Stå fullstendige og med en fast overbevisning

Modige og ulastelige brødre seirer over nazistisk forfølgelse

«VÆR vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg.» (Ordspråkene 27: 11) Denne inderlige oppfordringen viser at Guds fornuftutstyrte skapninger kan glede Jehovas hjerte ved å være trofaste og lojale mot ham. (Sefanja 3: 17) Men Satan, som håner Jehova, er fast bestemt på å få Jehovas tjenere til å bryte sin ulastelighet. — Job 1: 10, 11.

Spesielt siden begynnelsen av 1900-tallet, da Satan ble kastet ut av himmelen og ned til jordens nærhet, har han lagt stor vrede for dagen overfor Jehovas folk. (Åpenbaringen 12: 10, 12) Sanne kristne har imidlertid stått «fullstendige og med en fast overbevisning» og har bevart sin ulastelighet overfor Gud. (Kolosserne 4: 12) La oss kort se på et enestående eksempel på en slik ulastelighet — den ulastelighet som Jehovas vitner i Tyskland la for dagen før og under den annen verdenskrig.

Nidkjær virksomhet fører til at ulasteligheten blir prøvd

I 1920-årene og i begynnelsen av 1930-årene distribuerte bibelforskerne, som Jehovas vitner var kjent som i Tyskland, store mengder med bibelsk litteratur. Mellom 1919 og 1933 leverte de gjennomsnittlig åtte bøker, brosjyrer eller blad til hver familie i Tyskland.

På den tiden var det mange salvede etterfølgere av Kristus i Tyskland. Av de 83 941 personene verden over som forsynte seg av symbolene under Herrens aftensmåltid i 1933, var det faktisk nesten 30 prosent som bodde i Tyskland. Det gikk ikke lang tid før disse tyske vitnenes ulastelighet ble stilt på harde prøver. (Åpenbaringen 12: 17; 14: 12) De ble oppsagt på arbeidsplassen. Hjemmene deres ble ransaket, og barna deres ble utvist fra skolen. De ble slått, arrestert og satt i fengsel og konsentrasjonsleirer. (Bilde nr. 1) I årene før den annen verdenskrig utgjorde Jehovas vitner mellom fem og ti prosent av dem som satt i konsentrasjonsleirer.

Hvorfor nazistene forfulgte Jehovas vitner

Hva var det ved Jehovas vitner som provoserte naziregimet? I sin bok Hitler—1889⁠-1936: Hubris skriver Ian Kershaw, som er professor i historie, at Jehovas vitner ble utsatt for forfølgelse fordi de nektet «å rette seg etter alt det som nazistaten forlangte».

I boken Betrayal—German Churches and the Holocaust, redigert av Robert P. Ericksen, som er professor i historie, og Susannah Heschel, som er professor i jødiske studier, blir det forklart at vitnene «nektet å delta i voldshandlinger eller bruk av militærmakt. . . . Vitnene holdt seg politisk nøytrale, noe som innebar at  de ikke ville stemme på Hitler eller si ’Heil Hitler!’» Boken tilføyer at dette vakte nazistenes vrede og satte vitnene i fare fordi «nasjonalsosialismen ikke ville tolerere en slik avvisning».

Protester fra hele verden og et altomfattende angrep

Den 9. februar 1934 sendte Joseph F. Rutherford, som ledet arbeidet på den tiden, en spesiell budbringer til Hitler med et protestbrev som en reaksjon på den nazistiske intoleransen. (Bilde nr. 2) Den 7. oktober 1934 ble Rutherfords brev etterfulgt av omkring 20 000 protestbrev og telegrammer som ble sendt til Hitler av Jehovas vitner i 50 land, Tyskland innbefattet.

Nazistene svarte med å trappe opp forfølgelsen. Den 1. april 1935 ble Jehovas vitner forbudt i hele landet. Og den 28. august 1936 gikk Gestapo til et altomfattende angrep på dem. Men vitnene «fortsatte å distribuere brosjyrer og på andre måter holde sin tro levende,» sier Betrayal—German Churches and the Holocaust.

Den 12. desember 1936 leverte for eksempel rundt 3500 Jehovas vitner titusener av eksemplarer av en trykt resolusjon som omtalte den dårlige behandlingen de fikk, og denne virksomheten foregikk rett for nesen på Gestapo. The Watchtower skrev om denne kampanjen: «Det var en stor seier og et dolkestøt mot fienden, til de trofaste arbeidernes ubeskrivelige glede.» — Romerne 9: 17.

Forfølgelsen slår feil!

Nazistene fortsatte sin jakt på Jehovas vitner. Innen 1939 var 6000 av dem blitt fengslet, og tusenvis var blitt sendt til konsentrasjonsleirer. (Bilde nr. 3) Hvordan var situasjonen ved slutten av den annen verdenskrig? Omkring 2000 av de vitnene som hadde sittet i fengsler og konsentrasjonsleirer, hadde dødd, og over 250 av disse var blitt henrettet. Professorene Ericksen og Heschel skriver at «de aller fleste av Jehovas vitner holdt fast ved sin tro når de stod overfor vanskeligheter». Det førte til at over tusen Jehovas vitner kom seirende ut av konsentrasjonsleirene da Hitler-regimet falt. — Bilde nr. 4; Apostlenes gjerninger 5: 38, 39; Romerne 8: 35—37.

Hva var det som gav Jehovas folk styrke til å holde ut forfølgelsen? Adolphe Arnold, som overlevde oppholdet i en konsentrasjonsleir, sier: «Også når du er på ditt aller svakeste, ser Jehova deg og vet hva du gjennomgår, og han vil gi deg den nødvendige styrke til å komme gjennom situasjonen og forbli trofast. Hans hånd er ikke for kort.»

Følgende ord av profeten Sefanja kan virkelig anvendes på disse trofaste kristne: «Jehova din Gud er i din midte. Som en som er veldig, skal han frelse. Han skal juble over deg med fryd.» (Sefanja 3: 17) Måtte alle tilbedere av den sanne Gud i dag etterligne troen til disse lojale vitnene, som bevarte sin ulastelighet under nazistenes forfølgelse, og dermed glede Jehovas hjerte. — Filipperne 1: 12—14.

[Bilderettigheter på side 8]

Państwowe Muzeum Oświȩcim-Brzezinka, gjengitt med tillatelse av USHMM Photo Archives