Bevar gleden i tjenesten for Jehova
Bevar gleden i tjenesten for Jehova
«Gled dere alltid i Herren. Igjen vil jeg si: Gled dere!» — FILIPPERNE 4: 4.
1, 2. Hvordan klarte en bror og familien hans å bevare gleden, selv om de mistet alt de eide og hadde?
JAMES, en 70 år gammel kristen som bor i Sierra Leone, hadde arbeidet hardt hele sitt liv. Tenk deg hvor glad han var da han endelig hadde spart nok penger til å kunne kjøpe et beskjedent hus med fire rom! Men James og familien hans hadde ikke bodd lenge i huset da det brøt ut borgerkrig i landet. Huset deres ble satt i brann og ble en ruinhaug. De mistet huset sitt, men de mistet ikke gleden. Hvorfor ikke?
2 James og familien hans var ikke først og fremst opptatt av hva de hadde mistet, men av hva de fortsatt hadde. Han sier: «Selv i denne forferdelige tiden holdt vi møter, leste Bibelen, bad sammen og delte det lille vi hadde, med andre. Vi klarte å bevare gleden fordi vi fokuserte på det gode forholdet vi har til Jehova.» Fordi disse trofaste kristne konsentrerte seg om det de hadde å glede seg over — hvorav det mest verdifulle var deres nære, personlige forhold til Jehova — greide de å ’fortsette å glede seg’. (2. Korinter 13: 11) Det var naturligvis ikke lett å leve under disse urolige forholdene. Men de sluttet ikke å glede seg i Jehova.
3. Hvordan klarte noen kristne i det første århundre å bevare gleden?
3 De første kristne møtte prøvelser som lignet på de prøvelsene som James og familien hans gjennomgikk. Men apostelen Paulus skrev til de kristne hebreerne: «[Dere] fant dere også med glede i plyndringen av de ting dere eide.» Så forklarte han hva som var årsaken til deres glede: «Ettersom dere visste at dere har en bedre og blivende eiendom.» (Hebreerne 10: 34) Ja, disse kristne i det første århundre hadde et strålende håp. De så tillitsfullt fram til å få noe som ikke kunne plyndres — den uvisnelige «livets krone» i Guds himmelske rike. (Åpenbaringen 2: 10) I dag kan vårt kristne håp — enten det er et himmelsk eller et jordisk håp — hjelpe oss til å bevare gleden, selv når vi møter motgang.
«Gled dere i håpet»
4, 5. a) Hvorfor var Paulus’ råd om å ’glede seg i håpet’ aktuelt for romerne? b) Hva kan føre til at en kristen tenker lite på det håp han har?
4 Paulus oppfordret sine trosfeller i Roma til å ’glede seg i håpet’ om evig liv. (Romerne 12: 12) Dette var veiledning som kom i rette tid for romerne. Mindre enn ti år etter at Paulus skrev til dem, ble de kraftig forfulgt, og noen av dem ble torturert i hjel på ordre fra keiser Nero. Troen på at Gud skulle gi dem den lovte livets krone, holdt dem utvilsomt oppe under lidelsene. Hva med oss i vår tid?
5 Som kristne regner også vi med å bli forfulgt. (2. Timoteus 3: 12) Vi er dessuten klar over at «tid og uforutsett hendelse» rammer oss alle. (Forkynneren 9: 11) En ulykke kan rive en som vi er glad i, bort fra oss. En dødelig sykdom kan koste en av foreldrene våre eller en nær venn livet. Hvis vi ikke har håpet om Riket klart for oss, kan vi komme i åndelig fare når vi møter slike prøvelser. Vi bør derfor spørre oss selv: «Gleder jeg meg i håpet? Hvor ofte tar jeg meg tid til å tenke over håpet? Er det kommende paradiset noe virkelig for meg? Ser jeg meg selv der? Er jeg like oppsatt på at enden for denne tingenes ordning skal komme, som jeg var da jeg lærte sannheten å kjenne?» Dette siste spørsmålet krever alvorlig ettertanke. Hvorfor? Jo, for hvis vi har god helse, har ganske bra økonomi og bor i en del av verden som er mer eller mindre uberørt av krig, matmangel eller naturkatastrofer, kan det være at vi — i hvert fall for tiden — tenker lite på det presserende behovet for at Guds nye verden kommer.
6. a) Hva lot Paulus og Silas tankene dreie seg om da de var i trengsel i Filippi? b) Hvordan kan Paulus’ og Silas’ eksempel være til oppmuntring for oss i dag?
6 Paulus sa videre i sin veiledning til romerne at de skulle ’holde ut under trengselen’. (Romerne 12: 12) Paulus var ikke fremmed for trengsler. En gang så han i et syn en mann som bad ham ’komme over til Makedonia’ for å hjelpe andre der til å lære om Jehova. (Apostlenes gjerninger 16: 9) Paulus satte derfor seil for Europa, sammen med Lukas, Silas og Timoteus. Hva var det som ventet disse iherdige misjonærene? Trengsel! Etter at de hadde forkynt i den makedoniske byen Filippi, ble Paulus og Silas pisket og kastet i fengsel. Det var tydelig at det var noen i Filippi som ikke bare var likegyldige til budskapet om Riket — de var bitre motstandere. Førte det at begivenhetene tok denne vendingen, til at misjonærene mistet gleden? Nei. Etter å ha blitt slått og kastet i fengsel «holdt Paulus og Silas bønn og lovpriste Gud med sang». (Apostlenes gjerninger 16: 25, 26) Smertene fra slagene var selvsagt ikke til glede for Paulus og Silas, men det var ikke det de to misjonærene fokuserte på. Tankene deres dreide seg om Jehova og de måtene han velsignet dem på. Ved at Paulus og Silas med glede ’holdt ut under trengselen’, var de gode eksempler for sine brødre i Filippi og andre steder.
7. Hvorfor bør bønnene våre innbefatte takksigelse?
7 Paulus skrev: «Vær vedholdende i bønnen.» (Romerne 12: 12) Ber du når du er bekymret for noe? Hva ber du om? Du nevner sikkert ditt konkrete problem og ber om Jehovas hjelp. Men du kan samtidig takke for de tingene du har å glede deg over. Når det oppstår problemer, kan vi lettere ’glede oss i håpet’ hvis vi reflekterer over den godhet Jehova har vist oss. David, som langtfra levde et problemfritt liv, skrev: «Mange ting har du gjort, Jehova, min Gud — dine underfulle gjerninger og dine tanker overfor oss; det er ingen som kan lignes med deg. Skulle jeg fortelle og tale om dem, er de blitt flere enn jeg kan regne opp.» (Salme 40: 5) Hvis vi som David jevnlig mediterer over de velsignelsene Jehova lar oss få del i, oppdager vi at vi har gode grunner til å være glade.
Bevar en positiv innstilling
8. Hva hjelper en kristen til å bevare gleden under forfølgelse?
8 Jesus oppfordret sine etterfølgere til å bevare en positiv innstilling når de møter forskjellige prøvelser. Han sa: «Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min skyld.» (Matteus 5: 11) Hvilken grunn har vi til å være glade i en slik situasjon? Det at vi klarer å holde stand til tross for motstand, er et bevis for at Jehovas ånd er over oss. Apostelen Peter sa til noen medkristne på den tiden: «Hvis dere blir hånt for Kristi navns skyld, er dere lykkelige, for herlighetens ånd, ja Guds ånd, hviler over dere.» (1. Peter 4: 13, 14) Ved hjelp av sin ånd vil Jehova også hjelpe oss til å holde ut og — som følge av det — til å bevare gleden.
9. Hva hjalp noen brødre som satt i fengsel på grunn av sin tro, til å finne grunner til glede?
9 Selv når vi befinner oss i den vanskeligste situasjon, kan vi finne grunner til å glede oss. En kristen som heter Adolf, erfarte det. Han bor i et land hvor Jehovas vitners arbeid var forbudt i mange år. Han og flere av hans trosfeller ble arrestert og dømt til lange fengselsstraffer fordi de nektet å gi avkall på sin bibelske tro. Livet i fengselet var hardt, men i likhet med Paulus og Silas fant Adolf og hans trosfeller grunner til å takke Gud. De merket at det de opplevde i fengselet, bidrog til at de fikk en sterkere tro og framelsket verdifulle kristne egenskaper, blant annet gavmildhet, empati og broderlig hengivenhet. Når for eksempel en fange fikk en pakke hjemmefra, delte han innholdet med sine trosfeller, som betraktet disse ekstra forsyningene som noe som kom fra Jehova, den som i siste instans «enhver god gave og enhver fullkommen gave» kommer fra. Slike gode gjerninger gjorde både giveren og mottakerne glade. Vi kan derfor si at nettopp det som var ment å skulle bryte ned troen deres, i virkeligheten gjorde dem åndelig sterkere! — Jakob 1: 17; Apostlenes gjerninger 20: 35.
10, 11. Hvordan mestret en søster harde forhør og en lang fengselsstraff?
10 Ella, som også bor i et land hvor Rikets arbeid lenge var forbudt, ble arrestert fordi hun fortalte andre om sitt kristne håp. I åtte måneder måtte hun gjennomgå harde forhør. Da saken hennes endelig kom opp for retten, ble hun dømt til å sone ti år i et fengsel hvor det ikke var noen andre tilbedere av Jehova. Hun var bare 24 år gammel den gangen.
11 Ella gledet seg naturligvis ikke til å sitte i fengsel de fleste av sine år som ung voksen. Men siden hun ikke kunne forandre situasjonen, bestemte hun seg for å forandre innstilling. Hun begynte derfor å se på fengselet som sitt personlige forkynnerdistrikt. «Det var så mange å forkynne for,» sier hun, «at årene gikk veldig fort.» Da godt og vel fem år var gått, ble Ella forhørt igjen. De som forhørte henne, skjønte at lås og slå ikke hadde ødelagt troen hennes, og sa til henne: «Vi kan ikke sette deg fri, for du har ikke forandret deg.» «Men jeg har forandret meg!» svarte hun bestemt. «Jeg er bedre til sinns nå enn da jeg kom hit, og troen min er mye sterkere enn før!» Og hun tilføyde: «Hvis dere ikke vil løslate meg, blir jeg her til Jehova mener at tiden er inne til å utfri meg.» Fem og et halvt års fangenskap hadde ikke tatt fra Ella gleden! Hun lærte seg å være tilfreds i en hvilken som helst situasjon hun befant seg i. Kan du lære noe av hennes eksempel? — Hebreerne 13: 5.
12. Hva kan gi en kristen i en vanskelig situasjon fred i sinnet?
12 Tenk ikke som så at Ella er i besittelse av en eller annen uvanlig gave som gjør at hun klarer å møte slike utfordringer. Hun forteller angående de månedene da hun gjennomgikk alle forhørene før hun fikk dommen: «Jeg husker at tennene klapret i munnen, og jeg følte meg som en skremt spurv.» Hun har imidlertid sterk tro på Jehova. Hun har lært seg å stole på ham. (Ordspråkene 3: 5—7) Det gjør at Gud er mer virkelig for henne enn før. Hun forklarer: «Hver gang jeg gikk inn i det rommet hvor forhørene foregikk, følte jeg at freden kom over meg. . . . Jo mer skremmende situasjonen var, jo dypere ble freden.» Det var Jehova som var kilden til denne freden. Paulus forklarer: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 6, 7.
13. Hva forsikrer oss om at vi vil få styrke til å holde ut hvis vi skulle møte trengsler?
13 Ella, som nå har kommet ut av fengselet, bevarte gleden til tross for motgang. Det gjorde hun ikke av egen kraft, men ved hjelp av den styrke Jehova gav henne. Slik var det også med Paulus, som skrev: «Med den største glede vil jeg derfor heller rose meg hva mine svakheter angår, for at Kristi kraft kan forbli over meg som et telt. . . . For når jeg er svak, da er jeg sterk.» — 2. Korinter 12: 9, 10.
14. Illustrer hvordan en kristen kan ha et positivt syn på en vanskelig situasjon, og hva det kan føre til.
14 Du erfarer kanskje andre former for press enn dem vi har nevnt her. Men uansett er det alltid vanskelig å mestre press. Det kan for eksempel være at arbeidsgiveren din er veldig kritisk til arbeidet ditt — mye mer enn han er til arbeidet til ansatte som har en annen religion enn deg. Det er kanskje vanskelig for deg å finne annet arbeid. Hvordan kan du bevare gleden? Husk på Adolf og dem som satt i fengsel sammen med ham, og hvordan det de opplevde, lærte dem å framelske viktige egenskaper. Hvis du går inn for å gjøre arbeidsgiveren din fornøyd — selv om han er «vanskelig å gjøre til lags» — får du framelsket slike kristne egenskaper som utholdenhet og langmodighet. (1. Peter 2: 18) Dessuten kan det godt være at du blir mer verdifull som arbeidstaker, noe som kan øke sjansene dine for å få deg et annet arbeid en dag. La oss nå se på noen andre måter vi kan bevare gleden på i tjenesten for Jehova.
Å leve et enklere liv fører til glede
15—17. Hvordan kunne et ektepar få mindre stress i hverdagen, selv om kilden til stresset ikke kunne fjernes fullstendig?
15 Det kan være at du ikke har særlig valgmuligheter når det gjelder hva slags arbeid du skal ha, eller hvor du skal arbeide, men det er kanskje andre sider ved livet du kan ha en viss kontroll over. Tenk over opplevelsen nedenfor.
16 Et kristent ektepar bad en eldste hjem til seg til et måltid. I løpet av kvelden betrodde de ham at de i det siste hadde følt seg nokså nedkjørt på grunn av det presset de følte fra mange kanter. Begge to hadde krevende heltidsarbeid, men de hadde ikke mulighet til å få seg annet arbeid. De lurte på hvor lenge de skulle klare å leve med situasjonen.
17 De spurte den eldste om råd, og han svarte: «Gjør livet enklere.» Hvordan kunne de det? De brukte opptil tre timer hver dag på å reise til og fra arbeidet. Den eldste, som kjente paret godt, foreslo at de skulle vurdere å flytte nærmere arbeidsstedet, så de slapp å bruke så mye tid på å pendle hver dag. Den tiden de sparte, kunne de bruke til andre viktige gjøremål — eller til rett og slett å få seg litt hvile. Hvis livets påkjenninger tar fra deg noe av gleden, hvorfor ikke da vurdere om situasjonen kan bli bedre om du gjør noen forandringer?
18. Hvorfor er det viktig å tenke seg nøye om før en treffer avgjørelser?
18 En annen måte å redusere press på er å tenke seg nøye om før en treffer avgjørelser. En kristen mann bestemte seg for eksempel for å bygge et hus. Han valgte en svært komplisert bygningsstil, selv om han aldri hadde bygd hus før. Nå innser han at han kunne ha unngått unødige problemer hvis han hadde ’gitt akt på sine skritt’ før han bestemte seg for hvordan huset hans skulle se ut. (Ordspråkene 14: 15) En annen kristen sa seg villig til å kausjonere for et lån som en trosfelle tok opp. Avtalen var at hvis låntakeren ikke klarte å tilbakebetale lånet, var kausjonisten forpliktet til å gjøre det. Til å begynne med gikk alt bra, men etter hvert misligholdt låntakeren avtalen. Långiveren ble urolig og forlangte at kausjonisten tilbakebetalte hele lånet. Dette ble et stort press for kausjonisten. Kunne det ha vært unngått hvis han hadde vært mer nøye med å vurdere alle faktorer før han sa seg villig til å kausjonere for lånet? — Ordspråkene 17: 18.
19. Nevn noen måter vi kan redusere stress på.
19 Når vi blir slitne, bør vi aldri tenke som så at vi kan lindre presset og gjenvinne gleden ved å bruke mindre tid på personlig bibelstudium, felttjeneste og møter. Disse tingene er jo viktige for at vi skal få Jehovas hellige ånd, som blant annet medfører glede. (Galaterne 5: 22) Kristne aktiviteter virker alltid styrkende og tapper oss vanligvis ikke for altfor mange krefter. (Matteus 11: 28—30) Det er langt mer sannsynlig at det er andre aktiviteter, deriblant atspredelser, som bidrar til at vi blir slitne og trette. Kanskje vi trenger å lære oss å gå til sengs i rimelig tid for å komme inn i rett spor igjen. Vi kan komme langt med litt ekstra hvile. N.H. Knorr, som var medlem av Jehovas vitners styrende råd til han døde, pleide å si til misjonærene: «Når dere blir motløse, bør dere først og fremst sørge for at dere får litt hvile. Dere kommer til å bli overrasket over hvor mye enklere nesten et hvilket som helst problem virker etter at dere har fått en god natts søvn!»
20. a) Nevn noen av de måtene vi kan bevare gleden på. b) Hvilke grunner til å være glad kan du komme på? (Se rammen på side 17.)
20 De kristne har det privilegium å tjene ’den lykkelige Gud’. (1. Timoteus 1: 11) Som vi har sett, kan vi bevare gleden også når vi er oppi alvorlige problemer. La oss fortsette å ha håpet om Riket klart for oss, forandre innstilling når det er nødvendig, og leve et enkelt liv. Da vil vi, uansett hvilken situasjon vi befinner oss i, reagere positivt på Paulus’ ord: «Gled dere alltid i Herren. Igjen vil jeg si: Gled dere!» — Filipperne 4: 4.
Tenk nøye over disse spørsmålene:
• Hvorfor bør de kristne ha håpet om Riket klart for seg?
• Hva kan hjelpe oss til å bevare gleden i vanskelige situasjoner?
• Hvorfor bør vi prøve å forenkle livet vårt?
• På hvilke områder har noen forenklet livet sitt?
[Studiespørsmål]
[Ramme/bilder på side 17]
Enda noen grunner vi har til å være glade
Som kristne har vi mange grunner til å glede oss. Tenk over dette:
1. Vi kjenner Jehova.
2. Vi har lært sannheten i Guds Ord.
3. Vi kan få våre synder tilgitt på grunnlag av vår tro på Jesu offer.
4. Guds rike hersker — den nye verden er snart her!
5. Jehova har ført oss inn i et åndelig paradis.
6. Vi har gode, kristne omgangsfeller.
7. Vi har det privilegium å forkynne budskapet.
8. Vi lever, og vi har krefter til en viss grad.
Hvor mange andre grunner til glede kan du nevne?
[Bilde på side 13]
Paulus og Silas var glade enda de satt i fengsel
[Bilder på side 15]
Fokuserer du på gledene i Guds nye verden?