skulle Gud granske dem som hevdet at de tilbad ham?
14 Hvor grundig skulle Jehova granske dem som hevdet at de tilbad ham? Det sies videre i profetien: «På den tid skal det skje at jeg omhyggelig gjennomsøker Jerusalem med lamper, og jeg vil rette min oppmerksomhet mot de mennene som stivner på sitt bunnfall, og som sier i sitt hjerte: ’Jehova kommer ikke til å gjøre noe godt, og han kommer ikke til å gjøre noe ondt.’ Og deres velstand skal bli til et bytte og husene deres til en ødslig ødemark. Og de skal bygge hus, men kommer ikke til å bo i dem; og de skal plante vingårder, men kommer ikke til å drikke vinen fra dem.» — Sefanja 1: 12, 13.
15. a) Hva ville skje med Jerusalems frafalne prester? b) Hva har de som i vår tid utøver falsk religion, i vente?
15 De frafalne prestene i Jerusalem blandet tilbedelsen av Jehova Gud med falsk religion. Selv om de følte seg trygge, skulle Gud finne dem, som om han brukte lamper med et kraftig lys som trengte igjennom det åndelige mørket der de hadde søkt tilflukt. Ingen unnslapp kunngjøringen av Guds dom og fullbyrdelsen av den. Disse selvgode frafalne hadde slått seg til ro på samme måte som bermen på bunnen av et vinfat. De ønsket ikke å bli forstyrret av noen som helst proklamasjon av Jehovas inngripen i menneskers anliggender, men de unnslapp ikke fullbyrdelsen av hans dom over dem. De som i vår tid utøver falsk religion, deriblant kristenhetens medlemmer og de som har falt fra tilbedelsen av Jehova, kommer heller ikke til å unnslippe. De benekter at vi lever i «de siste dager», og de sier i sitt hjerte: «Jehova kommer ikke til å gjøre noe godt, og han kommer ikke til å gjøre noe ondt.» Så feil de tar! — 2. Timoteus 3: 1—5; 2. Peter 3: 3, 4, 10.
16. Hva ville skje når Gud fullbyrdet sin dom over Juda, og hvilken innvirkning bør det at vi vet dette, ha på oss?
16 Judas frafalne ble varslet om at babylonerne skulle plyndre rikdommene deres, legge husene deres øde og ta med seg frukten fra vingårdene deres. Materielle ting ville være verdiløse når Jehova Gud fullbyrdet sin dom over Juda. Det samme vil være tilfellet når dagen for Jehovas dom kommer over den nåværende tingenes ordning. Måtte vi derfor være åndeligsinnete og ’samle oss skatter i himmelen’ ved å sette tjenesten for Jehova på førsteplassen i vårt liv! — Matteus 6: 19—21, 33.
«Jehovas store dag er nær»
17. Hvor nær er dagen for Jehovas dom ifølge Sefanja 1: 14—16?
17 Hvor nær er dagen for Jehovas dom? Ifølge Sefanja 1: 14—16 kommer Jehova med denne forsikringen: «Jehovas store dag er nær. Den er nær, og den kommer meget hurtig. Lyden av Jehovas dag er bitter. Der utstøter en veldig mann et rop. Den dagen er en dag med heftig vrede, en dag med trengsel og angst, en dag med uvær og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tykt mulm, en dag med horn og alarmsignal, mot de befestede byer og mot de høye hjørnetårn.»
18. Hvorfor bør vi ikke trekke den slutning at det er lenge til dagen for Jehovas dom kommer?
18 Judas ugudelige prester, fyrster og folk ble advart om at ’Jehovas store dag var nær’. For Juda skulle ’Jehovas dag komme meget hurtig’. Situasjonen er den samme i vår tid. Ingen må tro at fullbyrdelsen av Jehovas dom over de onde hører en fjern framtid til. Nei, akkurat som Jehova var snar til å gå til handling i Juda, vil han sørge for at den dagen da han skal fullbyrde sin dom over de onde, kommer hurtig. (Åpenbaringen 16: 14, 16) Det vil bli en bitter tid for alle som ignorerer Jehovas advarsler som blir gitt av hans vitner, og som unnlater å utøve den sanne tilbedelse.
19, 20. a) Nevn noen trekk ved den dagen da Guds vrede kom over Juda og Jerusalem. b) Hvilke spørsmål oppstår i betraktning av den selektive ødeleggelse som den nåværende verden står overfor?
19 Da Guds vrede kom over Juda og Jerusalem, ble det «en dag med trengsel og angst». Babylonske invasjonsstyrker førte mange lidelser over innbyggerne i Juda, deriblant psykiske kvaler hos dem som ble stilt overfor død og ødeleggelse. Denne «dag med uvær og ødeleggelse» var en dag med mørke, skyer og tykt mulm, kanskje ikke bare i billedlig, men også i bokstavelig forstand, for det var røyk og hauger av lik overalt. Det var «en dag med horn og alarmsignal», men advarselssignalene lød forgjeves.
20 Jerusalems vaktmenn kunne ikke hindre at babylonske stormbukker veltet «de høye hjørnetårn». Den nåværende onde verdens festningsverker vil ha like lite å stille opp mot våpnene i det himmelske arsenalet som Gud har parat og snart vil bruke for å volde selektiv ødeleggelse. Håper du å bli spart? Har du tatt et fast standpunkt for Jehova, han som ’vokter alle som elsker ham, men som skal tilintetgjøre alle de onde’? — Salme 145: 20.
21, 22. Hvordan vil Sefanja 1: 17, 18 bli oppfylt i vår tid?
21 Det var virkelig en forferdelig dommens dag som ble forutsagt i Sefanja 1: 17, 18! «Jeg vil volde menneskene trengsel,» sier Jehova Gud, «og de skal visselig gå omkring som blinde; for det er mot Jehova de har syndet. Og deres blod skal bli utøst som støv og deres innvoller som møkk. Verken deres sølv eller deres gull vil kunne utfri dem på Jehovas heftige vredes dag; men av hans nidkjærhets ild vil hele jorden bli fortært, for han skal sørge for en utryddelse, ja en forferdelig utryddelse, av alle jordens innbyggere.»
22 Som på Sefanjas tid skal Jehova snart føre trengsel over «alle jordens innbyggere», de som ikke vil gi akt på hans advarsel i vår tid. Fordi de synder mot ham, skal de gå omkring like hjelpeløse som blinde, ute av stand til å finne utfrielse. På dagen for Jehovas dom skal deres blod «bli utøst som støv», som noe verdiløst. De får virkelig et vanærende endelikt, for Jehova skal strø likene — til og med innvollene — av disse onde ut over jorden, «som møkk».
23. Hvilket håp holder Sefanjas profeti fram selv om overtredere ikke vil unnslippe «på Jehovas heftige vredes dag»?
23 Ingen kan redde dem som kjemper mot Gud og hans folk. Verken sølv eller gull kunne utfri overtrederne i Juda, og hauger av rikdommer og tallrike bestikkelser vil heller ikke gi noen beskyttelse eller utfrielse «på Jehovas heftige vredes dag», som kommer over kristenheten og resten av denne tingenes ordning. På denne avgjørelsens dag «vil hele jorden bli fortært» av Guds nidkjærhets ild når han utrydder de onde. Fordi vi tror på Guds profetiske ord, er vi overbevist om at vi nå befinner oss langt inne i «endens tid». (Daniel 12: 4) Dagen for Jehovas dom er nær, og han skal snart ta hevn over sine fiender. Men Sefanjas profeti holder også fram et håp om utfrielse. Hvilke krav må vi så oppfylle for å bli skjult på Jehovas vredes dag?
Hva svarer du?
• Hvordan ble Sefanjas profeti oppfylt når det gjaldt Juda og Jerusalem?
• Hva har kristenheten og alle de onde i vår tid i vente?
• Hvorfor bør vi ikke tro at dagen for Jehovas dom hører en fjern framtid til?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 13]
Sefanja forkynte frimodig at dagen for Jehovas dom var nær
[Rettigheter]
Fra Self-Pronouncing Edition of the Holy Bible, som inneholder bibeloversettelsene King James Version og Revised Version
[Bilde på side 15]
Jehovas dag kom over Juda og Jerusalem i form av babylonernes angrep i 607 f.v.t.
[Bilde på side 16]
Håper du å bli spart når Jehova tilintetgjør de onde?