Hva er det åndelige paradis?

GUSTAVO hadde vokst opp i en liten by i Brasil. * Helt fra barndommen av hadde han lært at gode mennesker kommer til himmelen når de dør. Han kjente ikke Guds hensikt, som går ut på at trofaste mennesker en gang skal oppnå fullkomment liv i et jordisk paradis. (Åpenbaringen 21: 3, 4) Og det var noe annet han heller ikke kjente til. Han var ikke klar over at han allerede nå kunne få del i et åndelig paradis.

Har du noen gang hørt om det åndelige paradis? Vet du hva det er, og hva som kreves av dem som skal få del i det? Enhver som ønsker å være virkelig lykkelig, trenger å ha kunnskap om dette paradiset.

Hvordan finne det åndelige paradis

At en person allerede nå kan leve i et paradis, lyder kanskje urealistisk. Denne verden er så visst ikke et paradis. Det er så altfor mange mennesker som erfarer det som en hebraisk konge i fortiden beskrev slik: «Se, de undertryktes tårer — men de hadde ikke noen som trøstet dem; og på deres undertrykkeres side fantes det makt, slik at de ikke hadde noen som trøstet dem.» (Forkynneren 4: 1) Utallige mennesker lider under korrupte politiske, religiøse og økonomiske systemer og opplever ingen forandring til det bedre; de har ikke ’noen som trøster dem’. Mange andre strever hardt for å kunne betale regningene sine, gi barna sine en god oppdragelse og ta hånd om en mengde andre gjøremål som er nødvendig for å opprettholde livet. Også de ville sannsynligvis ønske at de hadde noen som trøstet dem, en som kunne lette byrden bare litt. For alle disse menneskene er livet langtfra paradisisk.

Hvor er så det åndelige paradis? Ordet «paradis» er beslektet med greske, persiske og hebraiske ord som alle overbringer tanken på en park eller hage, et fredfullt område der en kan hvile og hygge seg. Bibelen lover at jorden en dag skal bli et bokstavelig paradis, et hagelignende hjem for en syndfri menneskeslekt. (Salme 37: 10, 11) Når vi har dette i tankene, forstår vi at et åndelig paradis er et tiltalende miljø hvor en føler åndelig lindring og velvære, et sted hvor en har fred med sin neste og med Gud. Som Gustavo oppdaget, finnes det et slikt paradis i dag, og stadig flere mennesker får del i det.

Da Gustavo var tolv år, bestemte han seg for at han ville bli prest i den romersk-katolske kirke. Med foreldrenes samtykke begynte han på et presteseminar. Der ble han opptatt av aktiviteter som dreide seg om musikk, teater og politikk, og som kirken satte i gang for å tiltrekke seg ungdommer. Han visste at det var meningen at en katolsk prest skulle vie livet sitt til å hjelpe mennesker, og at han ikke kunne gifte seg. Noen av de prestene og teologistudentene som Gustavo kjente, begikk imidlertid umoralske handlinger. I dette miljøet begynte Gustavo snart å drikke store mengder alkohol. Det var tydelig at han ennå ikke hadde funnet et åndelig paradis.

En dag leste Gustavo en bibelsk traktat som fortalte om et jordisk paradis. Det fikk ham til å tenke over meningen med livet. Han sier: «Jeg begynte å lese i Bibelen regelmessig, men jeg forstod ikke det jeg leste. Jeg skjønte ikke  engang at Gud har et navn.» Han forlot presteseminaret og oppsøkte Jehovas vitner for å få hjelp til å forstå Bibelen. Deretter gjorde han raske framskritt og innviet snart sitt liv til Gud. Gustavo var i ferd med å bli bedre kjent med det åndelige paradis.

Et folk for Guds navn

Gustavo lærte at Guds navn, Jehova, ikke er et emne som bare har akademisk interesse. (2. Mosebok 6: 3) Det å bruke navnet er en viktig del av den sanne tilbedelse. Jesus lærte sine etterfølgere å be: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget.» (Matteus 6: 9) Da disippelen Jakob omtalte hedninger som var blitt kristne, sa han: «Gud . . . vendte sin oppmerksomhet mot nasjonene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn.» (Apostlenes gjerninger 15: 14) I det første århundre var det den kristne menighet som utgjorde ’et folk for hans navn’. Finnes det ’et folk for Guds navn’ i dag? Ja, og Gustavo ble klar over at det er Jehovas vitner som utgjør dette folket.

Jehovas vitner er aktive i 235 land og øysamfunn. De teller over seks millioner forkynnere, og ytterligere åtte millioner interesserte har overvært møtene deres. De er godt kjent for sin offentlige tjeneste, som de utfører som en oppfyllelse av Jesu ord: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene.» (Matteus 24: 14) Men hvorfor følte Gustavo at han hadde funnet et åndelig paradis da han begynte å komme sammen med Jehovas vitner? Han sier: «Jeg sammenlignet det jeg hadde sett i verden og særlig på presteseminaret, med det jeg så blant Jehovas vitner. Den store forskjellen er kjærligheten blant vitnene.»

Andre har kommet med lignende uttalelser om Jehovas vitner. Miriam, en ung brasiliansk kvinne, sa: «Jeg hadde ikke opplevd lykke, ikke engang i familien min. Den første gangen jeg opplevde kjærlighet i praksis, var blant Jehovas vitner.» En mann som heter Christian, sier: «Jeg drev av og til litt med spiritisme, men religion var ikke viktig for meg. Min sosiale status og mitt arbeid som ingeniør betydde mer for meg. Men da min kone begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, så jeg at hun forandret seg. Det gjorde også inntrykk på meg å se hvor glade og begeistret de kristne kvinnene som besøkte henne, var.» Hvorfor kommer folk med slike uttalelser om Jehovas vitner?

Hva er det åndelige paradis?

Én ting som gjør at Jehovas vitner er annerledes enn andre, er at de setter bibelkunnskap høyt. De mener at Bibelen er sannferdig, og tror at den er Guds Ord. Derfor er de ikke fornøyd med bare å kjenne de grunnleggende læresetningene til sitt trossamfunn. De har et vedvarende program for personlig studium og bibellesning. Jo lenger en person kommer sammen med Jehovas vitner, jo mer lærer han om Gud og hans vilje, slik den blir åpenbart i Bibelen.

Slik kunnskap frigjør Jehovas vitner fra ting som berøver andre mennesker lykken, for eksempel overtro og skadelige ideer. Jesus sa: «Sannheten skal frigjøre dere», og Jehovas vitner erfarer at dette er tilfellet. (Johannes 8: 32) Fernando, som en gang drev med spiritisme, sier: «Det var en stor lettelse å lære om det evige liv. Jeg var redd for at enten foreldrene mine eller jeg selv skulle dø.» Sannheten frigjorde Fernando fra hans frykt for åndeverdenen og for det såkalte hinsidige.

I Bibelen er kunnskap om Gud nær forbundet med paradiset. Profeten Jesaja sa: «De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell; for jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.» — Jesaja 11: 9.

 Kunnskap i seg selv er naturligvis ikke nok til å gi den fred som Jesaja forutsa. En må handle i samsvar med det en lærer. Fernando kom med denne kommentaren: «Når en person framelsker åndens frukter, bidrar han til det åndelige paradis.» Fernando hentydet her til uttrykket «åndens frukt», som apostelen Paulus brukte om de gode egenskapene som en kristen bør framelske. Paulus sa at «åndens frukt . . . er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll». — Galaterne 5: 22, 23.

Kan du se hvorfor det å være en del av et samfunn av enkeltpersoner som bestreber seg på å framelske slike egenskaper, i høy grad vil være som å befinne seg i et paradis? Det var slike mennesker som skulle få del i det åndelige paradis som ble forutsagt av profeten Sefanja. Han sa: «De skal ikke begå noen urettferdighet og ikke tale løgn, og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn; for de skal beite og ligge utstrakt, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve.» — Sefanja 3: 13.

Kjærlighet spiller en viktig rolle

Du har kanskje lagt merke til at den av åndens frukter som Paulus nevner først, er kjærlighet. Dette er en egenskap som Bibelen taler mye om. Jesus sa: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 35) Sant nok er ingen av Jehovas vitner fullkomne. Noen ganger har de personlige uoverensstemmelser, akkurat som Jesu apostler hadde. Men de har virkelig kjærlighet til hverandre, og de ber om den hellige ånds hjelp til å framelske denne egenskapen.

Som følge av dette har de et enestående fellesskap. Det er ingen stammefeider eller splittende nasjonalisme blant dem. Mange Jehovas vitner som i løpet av de siste årene av det 20. århundre har befunnet seg i områder med etnisk rensing og folkemord, har faktisk våget livet for å beskytte hverandre. Selv om de kommer fra «alle nasjoner og stammer og folk og tungemål», erfarer de en enhet som det er vanskelig å fatte før en selv har opplevd den. — Åpenbaringen 7: 9.

De som gjør Guds vilje, befinner seg i et paradis

I det åndelige paradis er det ikke rom for griskhet, umoral og selviskhet. De kristne får denne oppfordringen: «La dere ikke lenger forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved å fornye deres sinn, så dere kan prøve for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» (Romerne 12: 2) Når vi lever et rent, moralsk liv og gjør Guds vilje også i andre henseender, er vi med på å bygge opp det åndelige paradis, og vi fremmer vår egen lykke. Carla har erfart at dette virkelig er tilfellet. Hun sier: «Faren min lærte meg at jeg måtte arbeide flittig, slik at jeg kunne bli økonomisk uavhengig. Men selv om universitetsstudiene mine gav meg en følelse av trygghet, savnet jeg den enhet i familien og den trygghet som bare kunnskapen fra Guds Ord kan gi oss.»

Det at en befinner seg i det åndelige paradis, betyr naturligvis ikke at en blir spart for de fysiske  problemene i livet. Kristne mennesker blir fortsatt syke. Kanskje blir det borgerkrig der hvor de bor. Mange lever i fattigdom. Men det at en har et nært forhold til Jehova Gud — noe som er en avgjørende faktor ved det åndelige paradis — betyr at en kan vende seg til ham for å få støtte. Han oppfordrer faktisk oss mennesker til å ’kaste vår byrde på ham’, og mange kan bekrefte at han på en underfull måte har støttet dem i selv de vanskeligste situasjoner. (Salme 55: 22; 86: 16, 17) Gud lover å være med sine tilbedere selv «i den dype skygges dal». (Salme 23: 4) Vår tillit til at Gud vil støtte oss, hjelper oss til å bevare «Guds fred, som overgår all tanke», noe som er en nøkkel til det åndelige paradis. — Filipperne 4: 7.

Hvordan bidra til det åndelige paradis

De fleste mennesker liker å besøke en park eller hage. De liker å vandre gjennom den eller kanskje sitte på en benk og nyte omgivelsene. På lignende måte er det mange som liker å komme sammen med Jehovas vitner. De synes det er forfriskende, velgjørende og oppbyggende å være sammen med dem. En vakker hage må imidlertid stelles hvis den skal fortsette å være paradisisk. I tråd med dette eksisterer det åndelige paradis i den nåværende verden, som langt fra er paradisisk, bare fordi Jehovas vitner tar vare på det, og Gud velsigner deres anstrengelser. Men hva kan du gjøre for å yte et meningsfylt bidrag til dette paradiset?

Først og fremst må du komme sammen med en menighet av Jehovas vitner, studere Bibelen sammen med dem og ta til deg kunnskap ut fra Bibelen, for det er denne kunnskapen som danner grunnlaget for det åndelige paradis. Carla sa: «Uten åndelig føde kan det ikke eksistere noe åndelig paradis.» Du må derfor lese Guds Ord regelmessig og tenke over hva du leser. Den kunnskapen du har fått, vil dra deg nærmere til Jehova Gud, og du vil komme til å elske ham. Du vil også lære å vende deg til ham i bønn og be om hans veiledning og om at hans ånd må hjelpe deg til å gjøre hans vilje. Jesus sa at vi skulle være vedholdende i bønnen. (Lukas 11: 9—13) Apostelen Paulus sa: «Be uopphørlig.» (1. Tessaloniker 5: 17) Det privilegiet å kunne be til Gud i full tillit til at han hører deg, er en viktig faktor ved det åndelige paradis.

Etter hvert som tiden går, vil livet ditt forandre seg til det bedre på grunn av det du lærer, og på et tidspunkt vil du ønske å fortelle andre om det. Da vil du være i stand til å følge Jesu befaling: «La deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og gi ære til deres Far, som er i himlene.» (Matteus 5: 16) Det å la andre få del i kunnskapen om Jehova Gud og Jesus Kristus og å vitne om den store kjærlighet de har vist menneskeheten, gir stor lykke.

Den tiden nærmer seg da hele jorden skal bli et bokstavelig paradis — et hagelignende sted som er fri for forurensning, og et passende hjem for trofaste mennesker. Det at det åndelige paradis eksisterer nå i de ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’, er et bevis på Guds makt og en forsmak på det han kan og skal utrette i framtiden. — 2. Timoteus 3: 1.

Allerede nå erfarer de som befinner seg i det åndelige paradis, en åndelig oppfyllelse av Jesaja 49: 10: «De skal ikke sulte, og de skal ikke tørste, og stekende hete og sol skal ikke stikke dem. For Han som har medlidenhet med dem, skal lede dem, og ved vannkildene skal han føre dem.» José kan bekrefte sannheten i disse ordene. Han drømte om å bli en berømt musiker, men han fant større tilfredshet ved å tjene Gud sammen med den kristne menighet. Han sier: «Nå lever jeg et meningsfylt liv. Jeg føler meg trygg sammen med mine kristne brødre, og jeg kjenner Jehova som en kjærlig Far, som vi kan stole på.» Den lykke som José — og millioner av andre som føler det på samme måte som ham — erfarer, blir treffende beskrevet i Salme 64: 10: «Den rettferdige skal fryde seg i Jehova og virkelig ta sin tilflukt til ham.» Ja, dette er en god beskrivelse av det åndelige paradis!

[Fotnote]

[Bilde på side 10]

De som befinner seg i det åndelige paradis, bør være med på å utvide det