Hvordan vi kan seire over menneskelig svakhet
Hvordan vi kan seire over menneskelig svakhet
«Å ha sinnet rettet mot kjødet betyr død.» — ROMERNE 8: 6.
1. Hvordan betrakter noen menneskekroppen, og hvilket spørsmål bør vi tenke over?
«JEG skal prise deg fordi jeg på en fryktinngytende måte er dannet på underfullt vis.» (Salme 139: 14) Disse ordene sang salmisten David mens han mediterte over et trekk ved Jehovas skaperverk — menneskekroppen. Istedenfor å komme med en slik velbegrunnet positiv omtale er det noen religiøse lærere som betrakter kroppen som et tilholdssted eller redskap for synd. Menneskekroppen er blitt kalt «uvitenhetens kappe, lastenes fundament, fordervelsens lenker, det mørke bur, den levende død, det sansende lik». Apostelen Paulus sa riktignok: «I mitt kjød, bor det ikke noe godt.» (Romerne 7: 18) Men vil det si at vi er håpløst fanget i et syndig legeme?
2. a) Hva vil det si «å ha sinnet rettet mot kjødet»? b) Hva slags konflikt mellom «kjødet» og «ånden» vil mennesker som ønsker å behage Gud, merke?
2 Ordet «kjød» blir i Bibelen noen ganger brukt som en betegnelse på mennesket i sin ufullkomne tilstand, som en syndig etterkommer av den opprørske Adam. (Efeserne 2: 3; Salme 51: 5; Romerne 5: 12) Vår arv fra ham har medført en ’kjødets svakhet’. (Romerne 6: 19) Og Paulus advarte: «Å ha sinnet rettet mot kjødet betyr død.» (Romerne 8: 6) Det «å ha sinnet rettet mot kjødet» på denne måten vil si at det falne kjøds begjær har kontroll over en og driver en. (1. Johannes 2: 16) Så når vi forsøker å behage Gud, vil vi merke en vedvarende konflikt mellom vår åndelighet og vår syndige natur som øver et ubønnhørlig press på oss for å få oss til å praktisere «kjødets gjerninger». (Galaterne 5: 17—23; 1. Peter 2: 11) Etter å ha beskrevet denne smertefulle, indre kampen sa Paulus: «Jeg elendige menneske! Hvem skal redde meg fra det legeme som lider denne død?» (Romerne 7: 24) Var Paulus et forsvarsløst offer for fristelser? Bibelen viser tydelig at det ikke var tilfellet!
Fristelsens og syndens virkelighet
3. Hvordan betrakter mange synd og fristelser, men hvordan advarer Bibelen mot en slik holdning?
3 For mange i vår tid er synd et uakseptabelt begrep. Noen bruker på en humoristisk måte ordet «synd» som et gammeldags uttrykk for å beskrive menneskelige svakheter og feil. De innser ikke at ’vi alle må bli tilkjennegitt framfor Kristi dommersete, for at hver enkelt skal få sin lønn for de ting som er gjort ved legemet, i samsvar med det han har praktisert, enten det er godt eller ondt’. (2. Korinter 5: 10) Andre sier kanskje henkastet: «Jeg kan motstå alt unntatt fristelser!» Noen lever i en kultur som legger stor vekt på øyeblikkelig tilfredsstillelse, enten det gjelder mat, sex, fornøyelser eller det å oppnå suksess. Det er ikke bare det at de gjerne vil ha alt, men de vil ha det akkurat nå! (Lukas 15: 12) De ser ikke forbi den øyeblikkelige nytelse og fram til den glede som «det virkelige liv» vil gi. (1. Timoteus 6: 19) Men Bibelen lærer oss at vi må tenke oss nøye om og være framsynt, at vi må holde oss unna alt som kan skade oss åndelig sett eller på andre måter. Et inspirert ordspråk sier: «Den kloke som har sett ulykken, har skjult seg; den uerfarne som har gått videre, har lidd straffen.» — Ordspråkene 27: 12.
4. Hvilken advarsel kom Paulus med i 1. Korinter 10: 12, 13?
4 Da Paulus skrev til de kristne som bodde i Korint — en by som var kjent for sitt moralske forderv — kom han med en realistisk advarsel mot fristelser og syndens makt. Han sa: «La . . . den som mener at han står, vokte seg så han ikke faller. Ingen fristelse har kommet over dere utenom det som er vanlig for mennesker. Men Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet ut over det dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for utveien, for at dere skal kunne utholde den.» (1. Korinter 10: 12, 13) Alle blant oss — unge og gamle, menn og kvinner — blir utsatt for mange fristelser på skolen, på arbeidsplassen eller andre steder. Vi skal derfor nå ta for oss Paulus’ ord og se hva de betyr for oss.
Vær ikke for selvsikker
5. Hvorfor er det farlig å være for selvsikker?
5 Paulus sier: «La . . . den som mener at han står, vokte seg så han ikke faller.» Det er farlig å være for selvsikker med hensyn til vår moralske styrke. Det røper at vi har en manglende forståelse av syndens natur og makt. Når menn som Moses, David, Salomo og apostelen Peter begikk alvorlige synder, hva da med oss? Bør vi føle at vi ikke er sårbare? (4. Mosebok 20: 2—13; 2. Samuelsbok 11: 1—27; 1. Kongebok 11: 1—6; Matteus 26: 69—75) Ordspråkene 14: 16 sier: «Den vise frykter og vender seg bort fra det onde, men tåpen blir rasende og selvsikker.» Jesus sa dessuten: ’Ånden er ivrig, men kjødet er svakt.’ (Matteus 26: 41) Ettersom ingen ufullkomne mennesker er immune mot fordervede lyster, må vi ta Paulus’ advarsel alvorlig og motstå fristelser, ellers står vi i fare for å falle. — Jeremia 17: 9.
6. Når og hvordan bør vi forberede oss på fristelser?
6 Det er forstandig å forberede seg på vanskeligheter som kan oppstå uventet. Kong Asa forstod at en periode med fred var det rette tidspunkt til å bygge opp forsvarsverkene. (2. Krønikebok 14: 2, 6, 7) Han visste at det ville være for sent å forberede seg når han og folket ble utsatt for et angrep. På lignende måte er det best å benytte rolige stunder mens en ikke har det så vanskelig, og mens en tenker klart, til å treffe avgjørelser med hensyn til hva en skal gjøre når det oppstår fristelser. (Salme 63: 6) Daniel og hans gudfryktige venner hadde truffet sin beslutning om å være trofaste mot Jehovas lov før det ble lagt press på dem for å få dem til å spise av kongens fine mat. De nølte derfor ikke med å følge sin overbevisning og ikke spise den urene maten. (Daniel 1: 8) Vi bør styrke vår beslutning om å holde oss moralsk rene før fristelser oppstår. Da vil vi kunne motstå synden.
7. Hvorfor er det en trøst å vite at andre har klart å motstå fristelser?
7 Paulus’ ord er til stor trøst for oss: «Ingen fristelse har kommet over dere utenom det som er vanlig for mennesker.» (1. Korinter 10: 13) Apostelen Peter skrev: «Stå [Djevelen] imot, faste i troen, idet dere vet at de samme ting hva lidelser angår, blir fullbyrdet i hele samfunnet av deres brødre i verden.» (1. Peter 5: 9) Ja, andre er blitt utsatt for lignende fristelser og har med Guds hjelp klart å motstå dem, og det kan også vi gjøre. Men som sanne kristne som lever i en fordervet verden, kan vi alle før eller senere vente å bli utsatt for fristelser. Hvordan kan vi så være sikker på at det er mulig å seire over menneskelig svakhet og motstå fristelser til å synde?
Vi kan motstå fristelser!
8. På hvilken viktig måte kan vi unngå fristelser?
8 En viktig måte vi kan slutte «å være slaver for synden» på, er å unngå fristelser når det er mulig. (Romerne 6: 6) Ordspråkene 4: 14, 15 gir oss følgende formaning: «Slå ikke inn på de ugudeliges sti, og gå ikke like inn på de ondes vei. Sky den, dra ikke fram langs den; vik av fra den, og gå videre.» Vi vet ofte på forhånd om en bestemt situasjon sannsynligvis vil føre til synd. Det som vi derfor helt klart må gjøre som kristne, er å «gå videre», holde oss borte fra alt, både når det gjelder personer, ting og steder, som kan vekke urene lyster i oss.
9. Hvordan understreker Bibelen viktigheten av å flykte fra en situasjon der vi blir fristet?
9 Et annet viktig skritt vi må ta for å kunne motstå fristelser, er å flykte fra en situasjon der vi blir fristet. Paulus gav følgende råd: «Flykt fra utukt.» (1. Korinter 6: 18) Og han skrev: «Flykt fra avgudsdyrkelse.» (1. Korinter 10: 14) Apostelen formante Timoteus til å flykte fra et overdrevent ønske om å oppnå materiell rikdom og «fra de lyster som hører ungdommen til». — 2. Timoteus 2: 22; 1. Timoteus 6: 9—11.
10. Hvilke to eksempler som står i motsetning til hverandre, viser hvor viktig det er å flykte fra fristelser?
10 Tenk på kong David i Israel. Fra taket på palasset sitt fikk han øye på en vakker kvinne som badet, og hans hjerte ble fylt av urette ønsker. Han burde ha forlatt taket og flyktet fra fristelsen. I stedet forhørte han seg om denne kvinnen — Batseba — og det fikk katastrofale følger. (2. Samuelsbok 11: 1 til 12: 23) Men hvordan handlet Josef da hans herres umoralske kone oppfordret ham til å ligge med seg? Beretningen forteller: «Det viste seg, når hun talte til Josef dag etter dag, at han ikke hørte på henne med hensyn til å ligge hos henne, å være sammen med henne.» Til tross for at Josef ikke hadde Moseloven, ettersom den ennå ikke var blitt gitt, svarte han henne: «Hvordan kunne jeg . . . gjøre denne store ondskap og i virkeligheten synde mot Gud?» En dag grep hun fatt i ham og sa: «Ligg med meg!» Ble Josef værende for å forsøke å resonnere med henne? Nei. Han «flyktet og kom seg ut». Josef gav ikke seg selv anledning til å bli utsatt for seksuell fristelse. Han flyktet! — 1. Mosebok 39: 7—16.
11. Hva kan vi gjøre hvis vi blir utsatt for en fristelse gjentatte ganger?
11 Det blir noen ganger sett på som feigt å flykte, men det at vi i fysisk forstand fjerner oss selv fra en situasjon, er ofte det mest forstandige vi kan gjøre. Det kan være at vi gjentatte ganger blir utsatt for en fristelse på arbeidsplassen vår. Selv om det kanskje ikke er mulig for oss å skifte arbeid, kan det være andre skritt vi kan ta for å fjerne oss selv fra situasjoner der vi blir fristet. Vi må flykte fra alt vi vet er galt, og vi bør være fast bestemt på bare å gjøre det som er rett. (Amos 5: 15) For å kunne flykte fra fristelser må vi dessuten unngå pornografiske Internett-sider og tvilsomme forlystelsessteder. Det kan også innebære at vi må kaste et blad eller skaffe oss nye venner — slike som elsker Gud, og som kan hjelpe oss. (Ordspråkene 13: 20) Hva det enn er som frister oss til å synde, er vi forstandige hvis vi besluttsomt vender det ryggen. — Romerne 12: 9.
Hvordan bønn kan være til hjelp
12. Hva er det vi anmoder Gud om når vi ber: «Før oss ikke inn i fristelse»?
12 Paulus kommer med denne oppmuntrende forsikringen: «Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet ut over det dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for utveien, for at dere skal kunne utholde den.» (1. Korinter 10: 13) Én måte Jehova hjelper oss på, er å besvare våre bønner når vi ber ham om hjelp til å motstå fristelser. Jesus Kristus lærte oss å be: «Før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra den onde.» (Matteus 6: 13) Som svar på en slik inderlig bønn vil han ikke overlate oss til fristelsen; han vil fri oss fra Satan og hans listige gjerninger. (Efeserne 6: 11, NW, fotnoten) Vi bør be Gud om å hjelpe oss til å være oppmerksom på fristelser og gi oss styrke til å motstå dem. Hvis vi bønnfaller ham om at han ikke må la oss svikte når vi blir fristet, vil han hjelpe oss, så vi ikke blir overlistet av Satan, «den onde».
13. Hva bør vi gjøre når vi blir utsatt for en vedvarende fristelse?
13 Vi har spesielt behov for å be inderlige bønner når vi blir utsatt for en vedvarende fristelse. Noen fristelser kan føre til at vi må kjempe en hard kamp inni oss, mot tanker og holdninger som uttrykkelig minner oss om hvor svake vi i virkeligheten er. (Salme 51: 5) Hva kan vi for eksempel gjøre hvis vi plages av minner om fordervede handlinger vi tidligere har tatt del i? Hva kan vi gjøre hvis vi på nytt føler oss fristet til å ta del i slike handlinger? I stedet for bare å prøve å undertrykke slike følelser bør vi legge saken fram for Jehova i bønn — gjentatte ganger om nødvendig. (Salme 55: 22) Han kan ved sitt Ord og sin hellige ånd hjelpe oss til å rense sinnet for urene tilbøyeligheter. — Salme 19: 8, 9.
14. Hvorfor er det helt nødvendig med bønn for å stå imot fristelser?
14 Da Jesus la merke til hvor søvnige hans apostler var i Getsemane hage, kom han med denne innstendige oppfordringen: «Hold dere våkne og be stadig, så dere ikke kommer i fristelse. Ånden er naturligvis ivrig, men kjødet er svakt.» (Matteus 26: 41) Én måte vi kan motstå fristelser på, er å være våken for de forskjellige formene som en fristelse kan anta, og være oppmerksom på de bakenforliggende årsakene til at vi blir fristet. Det er også viktig at vi med én gang ber angående fristelsen, slik at vi kan være åndelig rustet til å motstå den. Fordi fristelsen oppstår der vi er mest sårbare, klarer vi ikke å motstå den alene. Det er helt nødvendig at vi ber, for den kraften som Gud gir, kan styrke vårt forsvarsverk mot Satan. (Filipperne 4: 6, 7) Det kan også være at vi har behov for at «menighetens eldste» gir oss hjelp og ber for oss. — Jakob 5: 13—18.
Gå aktivt inn for å motstå fristelser
15. Hva innebærer det å motstå fristelser?
15 I tillegg til å unngå en fristelse når det er mulig, må vi også gå aktivt inn for å motstå den til den forsvinner, eller til situasjonen forandrer seg. Da Jesus ble fristet av Satan, motstod han Djevelen helt til han forlot ham. (Matteus 4: 1—11) Disippelen Jakob skrev: «Stå Djevelen imot, og han skal flykte fra dere.» (Jakob 4: 7) For å kunne stå imot må vi først la Guds Ord styrke vårt sinn og være fast besluttet på å følge Guds normer. Vi gjør vel i å huske og meditere over viktige skriftsteder som omtaler den spesielle svakheten vi har. Det er også forstandig å ha en moden kristen — kanskje en eldste — som vi kan dele våre bekymringer med, og som vi kan be om hjelp når vi føler at vi blir fristet. — Ordspråkene 22: 17.
16. Hvordan kan vi bevare vår moralske renhet?
16 Bibelen oppfordrer oss til å ta på den nye personlighet. (Efeserne 4: 24) Det innebærer å la Jehova forme og forandre oss. Paulus skrev følgende til sin medarbeider Timoteus: «Jag etter rettferdighet, gudhengivenhet, tro, kjærlighet, utholdenhet, et mildt sinn. Strid troens gode strid, få et fast grep om det evige liv, som du ble kalt til.» (1. Timoteus 6: 11, 12) Vi kan ’jage etter rettferdighet’ ved flittig å studere Guds Ord for å få inngående kunnskap om Guds personlighet og så oppføre oss i samsvar med hans krav. Det er også helt nødvendig at vi holder oss travelt opptatt med kristen virksomhet, som å forkynne det gode budskap og overvære møter. Når vi nærmer oss Gud og fullt ut drar nytte av hans åndelige foranstaltninger, vil vi bli hjulpet til å vokse i åndelig forstand og holde oss moralsk rene. — Jakob 4: 8.
17. Hvordan vet vi at Gud ikke vil svikte oss når vi blir fristet?
17 Paulus forsikrer oss om at vi aldri vil bli utsatt for en fristelse som er større enn at vi med Guds hjelp kan motstå den. Jehova vil ’sørge for utveien, slik at vi skal kunne utholde den’. (1. Korinter 10: 13) Ja, hvis vi fortsetter å stole på Gud, vil han ikke la fristelsen bli så overveldende at vi ikke har nok åndelig styrke til å bevare vår ulastelighet. Han vil gjerne at vi skal klare å motstå fristelsen til å gjøre noe som er galt i hans øyne. Vi kan dessuten ha tillit til hans løfte: «Jeg vil slett ikke forlate deg og slett ikke svikte deg.» — Hebreerne 13: 5.
18. Hvorfor kan vi være sikker på at vi kan seire over menneskelig svakhet?
18 Paulus var ikke usikker med hensyn til utfallet av sin kamp mot menneskelig svakhet. Han betraktet ikke seg selv som et ynkelig og hjelpeløst offer for sine kjødelige lyster. Han sa tvert imot: «Jeg løper . . . ikke på en usikker måte; jeg retter mine slag på en slik måte at jeg ikke slår i luften; men jeg slår løs på kroppen min og fører den som en slave, for at jeg, etter at jeg har forkynt for andre, ikke selv på en eller annen måte skal bli forkastet.» (1. Korinter 9: 26, 27) Vi kan også lykkes i vår kamp mot det ufullkomne kjød. Ved hjelp av Bibelen, bibelsk litteratur, kristne møter og modne medkristne sørger vår himmelske Far for at vi stadig får påminnelser som hjelper oss til å følge en rettskaffen kurs. Med hans hjelp kan vi seire over menneskelig svakhet!
Husker du?
• Hva vil det si å «ha sinnet rettet mot kjødet»?
• Hvordan kan vi forberede oss på fristelser?
• Hva kan vi gjøre for å motstå fristelser?
• Hvilken rolle spiller bønn med hensyn til å motstå fristelser?
• Hvordan vet vi at det er mulig å seire over menneskelig svakhet?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 10]
Bibelen lærer ikke at vi er hjelpeløse ofre for våre kjødelige lyster
[Bilde på side 12]
Å flykte fra fristelser er en viktig måte å unngå å synde på