Den tid da Gud har tillatt lidelser, er snart slutt

HVOR du enn snur og vender deg, er det lidelser. Noen påfører seg selv lidelser. De pådrar seg seksuelt overførte sykdommer, eller de erfarer følgene av narkotikamisbruk, av alkoholmisbruk eller av røyking. Det kan også være at de får helseproblemer som følge av dårlige spisevaner. Men mange lidelser er et resultat av faktorer eller hendelser som vanlige mennesker ikke har herredømme over: krig, etniske stridigheter, kriminalitet, fattigdom, hungersnød og sykdom. Noe annet som menneskene praktisk talt ikke kan gjøre noe med, er de lidelser som er knyttet til aldring og død.

Bibelen forsikrer oss om at «Gud er kjærlighet». (1. Johannes 4: 8) Men hvorfor har en Gud som er kjærlighet, latt alle disse lidelsene få fortsette i så mange hundre år? Når kommer han til å rette på situasjonen? For at vi skal kunne besvare slike spørsmål, må vi undersøke hva som er Guds hensikt i forbindelse med menneskene. Det vil hjelpe oss til å forstå hvorfor Gud har tillatt lidelser, og hva han kommer til å gjøre med saken.

Den frie vilje

Da Gud skapte det første mennesket, dannet han mer enn bare en kropp med en hjerne. Gud skapte heller ikke Adam og Eva til å være roboter, uten evne til å tenke selv. Han utrustet dem med en fri vilje. Og det var en god gave, for «Gud [så] på alt han hadde dannet, og se, det  var meget godt». (1. Mosebok 1: 31) Ja, «fullkomment er hans verk». (5. Mosebok 32: 4) Vi setter alle pris på den gave som den frie vilje er, for vi ønsker ikke at alle våre tanker og handlinger skal bli diktert for oss uten å ha mulighet til å velge noe som helst selv.

Men skulle denne fine gaven brukes uten begrensninger? Guds Ord sier i veiledning som ble gitt til de første kristne: «Vær som frie mennesker; ha imidlertid ikke deres frihet som et skalkeskjul for det som er ondt, men som slaver for Gud.» (1. Peter 2: 16) Av hensyn til alles beste måtte det settes grenser. Menneskenes frie vilje måtte styres av lovregler. Ellers ville det bli anarki.

Hvilke lovregler?

Hvilke lovregler skulle sette de rette grenser for vår frihet? Svaret på dette spørsmålet har å gjøre med den grunnleggende årsaken til at Gud har tillatt lidelser. Ettersom Gud har skapt menneskene, vet han best hvilke lover de må adlyde til sitt eget og andres beste. Bibelen sier det slik: «Jeg, Jehova, er din Gud, den som lærer deg å gjøre det som er til gagn for deg, den som lar deg gå på den veien som du bør vandre.» — Jesaja 48: 17.

Én ting er i hvert fall sikkert: Menneskene ble ikke skapt for at de skulle være uavhengige av Gud. Han skapte dem på en slik måte at deres framgang og lykke ville avhenge av at de var lydige mot hans rettferdige lover. Guds profet Jeremia sa: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» — Jeremia 10: 23.

Menneskene er underlagt de fysiske lover som Gud har fastsatt, for eksempel tyngdeloven. Gud skapte dem på lignende måte til å være underlagt hans morallover, som er utformet på en slik måte at menneskene oppnår et harmonisk samfunn når de følger dem. Det er derfor med god grunn Guds Ord sier: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand.» — Ordspråkene 3: 5.

Av den grunn kunne menneskeslekten aldri lykkes i å styre seg selv uavhengig av Guds herredømme. Mennesker som forsøkte å gjøre seg uavhengige av ham, ville tenke ut motstridende sosiale, økonomiske, politiske og religiøse systemer, og ’menneske ville herske over menneske til skade for ham’. — Forkynneren 8: 9.

Hva gikk galt?

Gud gav våre første foreldre, Adam og Eva, en fullkommen start. De hadde en fullkommen kropp og et fullkomment sinn, og de bodde i en paradisisk hage. Hvis de hadde underkastet seg Guds styre, ville de ha forblitt fullkomne og lykkelige. Med tiden ville de ha blitt foreldre til en helt fullkommen og lykkelig  familie på en paradisisk jord. Det var Guds hensikt med menneskeslekten. — 1. Mosebok 1: 27—29; 2: 15.

Våre første foreldre misbrukte imidlertid sin frie vilje. De trodde med urette at de kunne klare seg godt uavhengig av Gud. De overskred av egen fri vilje de grensene som hans lover satte. (1. Mosebok, kapittel 3) Siden de avviste Guds styre, var ikke Gud lenger forpliktet til å opprettholde deres fullkomne tilstand. ’De handlet selv fordervelig; de forble ikke hans barn, og feilen var deres egen.’ — 5. Mosebok 32: 5.

Fra det tidspunkt da Adam og Eva var ulydige mot Gud, begynte kroppen og sinnet deres å degenerere. Hos Jehova er livets kilde. (Salme 36: 9) Fordi de første menneskene avskar seg selv fra Jehova, ble de ufullkomne, og med tiden døde de. (1. Mosebok 3: 19) I samsvar med arvelovene kunne deres etterkommere bare arve det foreldrene deres selv var i besittelse av. Og hva var det? Det var ufullkommenhet og død. Apostelen Paulus skrev derfor: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden, og døden . . . spredte seg [således] til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» — Romerne 5: 12.

Overherredømmet — det store stridsspørsmålet

Da Adam og Eva gjorde opprør mot Gud, utfordret de hans overherredømme, det vil si hans rett til å styre. Jehova kunne ha tilintetgjort dem og startet på nytt med et annet par, men det ville ikke ha besvart spørsmålet om hvilket styre som er det rette og det beste for menneskene. Hvis menneskene ble gitt tid til å bygge opp sine samfunn i samsvar med sine egne ideer, ville de uten tvil kunne vise om et styre uavhengig av Gud noen gang ville lykkes.

Hva forteller menneskenes flere tusen år lange historie oss? Opp gjennom disse århundrene har menneskene prøvd mange slags sosiale, økonomiske, politiske og religiøse systemer. Men ondskapen og lidelsene har fortsatt. Ja, ’onde mennesker har gått fra vondt til verre’, særlig i vår tid. — 2. Timoteus 3: 13.

I det 20. århundre fikk vitenskapelige og industrielle framskritt et stort oppsving. Men man var også vitne til de største lidelser i hele menneskeslektens historie. Og uansett hvilke medisinske framskritt som gjøres, har Guds lov vist seg å gjelde: Når menneskene vender seg bort fra Gud — livets kilde — blir de syke og gamle og dør. Det er virkelig blitt bevist at menneskene ikke kan ’styre sine egne skritt’!

Guds overherredømme forsvart

Dette tragiske eksperimentet med hensyn til uavhengighet av Gud har én gang for alle vist at et menneskelig styre uavhengig av ham aldri kan lykkes. Det er bare Guds styre som kan bringe lykke, enhet, helse og liv. Jehova Guds ufeilbarlige Ord, Bibelen, viser dessuten at vi lever i «de siste dager» av menneskers styre uavhengig av Gud. (2. Timoteus 3: 1—5) Den tid da Gud ikke lenger vil tillate verken dette eller ondskap og lidelser, nærmer seg.

Gud skal snart gripe inn i forholdene på jorden. Bibelen sier om de menneskelige styreformer som nå finnes: «I de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike [i himmelen] som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke bli overlatt til noe annet folk [mennesker kommer aldri mer til å styre jorden]. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene [de nåværende styreformer], og selv skal det bestå til uavgrensede tider.» — Daniel 2: 44.

Det at Jehova Guds overherredømme skal bli hevdet og rettferdiggjort ved hjelp av hans himmelske rike, utgjør Bibelens tema. Jesus gjorde dette til det viktigste i sin lære. Han sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for  alle nasjonene; og så skal enden komme.» — Matteus 24: 14.

Hvem kommer til å overleve og hvem kommer ikke til å overleve når menneskenes styre blir byttet ut med Guds styre? I Ordspråkene 2: 21, 22 får vi denne forsikringen: «Det er de rettskafne [de som forsvarer Guds styre] som skal bo på jorden, og det er de uklanderlige som skal bli igjen på den. Men de onde [de som ikke forsvarer Guds styre] skal bli avskåret fra jorden.» Salmisten sang under inspirasjon: «Bare en liten stund til, og den onde er ikke mer . . . Men de saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred. De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» — Salme 37: 10, 11, 29.

En vidunderlig ny verden

Under Guds rikes styre kommer de som overlever enden på den nåværende tingenes ordning, til å bli ført inn på en jord som er renset for ondskap og lidelser. Menneskene vil få gudgitt undervisning, og med tiden skal «jorden . . . i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn». (Jesaja 11: 9) Denne oppbyggende, konstruktive undervisningen vil føre til et fredelig, harmonisk menneskesamfunn. Det kommer ikke lenger til å være krig, mord, vold, voldtekt, tyveri eller noen annen form for kriminalitet.

Lydige mennesker i Guds nye verden vil få del i enestående fysiske goder. Alle de dårlige følgene av opprøret mot Guds styre kommer til å bli fjernet. Ufullkommenhet, sykdom, aldring og død vil høre fortiden til. Bibelen gir oss følgende forsikring: «Ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk.’» Bibelen lover også: «Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører skal lukkes opp. Da skal den halte klatre som en hjort, og den stummes tunge skal rope av glede.» (Jesaja 33: 24; 35: 5, 6) Forestill deg hvilken glede det vil være å ha fullkommen helse hver dag — i all evighet!

Under Guds kjærlige ledelse vil innbyggerne på den nye jord bruke sine krefter og evner til å gjøre hele jorden til et paradis. Fattigdom, sult og hjemløshet vil være borte for alltid, for Jesajas profeti sier: «De skal visselig bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt. De kommer ikke til å bygge og en annen til å bo; de kommer ikke til å plante og en annen til å spise.» (Jesaja 65: 21, 22) Nei, «de skal sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve». — Mika 4: 4.

Jorden kommer til å gi sin grøde i rikt monn som følge av Guds og lydige menneskers kjærlige omsorg. I Bibelen får vi disse forsikringene: «Ødemarken og det vannløse området skal juble, og ørkensletten skal glede seg og blomstre som safrankrokusen.  . . . i ødemarken har vann brutt fram, og elver på ørkensletten.» (Jesaja 35: 1, 6) «Det skal bli rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være en overflod.» — Salme 72: 16.

Hva med de milliarder av mennesker som er døde? De som er i Guds minne, vil bli brakt tilbake til livet, for «det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige». (Apostlenes gjerninger 24: 15) Ja, de døde kommer til å bli oppreist til liv. De vil bli undervist i de vidunderlige sannhetene om Guds styre og få mulighet til å leve evig i paradiset. — Johannes 5: 28, 29.

Jehova Gud skal på denne måten gradvis fjerne den fryktelige tilstand av lidelser, sykdom og død som har holdt menneskene i trelldom i flere tusen år. Slutt på sykdom! Slutt på uførhet! Slutt på døden! Gud «skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, [vil være] forsvunnet». — Åpenbaringen 21: 3, 4.

Det er på den måten Gud skal gjøre slutt på lidelser. Han kommer til å ødelegge denne korrupte verden og innføre en helt ny verdensordning hvor «rettferdighet [skal] bo». (2. Peter 3: 13) Dette er virkelig gode nyheter! Vi trenger absolutt en slik ny verden. Og vi behøver ikke å vente lenge før vi får oppleve den. For ut fra oppfyllelsen av Bibelens profetier vet vi at den nye verden er like om hjørnet, og at den tiden da Gud har tillatt lidelser, snart er slutt. — Matteus 24: 3—14.

[Ramme på side 8]

Menneskenes mangelfulle styre

Den tidligere tyske forbundskansleren Helmut Schmidt sa: «Vi mennesker . . . har bestandig styrt verden bare delvis og for det meste svært dårlig. . . . Vi har aldri styrt den med fullstendig fred.» Årsrapporten fra FNs utviklingsprogram (Human Development Report 1999) sa: «I alle land meldes det om en oppløsning av den sosiale strukturen, med sosial uro, økende kriminalitet og mer vold i hjemmet. . . . De globale trusler øker i en slik grad at nasjonene ikke er i stand til å håndtere dem, og hurtigere enn at det internasjonale samfunn rekker å reagere.»

[Bilder på side 8]

«De skal finne sin dypeste glede i den store fred.» — Salme 37: 11

[Bilderettigheter på side 5]

Tredje ovenfra, mor og barn: FAO photo/B. Imevbore; nederst, eksplosjon: U.S. National Archives photo