Kan vi stole på Bibelen?

BIBELENS troverdighet er blitt angrepet fra mange hold, men ingen av disse forsøkene har på noen måte undergravd eller svekket dens stilling. Tenk over følgende punkter:

Historie. Sir Isaac Newton sa en gang: «Jeg finner flere sikre tegn på pålitelighet i Bibelen enn i noen som helst verdslig historisk beretning.» (Two Apologies av R. Watson) På ethvert punkt som kan kontrolleres, viser den seg å være sannferdig. Dens historiske opplysninger er nøyaktige og pålitelige. Man kan for eksempel ikke tilbakevise det den sier om Babylons fall for mederne og perserne (Jeremia 51: 11, 12, 28; Daniel 5: 28), heller ikke det den opplyser om personer som Babylons konge Nebukadnesar (Jeremia 27: 20; Daniel 1: 1), Egypts konge Sjisjak (1. Kongebok 14: 25; 2. Krønikebok 12: 2), assyrernes Tiglat-Pileser III og Sankerib (2. Kongebok 15: 29; 16: 7; 18: 13), de romerske keiserne Augustus, Tiberius og Claudius (Lukas 2: 1; 3: 1; Apostlenes gjerninger 18: 2) og romerske embetsmenn som Pilatus, Feliks og Festus (Apostlenes gjerninger 4: 27; 23: 26; 24: 27), eller det den forteller om Artemis-templet i Efesos og Areopagos i Aten (Apostlenes gjerninger 19: 35; 17: 19—34). Det Bibelen sier om disse og mange andre begivenheter, personer og steder, er historisk nøyaktig til minste detalj.

Raser og språk. Det Bibelen sier om menneskenes raser og språk, er også sant. Uansett kroppsbygning, hudfarge, kultur eller språk tilhører alle mennesker en og samme familie, og det kan ikke på noen overbevisende måte bestrides at menneskeslekten kan deles inn i tre grupper, den jafetiske, den hamittiske og den semittiske, som alle nedstammer fra Adam gjennom Noah. (1. Mosebok 9: 18, 19; Apostlenes gjerninger 17: 26) Språkforskeren sir Henry Rawlinson sier: «Hvis vi utelukkende lot oss lede av de språklige stiers skjæringspunkt og ikke tok i betraktning noe av det som står i Bibelens beretning, ville vi likevel komme til at Sinears sletter var det senter som de forskjellige linjene har utgått fra.» — The Historical Evidences of the Truth of the Scripture Records av G. Rawlinson; 1. Mosebok 11: 2—9.

Praktisk verdi. Bibelens lære og eksempler har stor praktisk verdi for moderne mennesker. De rettferdige prinsipper og høye moralnormer som denne boken inneholder, hever den høyt over alle andre bøker. Den besvarer ikke bare viktige spørsmål, men den gir også mange praktiske råd, som, hvis de ble fulgt, i høy grad ville bidra til å høyne den fysiske og mentale sunnhetstilstand blant jordens befolkning. De bibelske prinsipper med hensyn til hva som er rett, og hva som er galt, fører til ærlighet i forretningslivet, flid, en ren moralsk oppførsel, oppbyggende samvær og et harmonisk familieliv. Som den kjente pedagogen William Lyon Phelps en gang sa: «Jeg tror at bibelkunnskap uten høyskoleutdannelse er bedre enn høyskoleutdannelse uten bibelkunnskap.» (The New Dictionary of Thoughts, side 46) Den amerikanske presidenten John Quincy Adams skrev om Bibelen: «Den er den boken av alle bøker i verden som bidrar mest til å gjøre mennesker gode, vise og lykkelige.» — Letters of John Quincy Adams to His Son.

Vitenskapelig nøyaktighet. Bibelen står heller ikke tilbake når det gjelder vitenskapelig nøyaktighet. Den uttrykker seg korrekt når den for eksempel beskriver hvordan jorden gradvis ble beredt til bolig for menneskene (1. Mosebok 1: 1—31), omtaler jorden som rund eller kuleformet og sier at den henger på «intet» (Job 26: 7; Jesaja 40: 22), klassifiserer haren som drøvtygger (3. Mosebok 11: 6) og erklærer at «kjødets sjel er i blodet» (3. Mosebok 17: 11—14).

Kulturer og skikker. Når det gjelder ting som har med kulturer og skikker å gjøre, viser det seg også at Bibelen ikke på noen måte tar feil. I forbindelse med politiske forhold omtaler den de styrende ved deres rette tittel, den tittel de hadde da nedskrivningen fant sted. Herodes Antipas og Lysanias blir for eksempel omtalt som landsdelsherskere (tetrarker), Herodes Agrippa (II) som konge og Gallio som prokonsul. (Lukas 3: 1; Apostlenes gjerninger 25: 13; 18: 12) At seierrike hærer drog i triumftog med sine fanger, var vanlig i romertiden. (2. Korinter 2: 14) Den gjestfrihet som ble vist fremmede, den orientalske levemåten, hvordan man gikk fram ved kjøp og salg av eiendom, den juridiske framgangsmåten ved inngåelse av kontrakter og det at hebreerne og andre folkeslag praktiserte omskjærelse, blir omtalt i Bibelen, og i alle disse detaljene er den nøyaktig.

Integritet. Kjensgjerningene bekrefter Bibelens integritet. Beretningen er uatskillelig forbundet med datidens historie. Dens veiledning er likefram, enkel og i samsvar med sannheten. Skribentenes ærlighet, oppriktighet og troskap, deres brennende nidkjærhet for sannheten og deres omhyggelige nøyaktighet med hensyn til detaljer er i samsvar med det vi ville vente å finne i Guds sannhetsord. — Johannes 17: 17.

Profetier. Hvis det finnes en enkelt faktor som alene beviser at Bibelen er Jehovas inspirerte Ord, er det dens profetier. Bibelen inneholder utallige profetier om ting som skulle skje langt inn i framtiden, profetier som har gått i oppfyllelse. — Fra oppslagsverket Insight on the Scriptures, bind 1, sidene 311, 312.