Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Kyrillos og Methodios — bibeloversettere som utformet et alfabet

Kyrillos og Methodios — bibeloversettere som utformet et alfabet

Kyrillos og Methodios — bibeloversettere som utformet et alfabet

«Vår nasjon er døpt, men vi har ingen lærer. Vi forstår verken gresk eller latin. . . . Vi forstår oss ikke på skrevne bokstaver og vet heller ikke hva de betyr. Send oss derfor lærere som kan gjøre oss kjent med ordene i Skriften og lære oss hva de betyr.» — Fyrst Rostislav av Morava, 862 e.v.t.

I DAG har de over 435 millioner mennesker som snakker et av språkene i den slaviske språkfamilie, adgang til en bibeloversettelse på sitt morsmål. * Av disse benytter 360 millioner mennesker det kyrilliske alfabetet. Men for 1200 år siden fantes det verken et skriftspråk eller et alfabet som passet til de dialekter som deres forfedre snakket. De to mennene som bidrog til å rette på den situasjonen, var brødrene Kyrillos og Methodios. De som har kjærlighet til Guds Ord, forstår at disse to brødrenes iherdige og oppfinnsomme bestrebelser utgjør et fengslende kapittel i historien om hvordan Bibelen er blitt bevart og fremmet. Hvem var disse mennene, og hvilke hindringer stod de overfor?

«Filosofen» og stattholderen

Kyrillos (827—869 e.v.t.), som opprinnelig het Konstantin, og Methodios (825—885 e.v.t.) ble født i en adelig familie i Tessalonika i Hellas. Tessalonika var da en tospråklig by; innbyggerne snakket både gresk og en form for slavisk. Både det at det bodde en rekke slavere i byen, og at innbyggerne i byen og folk i de omkringliggende slaviske samfunnene hadde nær kontakt med hverandre, kan ha gitt Kyrillos og Methodios mulighet til å få grundig kjennskap til sørslavernes språk. Og en biografi om Methodios nevner til og med at moren deres var av slavisk opprinnelse.

Kyrillos flyttet til Konstantinopel, hovedstaden i det bysantinske rike, etter at faren døde. Der studerte han ved det keiserlige universitet og omgikkes utmerkede pedagoger. Han ble bibliotekar ved Hagia Sofia, den mest framstående kirkebygning i Østen, og senere professor i filosofi. Ja, som følge av sine akademiske prestasjoner fikk Kyrillos tilnavnet Filosofen.

Methodios gikk i mellomtiden i sin fars fotspor og satset på politisk administrasjon. Han endte opp som stattholder i et bysantinsk grenseområde hvor det bodde mange slavere. Han trakk seg imidlertid tilbake til et kloster i Bitynia i Lilleasia. Kyrillos slo seg sammen med ham der i 855 e.v.t.

I 860 e.v.t. sendte patriarken i Konstantinopel de to brødrene ut på misjonsmarken. De ble sendt til khazarene, et folk som bodde nordøst for Svartehavet, og som ennå ikke hadde tatt noe standpunkt for verken islam, jødedommen eller kristendommen. På veien dit oppholdt Kyrillos seg en tid i byen Khersonesos på Krim. Noen forskere mener at han der lærte seg hebraisk og samaritansk og oversatte en hebraisk grammatikk til khazarenes språk.

Et rop fra Morava

I 862 e.v.t. sendte fyrst Rostislav av Morava (våre dagers Øst-Tsjekkia, Vest-Slovakia og Vest-Ungarn) den forespørselen som er gjengitt innledningsvis, til den bysantinske keiser Mikael III. Han ville at keiseren skulle sende noen som kunne undervise dem i Skriften. Moravas slavisktalende befolkning hadde hørt om kirkens lære gjennom misjonærer fra det østfrankiske rike (nå Tyskland og Østerrike). Men Rostislav var bekymret for den politiske og kirkelige innflytelse som de germanske stammene øvde. Han håpet at de religiøse båndene til Konstantinopel skulle hjelpe hans nasjon til å bevare sin politiske og religiøse uavhengighet.

Keiseren bestemte seg for å sende Methodios og Kyrillos til Morava. De to brødrene var godt kvalifisert til å påta seg et slikt oppdrag, både i akademisk, utdanningsmessig og språklig henseende. En biograf på 800-tallet skrev om keiseren at han oppfordret brødrene til å dra til Morava fordi, som han sa: «Dere er begge født i Tessalonika, og alle tessalonikere snakker flytende slavisk.»

Et alfabet og en bibeloversettelse blir til

I månedene før de drog av gårde, forberedte Kyrillos seg til oppdraget ved å utforme et skriftspråk til slaverne. Det er blitt sagt at han hadde øre for fonetikk. Han benyttet greske og hebraiske bokstaver, men forsøkte å gi hver lyd på slavisk en bokstav. * Noen forskere hevder at Kyrillos allerede hadde brukt flere år på å legge grunnlaget for det alfabetet han utarbeidet. Og man er fortsatt usikker på alfabetets nøyaktige form. — Se rammen «Kyrillisk eller glagolittisk?»

Kyrillos utarbeidet samtidig en metode for hurtig oversetting av Bibelen. Ifølge tradisjonen skal han ha begynt å oversette den første setningen i Johannes evangelium, «i begynnelsen var Ordet . . .», fra gresk til slavisk ved å bruke det nylig utformede alfabetet. Han oversatte så de fire evangeliene, Paulus’ brev og Salmenes bok.

Utførte han arbeidet alene? Methodios hjalp ham høyst sannsynlig med oppgaven. Boken The Cambridge Medieval History sier dessuten: «Det er nærliggende å tro at [Kyrillos] hadde andre medhjelpere, som i første rekke må ha vært personer av slavisk opprinnelse med gresk utdanning. Når vi undersøker de eldste oversettelsene, . . . finner vi det beste eksemplet på den høyt utviklede sansen for det slaviske språk, som må tilskrives medarbeidere som selv var slavere.» Som vi skal se, ble resten av Bibelen senere fullført av Methodios.

«Som kornkråker på en falk»

I 863 e.v.t. begynte Kyrillos og Methodios sitt oppdrag i Morava, hvor de ble ønsket hjertelig velkommen. Arbeidet deres bestod i å lære en gruppe blant lokalbefolkningen det nylig utformede slaviske skriftspråket og dessuten oversette bibelske og kirkelige skrifter.

Alt var imidlertid ikke like enkelt. Det frankiske presteskapet i Morava gjorde voldsom motstand mot bruken av det slaviske språket. De holdt fast ved en teori om at det bare var akseptabelt å bruke de tre språkene latin, gresk og hebraisk i tilbedelsen. Brødrene håpet at paven skulle gi sin støtte til deres nylig utformede skriftspråk, og de drog til Roma i 867 e.v.t.

På veien dit, i Venezia, hadde Kyrillos og Methodios et nytt møte med en gruppe latinske geistlige som holdt seg til teorien om at man bare skulle bruke de tre språkene. En middelalderskribent som skrev Kyrillos’ biografi, forteller at biskopene, prestene og munkene på stedet gikk løs på ham «som kornkråker på en falk». Ifølge hans beretning svarte Kyrillos ved å sitere 1. Korinter 14: 8, 9: «Hvis trompeten gir et utydelig signal, hvem vil da gjøre seg klar til kamp? Og likeså: Hvis dere ikke med tungen framfører tale som er lett å forstå, hvordan kan en da vite hva som blir sagt? Dere vil jo tale ut i været.»

Da brødrene endelig kom fram til Roma, gav pave Adrian II sitt fulle samtykke til at de kunne bruke slavisk. Etter noen måneder og mens de fortsatt var i Roma, ble Kyrillos alvorlig syk. Mindre enn to måneder senere døde han i en alder av 42 år.

Pave Adrian II oppfordret Methodios til å vende tilbake og arbeide i Morava og i nærheten av byen Nitra, som i dag ligger i Slovakia. Ettersom paven ønsket å styrke sin innflytelse over det området, gav han Methodios brev som viste at han samtykket i bruken av slavisk, og han utnevnte ham til erkebiskop. Men i 870 e.v.t. fikk den frankiske biskop Hermanrich, med hjelp fra fyrst Svatopluk av Nitra, ham arrestert. Methodios satt fengslet i to og et halvt år i et munkekloster i det sørøstlige Tyskland. Til slutt gav Adrian IIs etterfølger, pave Johannes VIII, ordre om at Methodios skulle løslates og gjeninnsettes som erkebiskop, og det ble slått fast at paven støttet bruken av slavisk i tilbedelsen.

Men det frankiske presteskapet fortsatte å motarbeide ham. Methodios greide å forsvare seg mot anklagene om kjetteri, og pave Johannes VIII utstedte til slutt en pavelig forordning hvor det uttrykkelig framgikk at Methodios hadde fått tillatelse til å bruke slavisk i kirken. Den nåværende paven, Johannes Paul II, har innrømmet at Methodios levde et liv preget av «reiser, savn, lidelser, fiendtlighet og forfølgelse, . . . [og] til og med opplevde et grusomt fengselsopphold». Ironisk nok stod biskoper og fyrster som var velvillig stemt overfor Roma, bak dette.

Hele Bibelen blir oversatt

Til tross for en slik ubarmhjertig motstand fullførte Methodios med hjelp fra mange stenografer arbeidet med å oversette resten av Bibelen til slavisk. Han fullførte ifølge tradisjonen denne enorme oppgaven på bare åtte måneder. Men han oversatte ikke makkabeernes apokryfiske skrifter.

I dag er det ikke lett å vurdere den nøyaktige kvaliteten på den oversettelsen som Kyrillos og Methodios laget. Det finnes nå bare noen få håndskrifter igjen fra den tiden som ligger nær det tidspunktet da den opprinnelige oversettelsen ble laget. Når språkkyndige undersøker disse sjeldne, tidlige håndskriftene, bemerker de at oversettelsen er presis og formidler en naturlig friskhet. Artikkelen Our Slavic Bible bekrefter at de to brødrene «måtte lage mange nye ord og uttrykk . . . Og de gjorde alt dette med forbausende presisjon [og] beriket det slaviske språk på en måte som savner sidestykke».

En varig arv

Etter at Methodios døde i 885 e.v.t., ble disiplene hans drevet ut av Morava av hans frankiske motstandere. De søkte tilflukt i Böhmen, det sørlige Polen og Bulgaria. Slik fortsatte det arbeidet som Kyrillos og Methodios hadde påbegynt, og det fikk også større utbredelse. Det slaviske språket, som hadde fått en skriftlig og mer varig form av de to brødrene, blomstret, utviklet seg og ble mer variert. I dag omfatter den slaviske språkfamilien 13 forskjellige språk og mange forskjellige dialekter.

Kyrillos’ og Methodios’ betydelige innsats når det gjelder bibeloversetting, har hatt mye å si for de forskjellige slaviske bibeloversettelsene som finnes i dag. Millioner som snakker disse språkene, høster gagn av at Guds Ord finnes på deres eget språk. Trass i hard motstand har disse ordene vist seg å være sanne: «Vår Guds ord vil bestå til uavgrenset tid.» — Jesaja 40: 8.

[Fotnoter]

^ avsn. 3 De slaviske språkene snakkes i Øst- og Mellom-Europa og omfatter russisk, ukrainsk, serbisk, polsk, tsjekkisk, bulgarsk og lignende språk.

^ avsn. 13 Ordet «slavisk», slik det er brukt i denne artikkelen, sikter til den slaviske dialekten som Kyrillos og Methodios brukte i forbindelse med sitt oppdrag og i sitt litterære verk. Noen bruker i dag betegnelsen «gammel-slavisk» eller «kirkeslavisk». Det er enighet blant språkforskerne om at slaverne ikke hadde noe fellesspråk på 800-tallet e.v.t.

[Ramme på side 29]

Kyrillisk eller glagolittisk?

Ettersom språkkyndige ikke er sikre på hvilket alfabet Kyrillos utarbeidet, har alfabetets konstruksjon vært årsak til mye strid. Det alfabetet som kalles kyrillisk, er nøye basert på det greske alfabet, men det har minst tolv bokstaver i tillegg som står for slaviske lyder som ikke finnes på gresk. Noen av de eldste slaviske håndskriftene har imidlertid helt andre skrifttegn, kjent som det glagolittiske alfabet, og mange forskere hevder at det var disse skrifttegnene Kyrillos utformet. Noen av de glagolittiske bokstavene synes å komme fra kursiverte greske eller hebraiske bokstaver. Andre stammer kanskje fra middelalderens diakritiske tegn, men de fleste er originale og komplisert sammensatte tegn. Det glagolittiske alfabet ser ut til å bestå av svært presise og originale skrifttegn. Men det er det kyrilliske alfabet som er utgangspunktet for de skrifttegnene som brukes i vår tids russisk, ukrainsk, serbisk, bulgarsk, makedonisk og dessuten 22 andre språk, hvorav noen ikke er slaviske språk.

[Kyrilliske og glagolittiske bokstaver]

[Kart på side 31]

(Se den trykte publikasjonen)

Østersjøen

(Polen)

Böhmen (Tsjekkia)

Morava (Ø.-Tsjekkia, V.-Slovakia, V.-Ungarn)

Nitra

DET ØSTFRANKISKE RIKE (Tyskland og Østerrike)

ITALIA

Venezia

Roma

Middelhavet

BULGARIA

HELLAS

Tessalonika

(Krim)

Svartehavet

Bitynia

Konstantinopel (Istanbul)

[Bilde på side 31]

En slavisk bibel på kyrillisk fra 1581

[Rettigheter]

Bibel: Narodna in univerzitetna knjiz̆nica-Slovenija-Ljubljana