Pris ham som gjør underfulle ting
Pris ham som gjør underfulle ting
«Stå stille og gi akt på Guds underfulle gjerninger.» — JOB 37: 14.
1, 2. Hvilket forbløffende funn ble gjort i 1922, og hvordan reagerte de som gjorde dette funnet?
ARKEOLOGEN Howard Carter og lord Carnarvon hadde sammen lett etter skatten i årevis. Til slutt, den 26. november 1922, i den berømte Kongenes dal, hvor de egyptiske faraoene var blitt gravlagt, fant de Tut-ankh-Amons grav. De kom til en forseglet dør, som de laget en liten åpning i. Carter stakk et lys inn gjennom hullet og kikket inn.
2 Carter ble stum av forundring. Han fortalte senere: «Til slutt klarte ikke lord Carnarvon å holde ut denne uvissheten lenger, men spurte engstelig: ’Ser De noe?’ ’Ja, vidunderlige ting,’ var alt jeg greide å stamme fram.» (Menneskenes liv og historie, bind 1, av Carl Grimberg) Blant de tusenvis av verdifulle gjenstander i graven var en kiste i massivt gull. Du har kanskje beundret noen av disse ’vidunderlige tingene’ på fotografier eller i et museum, men sannsynligvis spiller de ingen vesentlig rolle i ditt liv. La oss nå drøfte noen «vidunderlige ting», eller «underfulle ting» — et uttrykk som blir brukt i Bibelen — som avgjort er av betydning for deg.
3. Hvor finner vi opplysninger om ting som kan være av verdi for oss?
3 I den forbindelse skal vi se nærmere på beretningen om en mann som levde for mange hundre år siden, og som var en mer framstående person enn noen av vår tids filmstjerner, sportshelter eller kongelige personer. Han ble omtalt som den største av alle orientalerne. Du husker sikkert hva han het — Job. Det er en hel bok i Bibelen som handler om ham. En av dem som levde samtidig med Job, en ung mann som het Elihu, følte det nødvendig å gå i rette med ham. Elihu sa i virkeligheten at Job var for opptatt av seg selv og dem han hadde rundt seg. I Jobs bok, blant annet i kapittel 37, finner vi noen flere kloke uttalelser som Elihu kom med, og som kan være av stor verdi for oss alle. — Job 1: 1—3; 32: 1 til 33: 12.
4. Hva var bakgrunnen for at Elihu kom med den formaningen som er gjengitt i Job 37: 14?
4 Jobs tre falske venner la ut i det vide og det brede om på hvilke områder de mente at Job hadde syndet i tanke eller handling. (Job 15: 1—6, 16; 22: 5—10) Elihu ventet tålmodig til de var ferdige med å tale. Så talte han med visdom og framholdt mange lærerike punkter. Merk deg dette nøkkelpunktet: «Lytt til dette, Job; stå stille og gi akt på Guds underfulle gjerninger.» — Job 37: 14.
Han som har gjort underfulle gjerninger
5. Hva omfatter «Guds underfulle gjerninger», som Elihu viste til?
5 Legg merke til at Elihu ikke foreslo at Job skulle gi akt på seg selv, på Elihu eller på andre mennesker. Elihu gav Job — og oss — det kloke rådet å gi akt på Jehova Guds underfulle gjerninger. Hva tror du «Guds underfulle gjerninger» omfatter? Og hvorfor bør du ta deg tid til å gi akt på Guds gjerninger selv om du sikkert har mye annet å tenke på — helsen, økonomien, framtiden, familien, arbeidskameratene dine og andre mennesker du kjenner? Det er hevet over tvil at Jehova Guds underfulle gjerninger gjenspeiler hans visdom og viser hvilken makt han har over det fysiske skaperverket, som omgir oss. (Nehemja 9: 6; Salme 24: 1; 104: 24; 136: 5, 6) Vi skal se på et skriftsted i Josvas bok som understreker dette.
6, 7. a) Hvilke underfulle gjerninger utførte Jehova på Moses’ og Josvas tid? b) Hvordan ville du ha reagert hvis du hadde vært vitne til et av de underne som ble utført på Moses’ eller Josvas tid?
6 Jehova lot oldtidens Egypt bli rammet av forskjellige plager og lot deretter Rødehavet dele seg og gjorde det mulig for Moses å føre israelittene til frihet. (2. Mosebok 7: 1 til 14: 31; Salme 106: 7, 21, 22) I Josvas bok, kapittel 3, blir det fortalt om en lignende hendelse. Josva, Moses’ etterfølger, skulle føre Guds folk inn i det lovte land. De måtte da passere noen andre vannmasser. Josva sa: «Hellige dere, for i morgen skal Jehova gjøre underfulle ting midt iblant dere.» (Josva 3: 5) Hvilke underfulle ting var det?
7 Beretningen viser at Jehova laget en passasje gjennom en barriere i form av vann — elven Jordan — slik at mange tusen menn, kvinner og barn kunne gå over på tørr grunn. (Josva 3: 7—17) Hvis vi hadde vært til stede der og sett at elven delte seg, og at alle disse menneskene gikk trygt over, ville det ha gjort dypt inntrykk på oss å se dette underet. Det viste hvilken makt Gud har over skaperverket. Også i vår tid finnes det mange «underfulle ting». Noen av dem er nevnt i Job 37: 5—7, og vi skal nå drøfte hvorfor vi bør gi akt på dem.
8, 9. Hvilke «underfulle ting» blir nevnt i Job 37: 5—7, og hvorfor bør vi reflektere over dem?
8 Elihu sa: «Gud tordner med sin røst på en underfull måte, gjør store ting som vi ikke kan forstå.» Hva hadde Elihu i tankene da han sa at Gud handler på «en underfull måte»? Han nevnte nedbør i form av snø og regn. Nedbøren ville sette en stopper for jordbrukerens arbeid på åkeren og dermed gi ham anledning til å reflektere over Guds gjerninger. Vi er kanskje ikke jordbrukere, men nedbør er noe også vi kan bli berørt av. Ja, snø og regn kan hindre oss i å utføre våre gjøremål. Tar vi oss tid til å tenke over hvem som har frambrakt slike «underfulle ting» som snøen og regnet, og hva dette innebærer? Har du noen gang gjort det?
9 Det er verdt å merke seg at Jehova Gud selv tok opp slike emner i de meningsfylte spørsmålene som han stilte til Job, og som står i Jobs bok, kapittel 38. Vår Skaper stilte riktignok spørsmålene til Job, men de angår også vår holdning, vår eksistens og vår framtid. Så la oss nå se nærmere på disse spørsmålene og tenke over det som ligger i dem. Ja, la oss følge oppfordringen i Job 37: 14.
10. Hva bør Job, kapittel 38, kunne hjelpe oss til å gjøre, og hvilke spørsmål blir stilt i dette kapitlet?
10 Kapittel 38 begynner slik: «Jehova tok til å svare Job ut av stormen og si: ’Hvem er han som fordunkler råd med ord uten kunnskap? Jeg ber deg, spenn beltet om hoftene som en sunn og sterk mann, og la meg spørre deg, og du skal opplyse meg.’» (Job 38: 1—3) Disse ordene fra Jehova slo an tonen. De hjalp Job til å justere sin tankegang, slik at han forstod at han befant seg foran universets Skaper, og at han måtte avlegge regnskap overfor ham. Og de kan hjelpe oss til å gjøre det samme. Etter disse innledende ordene tok Gud opp emner som var i tråd med dem som Elihu hadde nevnt. «Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell meg det, hvis du virkelig vet hva forstand er. Hvem fastsatte dens mål — dersom du vet det — eller hvem strakte målesnoren ut over den? Hva er dens sokler blitt senket ned i, eller hvem la dens hjørnestein?» — Job 38: 4—6.
11. Hva bør Job 38: 4—6 få oss til å erkjenne?
11 Hvor var Job — hvor var vi mennesker — da jorden ble til? Var det vi som var de arkitektene som konstruerte jorden, og som på bakgrunn av et utkast vi hadde laget, fastsatte dens mål som med linjal? Naturligvis ikke. Menneskene var ikke engang til. Som om jorden var en bygning, spurte Gud: «Hvem la dens hjørnestein?» Vi vet at jorden befinner seg i en avstand fra solen som er akkurat den rette for at vi skal kunne leve her. Jorden har også den rette størrelse. Hvis den hadde vært mye større, ville hydrogengass ikke ha kunnet slippe ut av atmosfæren, og det ville ikke ha kunnet eksistere liv her. Det er tydelig at noen «la dens hjørnestein» på det rette stedet. Var det Job som hadde æren for det? Er det vi som har æren for det? Eller er det Jehova Gud? — Ordspråkene 3: 19; Jeremia 10: 12.
Kan noe menneske svare på dette?
12. Hva kan vi tenke på i forbindelse med det spørsmålet som blir reist i Job 38: 6?
12 Gud spurte også: «Hva er dens sokler blitt senket ned i?» Det er et tankevekkende spørsmål, ikke sant? Vi er kanskje fortrolige med det begrepet som kalles gravitasjonskraften, og vet kanskje mer om denne kraften enn Job gjorde. De fleste av oss vet at gravitasjonskraften fra solen med dens enorme masse holder jorden på plass — eller holder dens sokler nedsenket, for å si det slik. Men hvem forstår fullt ut hvordan gravitasjonskraften virker?
13, 14. a) Hva må innrømmes når det gjelder gravitasjonskraften? b) Hva bør det føre til at vi reflekterer over det emnet som trekkes fram i Job 38: 6?
13 I en bok (The Universe Explained) som ble utgitt for noen få år siden, innrømmes det at ’gravitasjonskraften er den av naturkreftene som man vet mest om, men som man likevel forstår minst’. Det sies videre: «Det ser ut til at gravitasjonskraften konstant formidles i hele det tomme rom, uten at man vet nøyaktig hvordan dette foregår. I de senere årene har fysikerne imidlertid begynt å anta at gravitasjonskraften formidles av bølger framkalt av partikler som kalles gravitoner . . . Men ingen er helt sikker på at de virkelig eksisterer.» Tenk over hva dette innebærer.
14 Menneskers kunnskap om naturvitenskapelige emner har økt betraktelig i løpet av de over 3000 årene som har gått siden Jehova stilte Job disse spørsmålene. Men fremdeles er verken alminnelige mennesker eller fysikerne i stand til fullt ut å forklare hvordan gravitasjonskraften holder jorden på plass i dens bane, akkurat der hvor den må være for at vi skal kunne leve her. (Job 26: 7; Jesaja 45: 18) Når dette emnet nå er blitt nevnt, betyr ikke dette at vi alle bør fordype oss i studiet av den gåtefulle gravitasjonskraften. Den er bare ett av mange bemerkelsesverdige trekk ved skaperverket som vi kan reflektere over, og når vi gjør det, bør det framfor alt ha innvirkning på vårt syn på Gud. Er du fylt av ærefrykt ved tanken på hans visdom og kunnskap, og forstår du hvorfor vi trenger å lære mer om hans vilje?
15—17. a) Hva henleder Job 38: 8—11 oppmerksomheten på, og hvilke spørsmål angående disse emnene kan stilles i vår tid? b) Hva må innrømmes når det gjelder menneskets kunnskap om fordelingen av jordplatene og havområdene?
15 Skaperen spurte videre: «Hvem sperret for havet med dører da det begynte å komme ut, da det brøt fram fra morslivet, da jeg gjorde skyen til dets kledning og tykt mørke til dets svøp og begynte å bryte opp min forordning for det og å sette bom og dører og deretter sa: ’Hit kan du komme, og ikke lenger; her settes grense for dine stolte bølger’?» — Job 38: 8—11.
16 Med ordene «sperret for havet» siktes det til kontinentene, verdenshavene og tidevannet. Hvor lenge har mennesket iakttatt og studert alt dette? I tusener av år — og de siste hundre årene har studiene vært svært inngående. Du tror kanskje at det meste av det som er å vite om dette, nå er brakt på det rene. Men hvis du nå, i år 2001, undersøkte dette emnet i store biblioteker eller benyttet deg av den enorme informasjonsmengden som er tilgjengelig på Internett, for å finne de nyeste fakta, hvilke opplysninger ville du da finne?
17 I et oppslagsverk som er internasjonalt anerkjent, ville du kunne finne denne innrømmelsen: «Fordelingen av jordplatene og havområdene på jordklodens overflate og fordelingen av de større landmassene har lenge vært blant de mest fascinerende problemene som forskerne studerer og framsetter teorier om.» Etter denne uttalelsen gjengir oppslagsverket rett og slett fire mulige forklaringer, men sier at disse er «blant de mange hypotesene». Og en ordbok sier at en hypotese «innebærer at de foreliggende kunnskaper er utilstrekkelige og bare kan danne grunnlag for et forsøk på forklaring».
18. Hvilke slutninger trekker du på bakgrunn av Job 38: 8—11?
18 Viser ikke dette at de spørsmålene vi leser i Job 38: 8—11, fortsatt er aktuelle? Det er ikke vi som har æren for å ha utformet alle disse trekkene ved vår planet. Det var ikke vi som plasserte månen slik at dens gravitasjonskraft kunne bidra til å gi tidevann, som under normale forhold ikke resulterer i ødeleggende flom. Du vet hvem det var som gjorde det — han som gjør underfulle ting. — Salme 33: 7; 89: 9; Ordspråkene 8: 29; Apostlenes gjerninger 4: 24; Åpenbaringen 14: 7.
Gi Jehova æren
19. Hvilke fysiske kjensgjerninger henleder de poetiske vendingene i Job 38: 12—14 vår oppmerksomhet på?
19 Det er ikke mennesker som har æren for jordens rotasjon, som det hentydes til i Job 38: 12—14. Jordens rotasjon er årsak til det fenomenet vi kjenner som soloppgangen, som ofte er betagende vakker. Etter hvert som solen stiger på himmelen, trer forskjellige ting på jordkloden tydeligere fram; jorden «forandrer seg som leire under segl». Når vi reflekterer bare litt over jordens rotasjon, kan vi ikke annet enn bli fylt av undring. For jorden roterer ikke for raskt — dette ville, som vi sikkert kan forestille oss, ha vært katastrofalt. Den roterer heller ikke så sakte at dagen og natten blir mye lengre og medfører så ekstrem hete og kulde at det blir umulig for mennesker å leve her. Vi kan virkelig være glad for at det er Gud og ikke en gruppe mennesker som har fastsatt den hastigheten jorden roterer med. — Salme 148: 1—5.
20. Hvordan ville du besvare de spørsmålene som er gjengitt i Job 38: 16, 18?
20 Forestill deg nå at Gud stilte deg enda noen spørsmål, blant annet dette: «Er du kommet til havets kilder, og har du vandret omkring på leting etter vanndypet?» Ikke engang en havforsker ville kunne gi et uttømmende svar på det spørsmålet! «Har du med forstand betraktet jordens vidder? Fortell hvis du er blitt kjent med det alt sammen.» (Job 38: 16, 18) Nei, du har ikke besøkt og utforsket alle områder på jorden — du kan ikke engang si at du har gjort deg kjent med de fleste av dem, kan du vel? Hvor lang levetid ville du ikke måtte ha hvis du skulle besøke alle de vakre stedene som finnes på jorden? Og hvilken herlig tid ville ikke det være!
21. a) Hva har vitenskapsfolk kommet til når det gjelder det som blir nevnt i Job 38: 19? b) Hva bør det vi vet om lyset, få oss til å gjøre?
21 Merk deg også spørsmålene i Job 38: 19: «Hvor er vel veien dit hvor lyset bor? Og mørket — hvor er vel dets sted?» Som du kanskje vet, var det lenge en framherskende oppfatning at lyset forplanter seg som en bølge, i likhet med de krusningene som kan ses på en dam. Men i 1905 forklarte Albert Einstein at lyset eksisterer som kvanter, eller partikler, som overfører energi. Var dette den endelige forklaringen? Nei, i et oppslagsverk som nylig er blitt utgitt, blir dette spørsmålet stilt: «Er lyset bølger eller partikler?» Og det blir besvart slik: «[Lyset] kan øyensynlig ikke være begge deler, ettersom de to modellene [bølger og partikler] er så forskjellige. Det beste svaret man kan gi, er at lyset strengt tatt ikke er noen av delene.» Heller ikke dette trekket ved skaperverket har noe menneske hittil vært i stand til å forklare fullt ut, men hvordan det nå enn forholder seg, nyter vi stadig godt av lyset og varmen fra solen. Vi har mat og oksygen, som er blitt frambrakt ettersom planter reagerer på lys. Vi kan lese, se ansiktene til dem vi er glad i, beundre solnedgangen og dra fordel av lyset i mange andre sammenhenger. Og når vi gjør det, bør vi ikke da erkjenne at det er Gud som på en underfull måte har gjort alt dette mulig? — Salme 104: 1, 2; 145: 5; Jesaja 45: 7; Jeremia 31: 35.
22. Hva fikk det at David mediterte over Guds underfulle gjerninger, ham til å gjøre?
22 Hva er hensikten med at vi mediterer over Jehovas underfulle gjerninger? Er det bare meningen at vi skal bli fylt av respekt og beundring, kanskje i den grad at vi blir stumme av ærefrykt? Nei, selvsagt ikke. Salmisten David erkjente at det var umulig å fatte og å kommentere alle Guds gjerninger. Han skrev: «Mange ting har du gjort, Jehova, min Gud — dine underfulle gjerninger . . . Skulle jeg fortelle og tale om dem, er de blitt flere enn jeg kan regne opp.» (Salme 40: 5) Men David mente tydeligvis ikke at han ville forholde seg taus om disse storslåtte gjerningene. Salme 9: 1 viser hva han var fast besluttet på å gjøre: «Jeg vil prise deg, Jehova, av hele mitt hjerte; jeg vil forkynne alle dine underfulle gjerninger.»
23. Hva får ditt syn på Guds gjerninger deg til å gjøre, og hvordan kan du hjelpe andre?
23 Bør ikke vi gjøre det samme? Bør ikke vi som er fylt av undring over Guds storslåtte gjerninger, snakke om ham, om det han har gjort, og om det han kommer til å gjøre? Svaret er innlysende — vi bør ’forkynne blant nasjonene hans herlighet, blant alle folkene hans underfulle gjerninger’. (Salme 96: 3—5) Ja, vi kan gi uttrykk for vår ydmyke verdsettelse av Guds underfulle gjerninger ved å fortelle andre om det vi har lært om Gud. Det kan være at de har vokst opp i et miljø hvor det ikke er vanlig å tro på Skaperen, men når vi begeistret gjør dem kjent med det vi vet om ham, vil dette kanskje hjelpe dem til å forstå at det finnes en Gud. Og det kan kanskje føre til at de ønsker å lære om og tjene ham som «har skapt alle ting», han som gjør underfulle gjerninger, Jehova. — Åpenbaringen 4: 11.
Hva svarer du?
• Hvilke gjerninger som Gud har gjort, får formaningen i Job 37: 14 deg til å tenke på?
• Nevn noen av de emnene som trekkes fram i Job, kapitlene 37 og 38, og som vitenskapen ikke er i stand til å forklare fullt ut.
• Hvordan ser du på Guds gjerninger, og hva får dette deg til å gjøre?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 7]
’Hvem sperret for havet og satte grense for dets bølger?’
[Bilde på side 7]
Hvem har besøkt alle de vakre stedene som finnes på jorden, og som Gud har skapt?