Rapport fra Rikets forkynnere

Han fikk dekket sitt åndelige behov

I BIBELSK tid var middelhavsøya Kypros kjent for sitt kobber og sitt tømmer av fin kvalitet. Paulus og Barnabas forkynte det gode budskap om Riket der i løpet av sin første misjonsreise. (Apostlenes gjerninger 13: 4—12) Det gode budskap har fortsatt en positiv innvirkning på mange kyprioter. Det framgår klart av tilfellet med Lucas, en mann i 40-årene. Han forteller:

«Jeg ble født på en bondegård hvor det ble drevet kvegdrift, og jeg hadde seks søsken. Helt fra jeg var liten, har jeg vært en lesehest. Favorittboken min var en utgave av De kristne greske skrifter i lommeformat. Da jeg var ti år gammel, dannet noen venner og jeg en liten bibelstudiegruppe. Men fordi noen eldre mennesker i landsbyen begynte å kalle oss kjettere, varte den ikke så lenge.

Da jeg senere begynte på en skole i USA, møtte jeg mennesker med bakgrunn i mange forskjellige religioner. Det vakte på nytt min interesse for åndelige ting. Jeg satt mange dager på universitetsbiblioteket for å studere forskjellige religioner. Jeg besøkte også en rekke kirkesamfunn, men til tross for alle anstrengelsene var jeg fortsatt ikke åndelig tilfreds.

Da jeg var ferdig med studiene mine, flyttet jeg tilbake til Kypros og begynte å arbeide som direktør for et medisinsk laboratorium. På arbeidsplassen pleide jeg å få besøk av en eldre mann som het Antonis, og som var et av Jehovas vitner. Men hans besøk gikk ikke upåaktet hen hos den gresk-ortodokse kirke.

Det gikk ikke lang tid før en teolog kom til meg for å advare meg mot å snakke med Jehovas vitner. Siden jeg fra barndommen av hadde lært at det var den gresk-ortodokse kirke som hadde sannheten, lot jeg meg overtale og sluttet å snakke med Antonis. Jeg begynte i stedet å snakke med teologen om Bibelen, og jeg besøkte også mange klostre på Kypros. Jeg reiste til og med til det nordlige Hellas, til fjellet Atos, som blir betraktet som det helligste fjellet i den ortodokse kristne verden. Men mine bibelske spørsmål var fremdeles ubesvart.

Da bad jeg til Gud om at han måtte hjelpe meg med å finne sannheten. Det gikk ikke lang tid før jeg igjen fikk besøk av Antonis på jobben, og jeg følte at dette var svaret på bønnen min. Så jeg brøt kontakten med teologen og begynte å studere Bibelen sammen med Antonis. Jeg fortsatte å gjøre framskritt, og i oktober 1997 ble jeg døpt som symbol på min innvielse til Jehova.

Til å begynne med var min kone og våre to eldste døtre, som da var 14 og 10 år gamle, imot sannheten. Men som følge av min gode oppførsel bestemte min kone seg for å være med på et av møtene i Rikets sal. Den vennlighet og personlige interesse vitnene viste henne, gjorde dypt inntrykk på henne. Hun var spesielt imponert over den måten de brukte Bibelen på. Det førte til at det ble startet et bibelstudium med min kone og våre to eldste døtre. Tenk dere hvor glad jeg ble da alle tre ble døpt på områdestevnet ’Guds profetiske ord’ i 1999!

Ja, jeg fant sannheten, som jeg lette etter. Nå er hele familien vår, både min kone og jeg og våre fire barn, forent i den rene tilbedelsen av Jehova.»