Jesu oppstandelse — blir dratt i tvil

«Jeg kan ærlig talt si at selv om vi kan være helt sikker på at Jesus har levd . . . , kan vi ikke med like stor sikkerhet si at vi vet at Han ble oppreist av Gud fra de døde.» Det sa den anglikanske kirkes ledende prelat, erkebiskopen av Canterbury.

DEN kristne apostelen Paulus tok ikke noen slike forbehold. I kapittel 15 i hans første inspirerte brev til medkristne i det gamle Korint skrev han: «Jeg har jo overgitt til dere, blant de første ting, det jeg også tok imot, at Kristus døde for våre synder i samsvar med Skriftene, og at han ble begravet, ja at han er blitt oppreist på den tredje dag i samsvar med Skriftene.» — 1. Korinter 15: 3, 4.

Det var troen på Jesu Kristi oppstandelse som tilskyndte disiplene til å forkynne evangeliet i hele den gresk-romerske verden — «blant hele skapningen som er under himmelen». (Kolosserne 1: 23) Jesu oppstandelse er i virkeligheten selve grunnlaget for den kristne tro.

Jesu oppstandelse ble helt fra begynnelsen av møtt med tvil og vantro. For jødene i sin alminnelighet var det bespottelig å hevde at denne mannen som ble pælfestet, var Messias. Og for de fleste velutdannede grekere, som trodde på sjelens udødelighet, var selve tanken om en oppstandelse frastøtende. — Apostlenes gjerninger 17: 32—34.

Vår tids tvilere

I de senere årene har noen bibelkommentatorer som hevder at de er kristne, utgitt bøker og artikler der de avviser Jesu oppstandelse som oppspinn, og de har satt i gang en heftig debatt angående dette emnet. I sin søken etter «den historiske Jesus» er det forskjellige bibelkommentatorer som hevder at det evangelieberetningene forteller om den tomme graven og om at Jesus viste seg etter sin oppstandelse, er rent oppspinn som ble uttenkt lenge etter hans død for å understøtte påstander om at han hadde himmelsk makt.

La oss for eksempel ta oppfatningene til den tyske bibelkommentatoren Gerd Lüdemann, som er professor i Det nye testamente og forfatter av en bok om Jesu oppstandelse. (Was mit Jesus wirklich geschah. Die Auferstehung historisch betrachtet) Han hevder at Jesu oppstandelse er «en tom frase» som må forkastes av enhver som har «et vitenskapelig syn på verden».

 Professor Lüdemann fastholder at når det står at Peter så den oppstandne Kristus, var det et syn han hadde som følge av at han hadde fornektet ham og var grepet av sorg og skyldfølelse. Og ifølge Lüdemann var det at Jesus skulle ha vist seg for over 500 troende ved en anledning, et tilfelle av «massehysteri». (1. Korinter 15: 5, 6) Kort sagt er det mange bibelkommentatorer som reduserer de bibelske beretningene om den oppstandne Jesus til en rekke subjektive opplevelser som skapte en fornyet følelse av åndelig selvtillit og misjonæriver hos disiplene.

Mange er naturligvis lite opptatt av akademiske debatter. Men en drøftelse av Jesu oppstandelse er noe vi alle bør være interessert i. Hvorfor? Jo, hvis han ikke ble oppreist, hviler kristendommen på et falskt grunnlag. Hvis Jesu oppstandelse på den annen side er et historisk faktum, er kristendommen grunnlagt på sannhet. Da vil ikke bare de ting Jesus hevdet, men også hans løfter ha vist seg å være pålitelige. Hvis det er en oppstandelse, er dessuten døden ikke den store seierherre, men en fiende som kan beseires. — 1. Korinter 15: 55.

[Bilderettigheter på side 3]

Fra Self-Pronouncing Edition of the Holy Bible, som inneholder bibeloversettelsene King James Version og Revised Version