Søk Jehova før hans vredes dag
Søk Jehova før hans vredes dag
«Søk Jehova . . . Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Sannsynligvis blir dere skjult på Jehovas vredes dag.» — SEFANJA 2: 3.
1. Hvordan stod det til med åndeligheten i Juda da Sefanja begynte sin profetiske virksomhet?
SEFANJA begynte sin profetiske virksomhet på en avgjørende tid i Judas historie. Nasjonens åndelighet hadde nådd et lavmål. I stedet for å sette sin lit til Jehova vendte folket seg til hedenske prester og astrologer for å få veiledning. Ba’al-dyrkelsen med dens fruktbarhetsriter florerte i landet. De borgerlige lederne — fyrstene, de fornemme og dommerne — undertrykte nettopp dem det var meningen at de skulle beskytte. (Sefanja 1: 9; 3: 3) Det var ikke så rart at Jehova bestemte seg for å ’rekke sin hånd ut’ mot Juda og Jerusalem for å tilintetgjøre innbyggerne. — Sefanja 1: 4.
2. Hvilket håp fantes det for Guds trofaste tjenere i Juda?
2 Selv om det stod dårlig til, fantes det likevel et svakt håp. Amons sønn Josjia satt nå på tronen. Han var bare en gutt, men han hadde ekte kjærlighet til Jehova. Hvis den nye kongen gjenopprettet den sanne tilbedelse i Juda, ville det virkelig være til oppmuntring for de få som trofast tjente Jehova. Det kunne få andre til å følge deres eksempel og føre til at også de ble bevart på Jehovas vredes dag.
Krav som måtte oppfylles for å bli bevart
3, 4. Hvilke tre krav må den enkelte oppfylle for å bli spart på «Jehovas vredes dag»?
3 Kunne noen enkeltpersoner virkelig bli spart på Jehovas vredes dag? Ja, forutsatt at de oppfylte de tre betingelsene som er omtalt i Sefanja 2: 2, 3. Når vi nå leser disse versene, kan vi spesielt merke oss hvilke krav det er snakk om. Sefanja skrev: «Før forskriften føder, før dagen har fart forbi liksom agner, før Jehovas brennende vrede kommer over dere, før Jehovas vredes dag kommer over dere: Søk Jehova, alle dere saktmodige på jorden, dere som har handlet i samsvar med hans rettslige avgjørelse. Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Sannsynligvis blir dere skjult på Jehovas vredes dag.»
4 For å bli bevart måtte den enkelte altså (1) ’søke Jehova’, (2) ’søke rettferdighet’ og (3) ’søke saktmodighet’. Disse kravene bør ha stor interesse for oss som lever nå. Hvorfor? Jo, akkurat som Juda og Jerusalem stod overfor en regnskapets dag på 600-tallet f.v.t., er nasjonene i kristenheten — ja alle onde mennesker — på vei mot et oppgjør med Jehova Gud i den kommende ’store trengsel’. (Matteus 24: 21) Alle som ønsker å bli skjult på den tiden, må besluttsomt gå til handling nå. De må ’søke Jehova, søke rettferdighet og søke saktmodighet’ før det er for sent.
5. Hva innebærer det å ’søke Jehova’ i dag?
5 Nå sier du kanskje: «Jeg er en innviet, døpt tjener for Gud, et av Jehovas vitner. Har jeg ikke allerede oppfylt disse kravene?» Sant å si dreier det seg her om mer enn bare å innvie seg til Jehova. Israel var en innviet nasjon, men på Sefanjas tid levde ikke folket i Juda opp til denne innvielsen. Av den grunn ble nasjonen til slutt forkastet. Å ’søke Jehova’ i dag innebærer å utvikle og bevare et nært, personlig forhold til ham i forening med hans jordiske organisasjon. Det innebærer å bli kjent med hvordan han ser på saker og ting, og å være oppmerksom på hans følelser. Vi søker Jehova når vi studerer hans Ord nøye, mediterer over det og anvender Bibelens råd i vårt liv. Når vi dessuten søker Jehovas veiledning i oppriktig bønn og følger hans hellige ånds ledelse, får vi et nærere forhold til ham og blir tilskyndt til å tjene ham ’av hele vårt hjerte, hele vår sjel og hele vår virkekraft’. — 5. Mosebok 6: 5; Galaterne 5: 22—25; Filipperne 4: 6, 7; Åpenbaringen 4: 11.
6. Hvordan kan vi ’søke rettferdighet’, og hvordan er dette mulig selv i den nåværende verden?
6 Det andre kravet som er nevnt i Sefanja 2: 3, går ut på å ’søke rettferdighet’. De fleste av oss gjorde en gang viktige forandringer, så vi kunne være skikket til å bli døpt som kristne, men vi må fortsette å leve i samsvar med Guds rettferdige normer hele livet. Noen som begynte bra i så måte, har tillatt seg å bli tilflekket av verden. Det er ikke lett å ’søke rettferdighet’, for vi er omgitt av mennesker som betrakter seksuell umoral, løgn og andre synder som noe normalt. Men et sterkt ønske om å behage Jehova Gud kan motvirke enhver tilbøyelighet til å forsøke å oppnå verdens godkjennelse ved å strebe etter å være som folk i verden. Innbyggerne i Juda mistet Guds gunst fordi de tok etter de ugudelige nasjonene de var omgitt av. I stedet for å etterligne verden må vi derfor være «etterlignere av Gud» og framelske «den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». — Efeserne 4: 24; 5: 1.
7. Hvordan kan vi ’søke saktmodighet’?
7 Den tredje oppfordringen i Sefanja 2: 3 går ut på at hvis vi ønsker å bli skjult på Jehovas vredes dag, må vi ’søke saktmodighet’. Hver dag har vi nær kontakt med menn, kvinner og ungdommer som er alt annet enn saktmodige. For dem er det en karakterbrist å være mild av sinn. Underdanighet blir betraktet som en alvorlig svakhet. De er krevende, selviske og påståelige, og de mener at det de regner som sine «rettigheter» og sin fortrinnsrett, må trumfes igjennom for enhver pris. Så trist det ville være om noen av disse holdningene skulle smitte over på oss! Nå er tiden inne til å ’søke saktmodighet’. Hvordan gjør man det? Ved å underordne seg under Gud, ta ydmykt imot hans tilrettevisning og innrette sitt liv etter hans vilje.
Hvorfor sies det at noen «sannsynligvis» blir skjult?
8. Hva viser det at ordet «sannsynligvis» blir brukt i Sefanja 2: 3?
8 Legg merke til at Sefanja 2: 3 sier: «Sannsynligvis blir dere skjult på Jehovas vredes dag.» Hvorfor blir ordet «sannsynligvis» brukt her hvor det tales til de «saktmodige på jorden»? Disse saktmodige hadde tatt skritt i riktig retning, men de kunne ikke tillate seg å bli for selvsikre. De hadde ennå ikke fullført sitt livsløp i trofasthet. Det var fullt mulig at noen av dem kunne slå inn på en syndig kurs. Det samme gjelder oss. Jesus sa: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» (Matteus 24: 13) Ja, hvis vi skal bli frelst på Jehovas vredes dag, er vi nødt til å fortsette å gjøre det som er rett i hans øyne. Er du fast bestemt på å gjøre det?
9. Hvilke skritt i riktig retning tok den unge kong Josjia?
9 Det var øyensynlig Sefanjas ord som fikk kong Josjia til å ’søke Jehova’. Bibelen sier: «I det åttende året av sin regjering, mens [Josjia] ennå var en gutt [omkring 16 år], begynte han å søke sin forfader Davids Gud.» (2. Krønikebok 34: 3) Josjia fortsatte også å ’søke rettferdighet’, for vi leser: «I det tolvte året [da Josjia var omkring 20 år] begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene og de hellige pælene og de utskårne bildene og de støpte billedstøttene. Videre rev de ned Ba’alenes altere framfor ham.» (2. Krønikebok 34: 3, 4) Og Josjia ’søkte saktmodighet’, idet han ydmykt gikk til handling for å behage Jehova ved å rense landet for avgudsdyrkelse og andre falske religiøse skikker. Denne utviklingen må virkelig ha gledet andre saktmodige mennesker!
10. Hva skjedde i Juda i 607 f.v.t., men hvem ble spart?
10 Mange jøder vendte tilbake til Jehova Gud under Josjias styre. Men etter kongens død begynte de fleste igjen å følge sin tidligere handlemåte, ja å følge skikker som mishaget Gud sterkt. Som Gud hadde bestemt, gikk babylonerne til angrep på Juda og ødela landets hovedstad, Jerusalem, i 607 f.v.t. Heldigvis var det ikke alle som mistet livet. Profeten Jeremia, etiopieren Ebed-Melek, Jonadabs etterkommere og andre som var trofaste mot Jehova, ble skjult på denne «Jehovas vredes dag». — Jeremia 35: 18, 19; 39: 11, 12, 15—18.
Guds fiender, merk dere dette!
11. Hvorfor er det en utfordring å forbli trofast mot Gud i dag, og hva bør hans folks fiender tenke over?
11 Mens vi venter på at Jehovas vredes dag skal komme over den nåværende onde tingenes ordning, er det slik at vi «møter forskjellige prøvelser». (Jakob 1: 2) I en rekke land som hevder at de verner om religionsfriheten, har presteskapet brukt sin innflytelse til å manipulere de verdslige myndigheter, slik at Guds folk er blitt utsatt for ondsinnet forfølgelse. Skruppelløse mennesker bakvasker Jehovas vitner ved å stemple dem som «en farlig sekt». Gud er oppmerksom på hva de gjør, og han vil ikke la dem slippe straff. Hans fiender burde tenke over det som skjedde med hans folks fiender i oldtiden, deriblant filisterne. Profetien sier: «Gaza skal bli en forlatt by, og Asjkalon skal bli en ødslig ødemark. Asjdod skal de drive ut midt på dagen, og Ekron skal bli rykket opp med rot.» Filisterbyene Gaza, Asjkalon, Asjdod og Ekron skulle bli ødelagt. — Sefanja 2: 4—7.
12. Hva skjedde med Filistea, Moab og Ammon?
12 Profetien fortsetter: «Jeg har hørt Moabs hån og Ammons sønners spottende ord, som de har hånt mitt folk med, og som de stadig har brisket seg med mot deres landområde.» (Sefanja 2: 8) Nasjonene Egypt og Etiopia kom virkelig til å lide da de ble angrepet av babylonerne. Men hvordan lød Guds dom over Moab og Ammon, to nasjoner som nedstammet fra Abrahams nevø Lot? Jehova forutsa: «Moab [skal] bli akkurat som Sodoma, og Ammons sønner som Gomorra.» I motsetning til sine stammødre — Lots to døtre, som overlevde ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra — ville de stolte nasjonene Moab og Ammon ikke bli skjult når Gud fullbyrdet sine dommer. (Sefanja 2: 9—12; 1. Mosebok 19: 16, 23—26, 36—38) Hvor er filisterne og deres byer i dag? Hva med de en gang så stolte nasjonene Moab og Ammon? Du kan lete så lenge du vil, uten å finne dem.
13. Hvilke arkeologiske funn er blitt gjort i Ninive?
13 På Sefanjas tid stod det assyriske verdensrike på høyden av sin makt. Arkeologen Austen Layard kom med følgende beskrivelse av en del av et kongelig palass som han hadde avdekket i den assyriske hovedstaden, Ninive: «Takene . . . var inndelt i kvadrater som var utsmykket med malte blomster eller dyrefigurer. Noen av dem var innlagt med elfenben, og hvert kvadrat var omgitt av elegante border og pyntelister. Bjelkene og værelsenes vegger kan ha vært forgylt eller til og med kledd med gull og sølv; og de mest sjeldne tresorter, der særlig sedertreet pekte seg ut, var brukt til treverket.» Som forutsagt i Sefanjas profeti skulle Assyria imidlertid bli tilintetgjort, og hovedstaden, Ninive, skulle bli «en ødslig ødemark». — Sefanja 2: 13.
14. Hvordan ble Sefanjas profeti oppfylt når det gjaldt Ninive?
14 Bare 15 år etter at Sefanja uttalte denne profetien, ble det mektige Ninive ødelagt, og byens kongelige palass ble lagt i ruiner. Ja, den stolte byen ble fullstendig knust. Omfanget av ødeleggelsene var blitt forutsagt med denne levende beskrivelsen: «Både pelikan og hulepinnsvin skal overnatte midt iblant hennes [omstyrtede] søylehoder. En røst skal til stadighet synge i vinduet. Det vil være ødeleggelse på terskelen.» (Sefanja 2: 14, 15) Ninives staselige bygninger ville bare passe som bolig for hulepinnsvin og pelikaner. Lyden av kjøpmenns pruting, krigeres rop og presters messing ville være borte fra bygatene. I disse en gang så travle trafikkårene ville man bare høre en uhyggelig røst synge i vinduet — kanskje den klagende sangen til en fugl eller den ulende vinden. Måtte alle Guds fiender få sin ende på samme måte!
15. Hva kan vi lære av det som skjedde med Filistea, Moab, Ammon og Assyria?
15 Hva kan vi lære av det som skjedde med Filistea, Moab, Ammon og Assyria? Vi kan lære at vi som Jehovas tjenere ikke har noe å frykte fra våre fiender. Jehova Gud ser hva de som motarbeider hans folk, gjør. Han gikk til handling mot sine fiender i fortiden, og han skal fullbyrde sine dommer over hele den bebodde jord i vår tid. Men noen kommer til å overleve — ’en stor skare av alle nasjoner’. (Åpenbaringen 7: 9) Du kan få være blant dem — men bare hvis du fortsetter å ’søke Jehova, søke rettferdighet og søke saktmodighet’.
Ve over frekke syndere
16. Hva sier Sefanjas profeti om fyrstene og de religiøse lederne i Juda, og hvorfor passer disse ordene på kristenheten?
16 I Sefanjas profeti rettes oppmerksomheten igjen mot Juda og Jerusalem. Sefanja 3: 1, 2 sier: «Ve henne som gjør opprør og besmitter seg, den undertrykkende byen! Hun lyttet ikke til en røst; hun tok ikke imot tukt. Til Jehova satte hun ikke sin lit. Sin Gud nærmet hun seg ikke.» Så tragisk det var at det ikke ble tatt hensyn til Jehovas bestrebelser på å gi tukt! Den hensynsløsheten som ble vist av fyrstene, de fornemme og dommerne, var høyst beklagelig. Sefanja fordømte den skamløsheten som ble vist av de religiøse lederne, slik: «Hennes profeter var frekke, de var forræderske menn. Selv hennes prester vanhelliget det som var hellig; de øvde vold mot loven.» (Sefanja 3: 3, 4) Disse ordene passer virkelig godt på kristenhetens profeter og prester i dag! Respektløst har de fjernet Guds navn fra sine bibeloversettelser og forkynt læresetninger som gir en gal framstilling av Ham som de hevder å tilbe.
17. Hvorfor bør vi fortsette å forkynne det gode budskap enten folk vil høre eller ikke?
17 I fortiden viste Jehova omtanke for sitt folk ved å advare dem om det han hadde tenkt å gjøre. Han sendte sine tjenere profetene — deriblant Sefanja og Jeremia — for å oppfordre folket inntrengende til å angre. «Jehova . . . begikk aldri noen urettferdighet. Morgen etter morgen fortsatte han å tilkjennegi sin rettslige avgjørelse. Når det ble lyst, viste det seg at den ikke manglet.» Hvordan reagerte folket? «Den urettferdige kjente ikke til skam,» sa Sefanja. (Sefanja 3: 5) I vår tid blir det også kunngjort en advarsel fra Gud. Hvis du er en forkynner av det gode budskap, er du med på å la denne advarselen lyde. Fortsett å forkynne det gode budskap uten opphold! Enten folk vil høre eller ikke, er din tjeneste vellykket fra Guds synspunkt så lenge du trofast utfører den; du har ingen grunn til å skamme deg når du nidkjært gjør Guds gjerning.
18. Hvordan vil Sefanja 3: 6 bli oppfylt?
18 Når Jehova Gud fullbyrder sin dom, skal han ikke bare ødelegge kristenheten. Han retter sin fordømmelse mot alle nasjonene: «Jeg utslettet nasjoner; deres hjørnetårn ble ødelagt. Jeg herjet deres gater, så ingen gikk gjennom dem. Deres byer ble lagt øde.» (Sefanja 3: 6) Så pålitelige er disse ordene at Jehova omtaler ødeleggelsen som om den allerede har funnet sted. Hva skjedde med byene i Filistea, Moab og Ammon? Og hva med Assyrias hovedstad, Ninive? Ødeleggelsen av disse byene tjener som et advarende eksempel for nasjonene i dag. Gud kan ikke holdes for narr.
Fortsett å søke Jehova
19. Hvilke tankevekkende spørsmål kan vi stille?
19 På Sefanjas tid utøste Gud sin vrede over dem som i sin ondskap ’lot alle sine gjerninger være fordervelige’. (Sefanja 3: 7) Det samme kommer til å skje i vår tid. Ser du bevisene for at Jehovas vredes dag er nær? Fortsetter du å ’søke Jehova’ ved å lese i hans Ord regelmessig, ja daglig? Fortsetter du å ’søke rettferdighet’ ved å leve et moralsk rent liv i samsvar med Guds normer? Fortsetter du å ’søke saktmodighet’ ved å ha en saktmodig, ydmyk holdning overfor Gud og hans foranstaltninger for frelse?
20. Hvilke spørsmål skal vi drøfte i den siste av disse artiklene om Sefanjas profeti?
20 Hvis vi trofast fortsetter å ’søke Jehova, søke rettferdighet og søke saktmodighet’, kan vi vente å bli rikt velsignet allerede i denne tiden — ja selv nå i «de siste dager», da vår tro blir satt på prøve. (2. Timoteus 3: 1—5; Ordspråkene 10: 22) Men vi kan spørre: På hvilke måter blir vi velsignet som Jehovas tjenere i vår tid, og hvilke framtidige velsignelser holder Sefanjas profeti fram for dem som vil bli skjult på Jehovas vredes dag, som raskt nærmer seg?
Hva svarer du?
• Hvordan kan man ’søke Jehova’?
• Hva innebærer det å ’søke rettferdighet’?
• Hvordan kan vi ’søke saktmodighet’?
• Hvorfor bør vi fortsette å ’søke Jehova, søke rettferdighet og søke saktmodighet’?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 18]
Søker du Jehova ved å studere Bibelen og be oppriktige bønner?
[Bilde på side 21]
En stor skare kommer til å overleve Jehovas vredes dag fordi de fortsetter å søke Jehova