’Ved visdom skal våre dager bli mange’

HVEM vil vel benekte at visdom er en nødvendig forutsetning for å mestre livets problemer? Sann visdom er evnen til å gjøre riktig bruk av kunnskap og forstand. Visdom er det stikk motsatte av uforstand, dårskap og galskap. Bibelen formaner oss derfor til å skaffe oss visdom. (Ordspråkene 4: 7) Den bibelske boken Ordspråkene ble først og fremst skrevet for å formidle visdom og gi tukt, rettledning. Den begynner med å si: «Ordspråk av Salomo, Davids sønn, Israels konge, skrevet for at en skal kjenne visdom og tukt.» — Ordspråkene 1: 1, 2.

Tenk bare over den pålitelige lære som vi finner i de aller første kapitlene i Ordspråkene. Lik en kjærlig far som formaner sin sønn, ber Salomo sine lesere inntrengende om å ta imot tukt og gi akt på visdom. (Kapitlene 1 og 2) Han viser oss hvordan vi kan utvikle et fortrolig vennskap med Jehova, og hvordan vi kan vokte vårt hjerte. (Kapitlene 3 og 4) Vi blir formant til å bevare vår moralske renhet. (Kapitlene 5 og 6) Ja, avsløringen av den framgangsmåten som en umoralsk person benytter seg av, er av uvurderlig betydning for oss. (Kapittel 7) Og hvor tiltalende virker ikke den personifiserte visdoms inntrengende oppfordring på alle! (Kapittel 8) Før kong Salomo begynner på hvert enkelt av de korte ordspråkene i de senere kapitlene, gir han et ansporende sammendrag av det han har drøftet så langt. — Kapittel 9.

’Kom, spis av mitt brød og drikk av min vin’

Det som står avslutningsvis i første del av Ordspråkene, er ikke en kjedelig oppsummering av den veiledningen som er nevnt tidligere. Isteden blir det lagt fram som en spennende og gripende illustrasjon, som motiverer leseren til å strebe etter visdom.

Kapittel 9 i den bibelske boken Ordspråkene begynner med ordene: «Den sanne visdom har bygd sitt hus; den har hogd ut sine sju søyler.» (Ordspråkene 9: 1) En bibelkommentator mener at uttrykket «sju søyler» viser at «det siktes til et fornemt hus som var bygd rundt en gårdsplass, og at konstruksjonen ble understøttet av tre søyler på hver langside og én søyle midt på den tredje siden, som lå rett overfor den åpningen som utgjorde inngangen». Hvordan det enn var, har den sanne visdom bygd et solid hus for å kunne ta imot mange gjester.

Alt er nå klart til et gjestebud. Kjøttet er der, og det er vinen også. Visdommen har selv tilberedt måltidet og dekket bordet. «Den har ordnet med slakting; den har blandet sin vin; og videre — den har dekket sitt bord.» (Ordspråkene 9: 2) Det finnes tydeligvis åndelig opplysende føde til ettertanke på dette billedlige bordet. — Jesaja 55: 1, 2.

Hvem er invitert til dette gjestebudet, som den sanne visdom har gjort i stand? «Den har sendt ut sine tjenestepiker, så den kan rope på toppen av byens høyder: ’La enhver som er uerfaren, bøye av og komme hit.’ Enhver som mangler hjerte — til ham har hun sagt: ’Kom, spis av mitt brød og vær med på å drikke av den vin jeg har blandet. Forlat de uerfarne og forbli i live, og gå rett fram på forstandens vei.’» — Ordspråkene 9: 3⁠—6.

Visdommen har sendt sine tjenestepiker ut med en innbydelse. De har oppsøkt offentlige  steder, hvor flest mulig kan høre dem rope. Alle blir innbudt — de som «mangler hjerte», eller mangler forstand, og de som mangler erfaring. (Ordspråkene 9: 4) Og det blir holdt fram et løfte om liv for dem. Den visdom som Guds Ord inneholder, deriblant det som står i Ordspråksboken, er tilgjengelig for de aller fleste. Som forkynnere av sann visdom er Jehovas vitner i dag travelt opptatt med å oppfordre folk, hvor de enn befinner seg, til å studere Bibelen. Det å tilegne seg denne kunnskapen kan i virkeligheten føre til evig liv. — Johannes 17: 3.

De kristne må ydmykt ta imot den tukt som visdommen gir. Dette gjelder i særlig grad de unge og dem som nettopp har begynt å lære om Jehova. Fordi de har begrenset erfaring når det gjelder Guds veier, kan det være at de «mangler hjerte». Det betyr ikke at alle deres motiver er dårlige, men det tar tid og krever anstrengelser å bringe sitt hjerte i en tilstand som virkelig behager Jehova Gud. Det innebærer at en bringer sine tanker, ønsker, følelser og mål i harmoni med det Gud godkjenner. Det er helt nødvendig å ’framelske en lengsel etter den uforfalskede melk som hører ordet til’. — 1. Peter 2: 2.

Bør vi ikke alle gå lenger enn til «den grunnleggende lære»? Vi trenger avgjort å framelske interesse for «Guds dype ting» og hente næring fra den faste føde som er for modne mennesker. (Hebreerne 5: 12 til 6: 1; 1. Korinter 2: 10) «Den tro og kloke slave», som Jesus Kristus fører direkte tilsyn med, arbeider flittig for å skaffe til veie åndelig føde i rette tid til alle. (Matteus 24: 45—47) Måtte vi forsyne oss rikelig av visdommens bord ved flittig å studere Guds Ord og de bibelske publikasjonene som slaveklassen skaffer til veie.

«Irettesett ikke en spotter»

Visdommens lære innbefatter også tilrettevisning og irettesettelse. Dette trekket ved visdommen blir ikke like godt mottatt av alle. Avslutningen av den første delen av Ordspråksboken inneholder derfor en advarsel: «Den som tilretteviser spotteren, skaffer seg vanære, og den som irettesetter en som er ond — det er hans feil. Irettesett ikke en spotter, for at han ikke skal hate deg.» — Ordspråkene 9: 7, 8a.

En som spotter, bygger opp uvilje og hat mot den som prøver å hjelpe ham til å gjøre sine stier rette. En ond person innser ikke verdien av irettesettelse. Så uklokt det er å forsøke å undervise dem som hater sannheten eller bare er ute etter å spotte den, i Guds Ords vakre sannhet! Da apostelen Paulus forkynte i Antiokia, møtte han en gruppe jøder som ikke hadde kjærlighet til sannheten. De prøvde å få i gang en diskusjon ved å motsi ham på en bespottelig måte, men Paulus sa bare: «Siden dere støter [Guds ord] fra dere og ikke anser dere selv for verdige til evig liv, se, så vender vi oss til nasjonene.» — Apostlenes gjerninger 13: 45, 46.

Vi må passe oss for å bli involvert i diskusjoner og krangler med spottere når vi prøver å nå oppriktige mennesker med det gode budskap om Riket. Kristus Jesus sa til disiplene: «Når dere kommer inn i huset, så hils på husstanden; og hvis huset fortjener det, så la den fred dere ønsker det, komme over det; men hvis det ikke fortjener det, så la freden fra dere vende tilbake til dere. Hvor noen ikke tar imot dere eller hører på deres ord, rist da  støvet av deres føtter når dere går ut av det huset eller den byen.» — Matteus 10: 12—14.

En vis person reagerer helt annerledes på det å bli irettesatt enn det en spotter gjør. Salomo sier: «Irettesett den vise, og han vil elske deg. Gi til den vise, og han vil bli enda visere.» (Ordspråkene 9: 8b, 9a) En som er vis, vet at «ingen tukt i øyeblikket [synes] å være til glede, men til sorg; men etterpå gir den dem som er blitt oppøvd ved den, fredelig frukt, nemlig rettferdighet». (Hebreerne 12: 11) Veiledningen kan virke smertefull, men hvorfor skulle vi ta igjen eller innta en forsvarsposisjon når det å godta den vil gjøre oss visere?

«Overbring kunnskap til den rettferdige, og han vil øke sin lærdom,» fortsetter den vise kongen. (Ordspråkene 9: 9b) Det er ingen som er for vis eller for gammel til å fortsette å lære. For en glede det er å se at også eldre mennesker tar imot sannheten og innvier seg til Jehova! La oss også gå inn for å bevare viljen til å lære og holde sinnet aktivt.

«Til deg skal flere leveår bli føyd»

For å framheve hovedpoenget i det emnet han redegjør for, nevner Salomo en vesentlig forutsetning for å oppnå visdom. Han skriver: «Frykt for Jehova er begynnelsen til visdom, og kunnskap om Den Aller Helligste, det er forstand.» (Ordspråkene 9: 10) En kan ikke ha gudgitt visdom hvis en ikke har dyp ærefrykt for den sanne Gud. En person kan ha mye kunnskap, men hvis han mangler frykt for Jehova, vil han ikke kunne bruke denne kunnskapen på en måte som er til ære for Skaperen. Kanskje trekker han også gale konklusjoner ut fra kjente fakta, noe som får ham til å virke tåpelig. Og kunnskap om Jehova, Den Aller Høyeste, er en viktig forutsetning for å oppnå forstand, som er et fremtredende trekk ved visdom.

Hvilke frukter frambringer visdommen? (Ordspråkene 8: 12—21, 35) Israels konge sier: «Ved meg skal dine dager bli mange, og til deg skal flere leveår bli føyd.» (Ordspråkene 9: 11) Det å lytte til visdom fører til mange levedager og leveår. Ja, «visdommen holder sine eiere i live». — Forkynneren 7: 12.

Det er vårt personlige ansvar å gjøre oss anstrengelser for å tilegne oss visdom. Salomo understreker dette: «Hvis du er blitt vis, er du blitt vis til gagn for deg selv; og hvis du har spottet, skal du bære det, ja du alene.» (Ordspråkene 9: 12) Den vise er vis til gagn for seg selv, og den som spotter, er selv skyld i sine lidelser. Ja, vi høster det vi sår. Måtte vi derfor ’gi akt på visdommen’. — Ordspråkene 2: 2.

«En uforstandig kvinne er høyrøstet»

Som en kontrast til dette sier Salomo nå: «En uforstandig kvinne er høyrøstet. Hun er enfoldigheten selv og har ikke lært noe som helst. Og hun har satt seg ved inngangen til sitt hus, på en stol, på byens høyder, for å rope til dem som går forbi på veien, dem som går rett fram på sine stier: ’La enhver som er uerfaren, bøye av og komme hit.’» — Ordspråkene 9: 13—16a.

Uforstanden blir framstilt som en høyrøstet, hemningsløs og uvitende kvinne. Hun har også bygd et hus. Og hun har vært så frekk å påta seg oppgaven med å rope til enhver som er uerfaren. De som går forbi, har derfor et valg. Vil de ta imot visdommens innbydelse eller innbydelsen fra uforstanden?

«Stjålet vann, det er søtt»

Både visdommen og uforstanden kommer med en innbydelse til sine tilhørere: ’Bøy av og kom hit.’ Det de tilbyr, er imidlertid forskjellig. Visdommen innbyr folk til et gjestebud med vin, kjøtt og brød. Det som uforstanden lokker med, får oss til å tenke på en umoralsk kvinnes veier. Salomo sier: «Enhver som mangler hjerte — til ham har hun også sagt: ’Stjålet vann, det er søtt, og brød som spises i det skjulte, det er herlig.’» — Ordspråkene 9: 16b, 17.

 Istedenfor å tilby blandet vin tilbyr ’den uforstandige kvinnen’ stjålet vann. (Ordspråkene 9: 13) I Bibelen blir det å finne seksuell tilfredsstillelse hos en elsket hustru sammenlignet med det å drikke friskt vann. (Ordspråkene 5: 15—17) «Stjålet vann» står følgelig for det å ha umoralske seksuelle forbindelser i det skjulte. Dette ’vannet’ ser ut til å smake søtt — bedre enn vin — fordi det er stjålet og overbringer tanken om at en kan unngå å bli oppdaget. Brødet som blir spist i det skjulte, gir inntrykk av å smake bedre enn visdommens brød og kjøtt, nettopp fordi det er noe en skaffer seg på uærlig vis. Det å betrakte det som er forbudt og hemmelig, som tiltrekkende, er et tegn på uforstand.

Mens visdommens innbydelse omfatter et løfte om liv, forteller ikke den uforstandige kvinnen noe om hvilke konsekvenser det får å følge hennes veier. Men Salomo advarer: «Han har ikke lært at de som er kraftløse i døden, befinner seg der, at de som er blitt kalt inn av henne, er på Sjeols dype steder.» (Ordspråkene 9: 18) «En uforstandig kvinnes hus er ikke et hjem, men et mausoleum,» skriver en bibelkommentator. «Hvis du går inn i det, kommer du ikke ut igjen i live.» Det å følge en umoralsk livsstil er ikke forstandig; det er dødbringende.

Jesus Kristus sa: «Gå inn gjennom den trange port; for bred og vid er den vei som fører til tilintetgjørelsen, og mange er de som går inn på den; men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matteus 7: 13, 14) Måtte vi alltid spise av visdommens bord og være blant dem som går på den veien som fører til livet.

[Bilde på side 31]

Man har et personlig ansvar for å tilegne seg visdom

[Bilde på side 31]

En som er vis, tar med glede imot tilrettevisning