Pengene eller livet?

Du har kanskje hørt om banditter som har viftet med pistoler foran ansiktet på ofrene sine og krevd: «Pengene eller livet!» I dag gjør dette velkjente kravet seg gjeldende i et vanskelig dilemma som vi alle står overfor — særlig dem av oss som bor i velstående land. Men denne gangen er det ikke banditter som kommer med dette kravet. Isteden er det snakk om den stadig større vekt som samfunnet legger på penger og materiell framgang.

DET at det blir lagt så stor vekt på slike ting, har ført med seg mange nye spørsmål og bekymringer. Hvor mye bør vi være villige til å ofre for å skaffe oss penger og materielle ting? Kan vi være tilfreds med mindre? Er det virkelig slik at folk ofrer «det virkelige liv» på materialismens alter? Er penger nøkkelen til et lykkelig liv?

Pengemani

Blant menneskenes ønsker og lidenskaper — rettmessige eller ikke — kjemper kjærligheten til penger om førsteplassen. I motsetning til ønsket om sex og mat kan manien for penger være konstant. Den ser heller ikke ut til å bli mindre med alderen. I mange tilfeller kan faktisk det at en person blir eldre, øke hans interesse eller bekymring for penger og hva en kan få for dem.

Det virker som om griskheten øker. Hovedpersonen i en populær film sa: «Griskhet virker. Griskhet er bra.» Selv om mange omtalte 1980-årene som «griskhetens tidsalder», viste det som skjedde før og etter denne perioden, at menneskenes reaksjon på penger har forandret seg lite i årenes løp.

Det som sannsynligvis er nytt, er at så mange ser muligheten til umiddelbart å få tilfredsstilt sitt ønske om å oppnå større materiell rikdom. Det virker som om de fleste mennesker i verden bruker det meste av sin tid og sin energi til å produsere og å skaffe seg flere og flere ting. Du er kanskje enig i at det å eie materielle eiendeler og å bruke penger er blitt en lidenskapelig — og ofte svært fantasifull — aktivitet i vår tid.

Men blir folk lykkeligere og mer fornøyd? Den vise og rike kong Salomo besvarte dette spørsmålet for 3000 år siden da han skrev: «Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv, og den som elsker rikdom, blir ikke mett av inntekt. Også dette er tomhet.» (Forkynneren 5: 10) På bakgrunn av sosiale studier som er foretatt i den senere tid, har man kommet fram til lignende interessante konklusjoner.

Penger og lykke

Et av de mest overraskende resultatene man har kommet fram til når det gjelder menneskers atferd, er at det å skaffe seg penger og materielle ting ikke nødvendigvis fører til større tilfredshet og lykke. Mange samfunnsforskere har oppdaget at så snart en person oppnår et bestemt nivå i sin levestandard, er ikke hans følelse av tilfredshet og lykke avhengig av hvor mange materielle goder som er tilgjengelige for ham.

 Det hemningsløse jaget etter materielle eiendeler og penger får derfor mange til å spørre: «Det virker som om vi gleder oss over hver ny ting vi kjøper; hvorfor er det da likevel slik at disse tingene, når alt kommer til alt, ikke gjør oss mer tilfredse?»

I sin bok Happy People sier forfatteren Jonathan Freedman: «Så snart en oppnår den minste inntekt, har det en eier av penger, liten betydning når det gjelder å bringe en lykke. Over fattigdomsgrensen er forbindelsen mellom inntekt og lykke bemerkelsesverdig ubetydelig.» Mange har innsett at det som virkelig bidrar til ens personlige lykke, er at en har åndelige ressurser, meningsfylte gjøremål i livet og moralske verdier. Noe som også er viktig, er at vi har et godt forhold til andre, og at vi er fri for de konflikter eller det press som kan hindre oss i å glede oss over det vi har.

Mange mener at den grunnleggende årsaken til de fleste problemene i samfunnet i dag er tendensen til å forsøke å benytte materiell velstand til å løse det som i virkeligheten er indre problemer. Noen samfunnsforskere snakker om en generell pessimisme og utilfredshet. De har også merket seg den økte tendensen blant folk i velstandssamfunn til å rådføre seg med terapeuter eller å vende seg til guruer, sekter og pseudoterapeutiske grupper for å finne meningen med livet og indre harmoni. Det viser hvor lite materielle goder har å si når det gjelder å gi livet virkelig mening.

Pengers makt og maktesløshet

Det er ingen tvil om at penger har makt. Med penger kan man kjøpe fine hus, elegante klær og flotte møbler. Man kan også kjøpe seg beundring, velvillighet eller smiger, ja til og med noen få midlertidige og tjenestevillige venner. Men det er også alt som kan skaffes for penger. Det vi trenger mest, kan ikke kjøpes for penger — en sann venns kjærlighet, fred i sinnet, oppriktig trøst når døden nærmer seg. Og når det gjelder dem som verdsetter sitt forhold til Skaperen, kan ikke hans godkjennelse kjøpes for penger.

Kong Salomo, som hadde alle de godene som kunne kjøpes for penger på hans tid, erkjente at det å stole på materielle eiendeler ikke fører til varig lykke. (Forkynneren 5: 12—15) Penger i banken kan gå tapt i et bankkrakk, eller inflasjonen kan gjøre dem verdiløse. Fast eiendom kan bli ødelagt i uvær. Forsikringsutbetalinger, som delvis erstatter materielle tap, oppveier ikke følelsesmessige tap. Et plutselig børskrakk kan gjøre aksjer og obligasjoner verdiløse over natten. Selv en godt betalt jobb kan være noe en har i dag og mister i morgen.

Hvordan kan vi så ha et likevektig syn på penger? Hvilken rolle bør penger eller eiendeler spille i vårt liv? Vi vil oppfordre deg til å lese den neste artikkelen og se hvordan du kan oppnå noe som er av sann verdi — «det virkelige liv».

[Bilde på side 4]

Materielle eiendeler bringer ikke varig lykke