Spørsmål fra leserne

Hvorfor snakker Ny verden-oversettelsen i 2. Peter 3: 13 om «nye himler [flertall] og en ny jord», mens Åpenbaringen 21: 1 sier «en ny himmel [entall] og en ny jord»?

Dette er i grunnen en grammatikalsk detalj som har å gjøre med de språkene som Bibelen opprinnelig ble skrevet på. Det ser ut til at det ikke har noe spesielt å si for meningen.

La oss først se på De hebraiske skrifter. I Bibelens hebraiske tekst står ordet for «himmel» eller «himler» alltid i flertall: sjamạjim. Det ser ikke ut til at flertallsformen uttrykker fortreffelighet eller opphøydhet, men tanken om en «stedlig utstrekning» eller tanken om «et hele som består av utallige atskilte deler eller punkter». Det kan vi forstå i og med at den fysiske himmelen strekker seg langt fra jorden i alle retninger og består av milliarder av stjerner. Når den bestemte artikkelen står foran sjamạjim (ha sjamạjim; bokstavelig: «himlene»), gjengir Ny verden-oversettelsen dette nesten alltid med «himler», som i Jesaja 66: 22, eller med «himlene». Når sjamạjim er brukt uten bestemt artikkel, kan ordet gjengis i entall («himmel» eller «himmelen», som i 1. Mosebok 1: 8; 14: 19, 22; 5. Mosebok 32: 40; Salme 69: 34) eller i flertall («himlene» eller «himler», som i 1. Mosebok 49: 25; Dommerne 5: 4; Job 9: 8; Jesaja 65: 17).

I både Jesaja 65: 17 og 66: 22, hvor altså det hebraiske ordet for himler står i flertallsform, har man valgt gjengivelsen «nye himler og en ny [eller: den nye] jord».

Det greske ordet ouranọs betyr «himmel», og flertallsformen ouranọi betyr «himler». Interessant nok har oversetterne av den greske oversettelsen Septuaginta brukt entallsformen i både Jesaja 65: 17 og 66: 22.

Hvordan er det så med de to gangene uttrykket «ny himmel [eller: nye himler] og en ny jord» forekommer i De kristne greske skrifter?

I 2. Peter 3: 13 brukte apostelen Peter den greske flertallsformen. Like før dette (i versene 7, 10, 12) snakket han om de nåværende onde «himler» eller «himlene»; han brukte altså flertall. Han var derved konsekvent da han brukte flertall i vers 13. Dessuten ser det ut til at han siterte fra den opprinnelige teksten til Jesaja 65: 17, hvor det på hebraisk brukes flertall, akkurat som han i 2. Peter 2: 22 siterte fra den hebraiske teksten til Ordspråkene 26: 11. Peter sier følgelig at vi ’i samsvar med Guds løfte venter nye himler [flertall] og en ny jord’.

På den annen side brukte tydeligvis apostelen Johannes i Åpenbaringen 21: 1 gjengivelsen av Jesaja 65: 17 i Septuaginta, og den brukte som nevnt det greske ordet for «himmel» i entall. Derfor skrev Johannes: «Jeg så en ny himmel [entall] og en ny jord; for den tidligere himmel og den tidligere jord var forsvunnet.»

Dette er grammatikalske detaljer som har med oversettelse å gjøre. Det er verdt å gjenta at det ikke virker som om det har noe å si for meningen om vi leser eller sier «nye himler» eller «en ny himmel». Det ligger det samme i de to uttrykkene.

[Bilderettigheter på side 31]

Stjerner: Frank Zullo