Framover til den endelige seier!
Framover til den endelige seier!
«Se, en hvit hest; og han som satt på den, hadde en bue; og det ble gitt ham en krone, og han drog ut seirende og for å fullføre sin seier.» — ÅPENBARINGEN 6: 2.
1. Hvilke framtidige begivenheter fikk Johannes se i et syn?
VED guddommelig inspirasjon var apostelen Johannes i stand til å se omkring 1800 år inn i framtiden og beskrive Kristi innsettelse som Konge. Johannes måtte ha tro på at det han så i synet, ville gå i oppfyllelse. Vi som lever nå, har tydelige vitnesbyrd om at Kristi forutsagte innsettelse som Konge fant sted i 1914. Med troens øyne kan vi se Jesus Kristus ’dra ut seirende og for å fullføre sin seier’.
2. Hvordan reagerte Djevelen på at Riket ble opprettet, og hva er dette et vitnesbyrd om?
2 Etter at Riket var blitt opprettet, ble Satan kastet ut av himmelen, noe som har fått ham til å kjempe enda mer intenst og med større vrede enn før, men som på ingen måte har forbedret hans muligheter til å vinne kampen. (Åpenbaringen 12: 7—12) På grunn av hans vrede er verdensforholdene blitt stadig vanskeligere. Det ser ut til at menneskesamfunnet er i ferd med å gå i oppløsning. For Jehovas vitner er dette et tydelig vitnesbyrd om at deres Konge er på vei framover «for å fullføre sin seier».
En ny verdens samfunn blir til
3, 4. a) Hvilke organisasjonsmessige forandringer er blitt foretatt i den kristne menighet siden Riket ble opprettet, og hvorfor var de nødvendige? b) Hvordan har disse forandringene vært gagnlige, slik det ble forutsagt av Jesaja?
3 Da Riket var blitt opprettet, var tiden inne til å bringe den gjenopprettede kristne menighet — som nå hadde fått større ansvar i forbindelse med Riket — mer i harmoni med det mønsteret som den kristne menighet i det første århundre utgjorde. Vagttaarnet for 1. og 15. august 1938 drøftet hvordan den kristne organisasjon bør fungere. Senere, i Vakttårnet for 1. mars 1972, ble det i artikkelen «Et styrende organ til forskjell fra et innregistrert selskap» gitt en klarere redegjørelse angående det styrende råd i vår tid. I 1972 ble det utnevnt eldsteråd som skulle hjelpe og lede de enkelte menighetene.
4 Det at det igjen ble ført passende tilsyn, styrket i høy grad den kristne menighet. Den ble ytterligere styrket ved de tiltak som det styrende råd iverksatte for å sette de eldste inn i deres ansvarsoppgaver, deriblant den opplæringen som ble gitt når det gjaldt menighetssaker. Den gradvise utviklingen som skulle skje innenfor Guds jordiske organisasjon, og de gagnlige resultatene den skulle få, var forutsagt i Jesaja 60: 17: «I stedet for kobber skal jeg bringe gull, og i stedet for jern skal jeg bringe sølv, og i stedet for tre kobber og i stedet for steiner jern; og jeg vil innsette fred som dine tilsynsmenn og rettferdighet som dine arbeidsledere.» De forbedringene som skjedde, var et vitnesbyrd om at Gud godkjente og velsignet dem som åpent og nidkjært støttet hans rike.
5. a) Hvordan reagerte Satan på at Jehova velsignet sitt folk? b) Hvordan har Jehovas vitner i samsvar med Filipperne 1: 7 reagert på Satans vrede?
5 Det at Gud kjærlig har vist sitt folk omsorg og ledet det etter at Riket er blitt opprettet, har ikke unngått Satans oppmerksomhet. I 1931 gav denne lille gruppen kristne offentlig til kjenne at de ikke bare var bibelstudenter. I samsvar med Jesaja 43: 10 var de Jehovas vitner. Enten det var et sammentreff eller ikke, sørget Djevelen for at det deretter kom en bølge av forfølgelse over hele verden. Selv i land som ellers var kjent for å ha religionsfrihet, deriblant USA, Canada og Tyskland, ble Jehovas vitner gjentatte ganger tvunget til å utkjempe juridiske slag for å bevare friheten til å utøve sin religion. I 1988 hadde USAs høyesterett behandlet 71 saker som dreide seg om Jehovas vitner, og to tredjedeler av sakene var blitt avgjort i deres favør. I vår tid blir det fortsatt utkjempet juridiske slag rundt omkring i verden, så akkurat som i det første århundre er det noen som ’forsvarer og juridisk sett grunnfester det gode budskap’. — Filipperne 1: 7.
6. Hindret forbud og restriksjoner Jehovas folk i å gå framover? Forklar ved hjelp av et eksempel.
6 I 1930-årene, i tiden forut for den annen verdenskrig, ble Jehovas vitner i Tyskland, Spania og Japan — for å nevne bare tre land — underlagt forbud eller restriksjoner av diktatoriske regjeringer. Men i år 2000 var det nesten 500 000 aktive forkynnere av Guds rike i disse tre landene alene. Dette tallet er nesten ti ganger så høyt som tallet på vitner i hele verden i 1936! Det er tydelig at forbud og restriksjoner ikke kan hindre Jehovas folk i å gå framover sammen med sin seierrike Leder, Jesus Kristus.
7. Hvilken spesiell begivenhet fant sted i 1958, og hvilken radikal forandring har funnet sted siden?
7 Et iøynefallende bevis for Jehovas vitners framgang var det internasjonale stevnet med temaet «Guds vilje» som ble holdt i New York i 1958, og som med et høydepunkt på 253 922 tilstedeværende var det største stevnet de noen gang hadde hatt. I 1970 kunne vitnene forkynne fritt i de tre landene som er nevnt i avsnitt 6, med unntak av det området som da var kjent som Øst-Tyskland. I det enorme Sovjetunionen og i de øvrige warszawapaktlandene var arbeidet deres fortsatt forbudt. I dag er det over en halv million aktive vitner i disse tidligere kommunistiske områdene.
8. Hva er blitt resultatet av at Jehova har velsignet sitt folk, og hva sa Vakttårnet om dette i 1951?
8 Jehovas vitner er blitt velsignet med økning fordi de har fortsatt å «søke først riket og [Guds] rettferdighet». (Matteus 6: 33) Følgende profeti som Jesaja skrev ned, har allerede fått en bokstavelig oppfyllelse: «Den lille skal bli til tusen, og den ringe til en mektig nasjon. Jeg, Jehova, skal påskynde det når tiden er inne.» (Jesaja 60: 22) Og økningen fortsetter. Bare i løpet av de ti siste årene har tallet på aktive forkynnere av Riket steget med over 1 750 000! De nye forkynnerne har av egen fri vilje sluttet seg til en organisasjon som Vakttårnet i 1951 omtalte slik: «Gud . . . gjør . . . nå i stand en ny verdens samfunn. . . . denne kjerne [vil] komme gjennom Harmageddon, . . . de første som er i virksomhet på den ’nye jord’ . . . organisert på teokratisk vis, . . . kjenner til organisasjonsmetoder.» Artikkelen avsluttet med denne oppfordringen: «La oss da alle sammen rykke fram, jevnt og sikkert, som en ny verdens samfunn!»
9. Hvordan har den erfaring Jehovas vitner har skaffet seg i årenes løp, vist seg å komme til nytte?
9 I mellomtiden har den nye verdens samfunn, som stadig er i vekst, skaffet seg en organisasjonsmessig erfaring som har vist seg å være av uvurderlig verdi i vår tid og kanskje også vil være det under gjenopprettelsesarbeidet etter Harmageddon. Jehovas vitner har for eksempel lært å arrangere store stevner, å organisere rask og effektiv nødhjelp og å drive hurtigbygging. Vitnenes virksomhet på disse områdene har fått mange til å betrakte dem med beundring og respekt.
Feilaktige oppfatninger korrigeres
10, 11. Nevn et eksempel på hvordan feilaktige oppfatninger om Jehovas vitner er blitt korrigert.
10 Ikke desto mindre finnes det mennesker som kommer med anklager mot Jehovas vitner, som de mener er i utakt med resten av samfunnet. Dette skyldes hovedsakelig den holdning som vitnene på bakgrunn av sin forståelse av Bibelen inntar i spørsmål som gjelder blodoverføring, nøytralitet, tobakk og moralnormer. Men offentligheten begynner i økende grad å erkjenne at vitnenes standpunkt i slike saker har noe for seg. I Polen, for eksempel, ringte en sykehuslege for ikke så lenge siden til Jehovas vitners kontor og sa at hun og hennes kolleger i flere timer hadde diskutert emnet blodoverføring. Det som hadde utløst diskusjonen, var en artikkel som stod i en polsk dagsavis (Dziennik Zachodni) den dagen. «Jeg for min del beklager at det brukes altfor mye blod i forbindelse med medisinsk behandling,» sa hun. «Det må det bli en forandring på, og jeg er glad for at noen har tatt opp dette emnet. Jeg vil gjerne ha mer informasjon.»
11 Under en konferanse som ble holdt i fjor, drøftet helsepersonell fra Canada, Europa, Israel og USA materiell som er utarbeidet for å hjelpe leger til å behandle pasienter uten bruk av blod. På denne konferansen, som ble holdt i Sveits, ble det påpekt at det i motsetning til det mange tror, er slik at pasienter som har fått blodoverføring, har høyere dødelighetsrate enn pasienter som ikke har fått blod. Pasienter som er Jehovas vitner, har som regel kunnet bli utskrevet fra sykehuset tidligere enn dem som har fått blod, og som følge av dette blir kostnadene til behandling av vitnene vanligvis lavere.
12. Nevn et eksempel på at framstående enkeltpersoner har uttalt seg rosende om Jehovas vitners nøytrale holdning til politikk.
12 Mange har uttalt seg rosende om Jehovas vitners nøytrale holdning før og under den annen verdenskrig da de ble utsatt for voldsom forfølgelse fra nazistene. Videoen «Jehovas vitner står fast under nazistenes angrep», som er produsert av Jehovas vitner og hadde premiere den 6. november 1996 — passende nok i en av de beryktede konsentrasjonsleirene, Ravensbrück i Tyskland — har fått mange til å komme med positive kommentarer. Da videoen den 18. april 1998 for første gang ble vist i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen, uttalte en av de tilstedeværende, lederen for sentret for politisk opplæring i Niedersachsen, dr.philos. Wolfgang Scheel: «En av historiens pinlige sannheter er at Jehovas vitner motstod nasjonalsosialismen med langt større besluttsomhet enn de kristne kirkesamfunnene gjorde. . . . Uansett hva man måtte mene om Jehovas vitners lære og religiøse nidkjærhet, står det respekt av den standhaftighet de viste under nazi-regimet.»
13, 14. a) Hvilken klok uttalelse til gagn for de første kristne kom fra uventet hold? b) Nevn eksempler på kommentarer som noen har kommet med til gagn for Guds folk i vår tid.
13 Når framstående enkeltpersoner uttaler seg rosende om Jehovas vitner, og når rettssaker om kontroversielle spørsmål blir avgjort i Jehovas vitners favør, kan dette bryte ned fordommer og føre til at folk får et mer positivt inntrykk av dem. Dette gir ofte vitnene muligheter til å snakke med mennesker som aldri før har vært villige til å høre på dem. Slike hendelser er derfor noe Jehovas vitner virkelig setter pris på, og de minner om noe som skjedde i det første århundre i Jerusalem. Da Sanhedrinet, den høyeste jødiske domstol, ønsket å gjøre det av med de kristne på grunn av deres nidkjære forkynnelse, kom Gamaliel, «en lærer i Lov som var høyt ansett av hele folket», med denne advarselen: «Israelittiske menn, ta dere i akt for hva dere har i sinne å gjøre med disse mennene. . . . Befatt dere ikke med disse mennene, men la dem være (for hvis dette forehavende eller dette verk er av mennesker, vil det bli gjort til intet; men hvis det er av Gud, vil dere ikke kunne gjøre dem til intet); ellers kan dere kanskje bli funnet å være slike som i virkeligheten strider mot Gud.» — Apostlenes gjerninger 5: 33—39.
14 I tråd med det Gamaliel sa i fortiden, har det også i nyere tid vært framstående enkeltpersoner som har tatt til orde for Jehovas vitners rett til å nyte godt av religionsfriheten. Ett eksempel er denne uttalelsen av den tidligere lederen for det internasjonale selskap til fremme av religionsfrihet: «Et religionssamfunn bør ikke nektes sine religiøse rettigheter bare fordi samfunnet betrakter dets overbevisninger som uakseptable eller ukonvensjonelle.» Og i forbindelse med at den tyske regjering oppnevnte en kommisjon som skulle se nærmere på såkalte sekter, stilte en professor i religionsvitenskap ved universitetet i Leipzig dette relevante spørsmålet: «Hvorfor er det bare religiøse minoritetsgrupper som skal granskes, men ikke de to store kirkesamfunnene [den romersk-katolske kirke og den lutherske kirke]?» For å få svar på dette spørsmålet trenger vi bare å lese disse ordene, som en tidligere representant for tyske myndigheter skrev: «Det er hevet over tvil at det i kulissene fantes kirkelige fanatikere som fastla den politiske kurs som den regjeringsoppnevnte kommisjonen fulgte.»
Hvem venter vi skal utfri oss?
15, 16. a) Hvorfor må det sies at det Gamaliel gjorde, hadde begrenset virkning? b) Hvorfor var det begrenset hva tre andre innflytelsesrike personer kunne gjøre for Jesus?
15 Det Gamaliel sa, bare understreker at et arbeid som har Guds støtte, umulig kan slå feil. Hans ord til Sanhedrinet gagnet utvilsomt de første kristnes sak, men de glemte ikke at Jesu ord om at hans etterfølgere skulle bli forfulgt, også var sanne. Det Gamaliel sa, satte en stopper for de religiøse ledernes planer om å gjøre det av med de kristne, men det gjorde ikke slutt på all forfølgelse, for vi leser: «Da rettet de seg etter ham, og de kalte inn apostlene, prylte dem og befalte dem å slutte med å tale på grunnlag av Jesu navn og lot dem så gå.» — Apostlenes gjerninger 5: 40.
16 Da Jesus stod foran Pontius Pilatus og skulle bli dømt av ham, fant Pilatus ingen feil hos ham og forsøkte å få ham frigitt. Men hans bestrebelser var forgjeves. (Johannes 18: 38, 39; 19: 4, 6, 12—16) Det var begrenset hva selv to medlemmer av Sanhedrinet, Josef fra Arimatea og Nikodemus, som var velvillig innstilt til Jesus, kunne gjøre for å hindre domstolen i å dømme ham. (Lukas 23: 50—52; Johannes 7: 45—52; 19: 38—40) Den utfrielse som mennesker utvirker når de forsvarer Jehovas folk — uansett hva motivet måtte være — er i beste fall begrenset. Verden kommer til å fortsette å hate Kristi sanne etterfølgere, akkurat som den hatet Kristus. Det er bare Jehova som kan sørge for en fullstendig utfrielse. — Apostlenes gjerninger 2: 24.
17. Hvilket realistisk syn har Jehovas vitner, men hvorfor lar de seg ikke svekke i sin beslutning om å fortsette å forkynne det gode budskap?
17 Jehovas vitner har et realistisk syn på tingene og regner derfor med at forfølgelsen vil fortsette. Motstanden vil først forsvinne når Satans ordning har lidd sitt endelige nederlag. Men selv om forfølgelsen er ubehagelig, får den ikke vitnene til å slutte å utføre sitt oppdrag, som går ut på å forkynne om Riket. Hvorfor skulle de det når de har Guds støtte? Deres modige Leder, Jesus Kristus, er deres store forbilde. — Apostlenes gjerninger 5: 17—21, 27—32.
18. Hvilke vanskeligheter ligger fremdeles foran Jehovas folk, men hva er de overbevist om med hensyn til utfallet?
18 Helt fra begynnelsen av har den sanne religion møtt sterk motstand. Om kort tid vil den bli utsatt for et altomfattende angrep fra Gog, Satan i den fornedrede tilstanden han har befunnet seg i siden han ble kastet ut av himmelen. Men den sanne religion kommer til å bestå. (Esekiel 38: 14—16) «Kongene på hele den bebodde jord» skal under ledelse av Satan «kjempe mot Lammet, men fordi Lammet er herrers Herre og kongers Konge, skal det seire over dem». (Åpenbaringen 16: 14; 17: 14) Ja, vår Konge er på vei framover til sin endelige seier og skal snart «fullføre sin seier». Det er virkelig en ære og glede å gå framover sammen med ham, i vissheten om at det om kort tid vil bli slutt på at noen motsier Jehovas tilbedere når de sier: «Gud er for oss.» — Romerne 8: 31; Filipperne 1: 27, 28.
Kan du forklare dette?
• Hva har Jehova gjort for å styrke den kristne menighet etter at Riket ble opprettet?
• Hva har Satan gjort for å hindre Kristus i å fullføre sin seier, og med hvilke resultater?
• Hvilket likevektig syn bør vi ha på det som personer som ikke er Jehovas vitner, foretar seg til gagn for oss?
• Hva kommer Satan snart til å gjøre, og med hvilket utfall?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 18]
Store stevner er iøynefallende beviser for Jehovas folks framgang
[Bilde på side 20]
Jehovas vitners nøytralitet under den annen verdenskrig bringer fortsatt ære til Jehova