Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Du kan erfare gleden ved å gi!

Du kan erfare gleden ved å gi!

Du kan erfare gleden ved å gi!

«Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — APOSTLENES GJERNINGER 20: 35.

1. Hvordan viser Jehova at han gleder seg over å gi?

GLEDEN ved å kjenne sannheten og erfare de velsignelser den bringer, er dyrebare gaver fra Gud. De som har lært Jehova å kjenne, har mange grunner til å glede seg. Man blir glad når man får en gave, men det bringer også glede å gi en gave. Jehova er Giveren av «enhver god gave og enhver fullkommen gave», og han er ’den lykkelige Gud’. (Jakob 1: 17; 1. Timoteus 1: 11) Han formidler sunn lære til alle som hører, og han gleder seg over at de han underviser, er lydige, akkurat som foreldre gleder seg over at barna deres reagerer positivt på kjærlig rettledning. — Ordspråkene 27: 11.

2. a) Hva sa Jesus om det å gi? b) Hvilken lykke erfarer vi når vi underviser andre i Bibelens sannhet?

2 Da Jesus var på jorden, gledet han seg også over å se folk reagere positivt på hans undervisning. Apostelen Paulus gjengav Jesu ord: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Den lykke vi erfarer når vi underviser andre i Bibelens sannhet, er ikke bare en følelse av tilfredshet over at det er noen som er enige med oss i våre trosoppfatninger. Det vi har, er noe langt mer. Vi har den glede å vite at vi gir noe av ekte og varig verdi. Når vi gir andre noe av åndelig verdi, kan vi hjelpe dem på en måte som vil være til gagn for dem både nå og i all evighet. — 1. Timoteus 4: 8.

Det bringer glede å gi

3. a) Hvordan gav apostlene Paulus og Johannes uttrykk for sin glede over å kunne gi andre noe av åndelig verdi? b) Hvorfor er det å formidle Bibelens sannhet til barna våre et uttrykk for kjærlighet?

3 Ja, Jehova og Jesus gleder seg over å formidle åndelige gaver, og det gjør de kristne også. Apostelen Paulus gledet seg over å vite at han hadde hjulpet andre til å lære Guds Ords sannhet å kjenne. Han skrev til menigheten i Tessalonika: «Hva er vårt håp eller vår glede eller vår jubels krone — er det ikke nettopp dere? — framfor vår Herre Jesus under hans nærvær? Dere er virkelig vår ære og vår glede.» (1. Tessaloniker 2: 19, 20) Apostelen Johannes henviste til sine åndelige barn og skrev på lignende måte: «Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i sannheten.» (3. Johannes 4) Tenk også på den glede det er å hjelpe barna våre til å bli våre åndelige barn! Det at foreldre oppdrar barna sine i «Jehovas tukt og formaning», er et uttrykk for kjærlighet. (Efeserne 6: 4) De viser på den måten at de er opptatt av sine barns evige ve og vel. Når barna reagerer positivt, erfarer foreldrene stor glede og tilfredshet.

4. Hvilken opplevelse viser hvordan det bringer glede å gi andre noe av åndelig verdi?

4 Dell forkynner på heltid som pioner og er mor til fem. Hun sier: «Jeg forstår godt de følelser som ligger bak apostelen Johannes ord, for jeg er svært takknemlig for at fire av barna mine ’vandrer i sannheten’. Jeg vet at det bringer ære og pris til Jehova når familier er forent i den sanne tilbedelse, og jeg føler derfor dyp tilfredshet over å se at han velsigner mine anstrengelser for å innprente sannheten i barna mine. Den enestående muligheten til å leve evig i paradiset sammen med familien min fyller meg med håp og gir meg motivasjon til å holde ut trass i vanskeligheter og problemer.» Én av døtrene til Dell ble dessverre utstøtt fra den kristne menighet fordi hun oppførte seg på en ukristen måte. Men Dell arbeider hardt for å bevare en positiv innstilling. «Jeg håper at datteren min en dag ydmykt og oppriktig vender tilbake til Jehova,» sier hun. «Men jeg takker Gud for at de fleste av barna mine fortsetter å tjene ham trofast. Den gleden jeg føler, har virkelig vært en kilde til styrke for meg.» — Nehemja 8: 10.

Skaff deg evige venner

5. Hva erfarer vi når vi gir av oss selv i arbeidet med å gjøre disipler?

5 Jesus påbød sine etterfølgere å gjøre kristne disipler og lære dem om Jehova og hans krav. (Matteus 28: 19, 20) Både Jehova og Jesus har uselvisk hjulpet mennesker til å lære sannhetens vei å kjenne. Når vi gir av oss selv i arbeidet med å gjøre disipler, erfarer vi derfor den tilfredshet det er å vite at vi etterligner Jehova og Jesus, slik de første kristne gjorde. (1. Korinter 11: 1) Når vi på den måten samarbeider med Den Allmektige Gud og hans elskede Sønn, gir det livet vårt virkelig mening. For en velsignelse det er å bli regnet blant Guds «medarbeidere»! (1. Korinter 3: 9) Og er det ikke spennende at også englene deltar i forkynnelsen av det gode budskap? — Åpenbaringen 14: 6, 7.

6. Hvem blir våre venner når vi gir andre noe av åndelig verdi?

6 Når vi gir andre noe av åndelig verdi, kan vi faktisk bli mer enn Guds medarbeidere — vi kan komme i et evigvarende vennskapsforhold til ham. Abraham ble kalt Jehovas venn på grunn av sin tro. (Jakob 2: 23) Når vi bestreber oss på å gjøre Guds vilje, kan vi også bli Guds venner. Hvis vi gjør det, blir vi også Jesu venner. Han sa til sine disipler: «Jeg har kalt dere venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.» (Johannes 15: 15) Det er mange som er glade for å bli regnet som venner av innflytelsesrike mennesker eller høytstående embetsmenn, men vi kan bli regnet som venner av de to største personer i hele universet!

7. a) Hvordan fikk en kvinne en virkelig venn? b) Har du erfart noe lignende?

7 Når vi hjelper andre til å lære Gud å kjenne, blir de våre venner også, noe som gir oss spesiell glede. Joan, som bor i USA, begynte å studere Bibelen med en kvinne som heter Thelma. Thelma fortsatte å studere Bibelen til tross for at hun møtte motstand fra familien, og hun ble døpt et år senere. Joan skrev: «Men vi holdt kontakten med hverandre, for det oppstod et vennskap som har vart i omkring 35 år nå. Vi har ofte samarbeidet i tjenesten og vært sammen på stevner. Til slutt flyttet jeg til et sted som lå 800 kilometer unna. Men Thelma fortsetter å sende meg kjærlige og hjertevarmende brev. Hun forteller at hun er glad i meg, og hun takker meg for at jeg er hennes venn og eksempel, og for at jeg hjalp henne til å lære Bibelens sannhet å kjenne. Det å ha en slik nær og kjær venn er en vidunderlig belønning for de anstrengelser jeg gjorde meg for å hjelpe henne til å lære om Jehova.»

8. Hvilken positiv innstilling vil være til hjelp for oss i tjenesten?

8 Muligheten for at vi kan finne noen som ønsker å lære sannheten å kjenne, kan hjelpe oss til å holde ut selv om mange av dem vi møter, viser liten eller ingen interesse for Jehovas Ord. Likegyldighet kan være en utfordring for vår tro og vår utholdenhet. Men en positiv innstilling kan være til hjelp for oss. Fausto, som er fra Guatemala, sa: «Når jeg forkynner for andre, tenker jeg på hvor vidunderlig det ville være om den personen jeg snakker med, ble en åndelig bror eller søster. Jeg resonnerer som så at minst én av dem jeg møter, kanskje kommer til å ta imot Guds Ords sannhet. Den tanken hjelper meg til å fortsette, og den gir meg sann glede.»

Samle deg skatter i himmelen

9. Hva sa Jesus om skatter i himmelen, og hva kan vi lære av det?

9 Det er ikke alltid lett å gjøre barna våre eller andre til disipler. Det krever tid, tålmodighet og utholdenhet. Men husk at mange er villige til å arbeide hardt for å samle seg materielle ting, ting som vanligvis verken gir dem glede eller er evigvarende. Jesus sa til sine tilhørere at det var bedre å arbeide for ting som var av åndelig verdi. Han sa: «Slutt med å samle dere skatter på jorden, hvor møll og rust fortærer, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler. Samle dere i stedet skatter i himmelen, hvor verken møll eller rust fortærer, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler.» (Matteus 6: 19, 20) Når vi jager mot åndelige mål — for eksempel ved å delta i det viktige arbeidet med å gjøre disipler — kan vi erfare den tilfredshet det er å vite at vi gjør Guds vilje, og at Gud kommer til å lønne oss. Apostelen Paulus skrev: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn.» — Hebreerne 6: 10.

10. a) Hvordan hadde Jesus samlet seg åndelige skatter? b) Hvordan gav Jesus av seg selv, og hvordan var det til stort gagn for andre?

10 Hvis vi arbeider iherdig med å gjøre disipler, samler vi oss «skatter i himmelen», i samsvar med det Jesus sa. Dette gir oss gleden ved å ta imot, gleden ved å få. Hvis vi gir på en uselvisk måte, fører det til at vi blir beriket. Jesus hadde selv tjent Jehova trofast i milliarder av år. Tenk på de skattene han hadde samlet seg i himmelen! Jesus søkte imidlertid ikke sine egne interesser. Apostelen Paulus skrev: «[Jesus] gav seg selv for våre synder for at han kunne utfri oss av den nåværende onde tingenes ordning i samsvar med vår Guds og Fars vilje.» (Galaterne 1: 4) Jesus gav ikke bare uselvisk av seg selv i sin tjeneste, men han gav sitt eget liv som en gjenløsning for at andre skulle ha mulighet til å samle seg skatter i himmelen.

11. Hvorfor er åndelige gaver bedre enn materielle gaver?

11 Når vi lærer andre om Gud, hjelper vi dem til å forstå hvordan de også kan samle seg uforgjengelige åndelige skatter. Hvilken større gave kan du gi dem? Hvis du gir en venn en dyr klokke, en bil eller et hus, vil vedkommende sannsynligvis bli glad og være takknemlig, og du vil erfare gleden ved å gi. Men hvilken tilstand vil denne gaven være i om 20 år? Om 200 år? Om 2000 år? Hvis du derimot gir av deg selv for å hjelpe en person til å tjene Jehova, kommer han eller hun til å ha gagn av gaven din i all evighet.

Let etter dem som ønsker å kjenne sannheten

12. Hvordan har mange gitt av seg selv for å kunne hjelpe andre i åndelig forstand?

12 Jehovas folk har erfart gleden ved å gi i åndelig forstand, og de har nådd ut til jordens ender. Tusener har forlatt sitt hjem og sin familie for å begynne i misjonærtjenesten i land hvor de har måttet lære seg et nytt språk og tilpasse seg nye kulturer. Andre har flyttet til områder i sitt eget land der det har vært større behov for Rikets forkynnere. Og andre igjen har lært seg et fremmedspråk for å ha større mulighet til å forkynne for immigrantgrupper i deres eget distrikt. Etter at et ektepar i New Jersey i USA hadde oppdratt to barn, som nå tjener ved Jehovas vitners hovedkontor, begynte de som pionerer og lærte seg kinesisk. Over en treårsperiode ledet de bibelstudier med 74 kinesisktalende personer som gikk på et college i nærheten. Kan du utvide din tjeneste på noen måte, slik at du kan erfare større glede i arbeidet med å gjøre disipler?

13. Hva kan du gjøre hvis du ønsker å utføre en mer produktiv tjeneste?

13 Det kan være at du ønsker å lede et bibelstudium, men at du ikke har fått muligheten til det. I noen land er det vanskelig å finne interesserte. Du treffer kanskje ikke noen som er interessert i Bibelen. Hvis det er tilfellet, kan du kanskje nevne ditt ønske litt oftere i dine bønner i trygg forvissning om at både Jehova og Jesus Kristus er levende interessert i arbeidet og kan lede deg til et sauelignende menneske. Be om forslag fra dem i din menighet som har mer erfaring, og som utfører en mer produktiv tjeneste. Benytt deg av den opplæring og de forslag som blir gitt på kristne møter. Dra nytte av veiledning fra reisende tilsynsmenn og deres koner. Gi framfor alt aldri opp. Vismannen skrev: «Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile før kvelden; for du vet ikke hvor dette vil lykkes.» (Forkynneren 11: 6) Husk i mellomtiden på slike trofaste menn som Noah og Jeremia. Selv om det var svært få som reagerte positivt på deres forkynnelse, var deres tjeneste vellykket. Framfor alt gledet de Jehova.

Gjør så godt du kan

14. Hvordan betrakter Jehova tjenere for ham som er blitt gamle?

14 Det kan være at din situasjon ikke tillater deg å gjøre så mye i tjenesten som du skulle ønske. Alderdom, for eksempel, kan begrense din tjeneste for Jehova. Men husk hva vismannen skrev: «Grått hår er en vakker krone når det finnes på rettferdighetens vei.» (Ordspråkene 16: 31) En som har brukt livet sitt i tjenesten for Jehova, er vakker i hans øyne. Bibelen sier dessuten: «Like til deres alderdom er jeg [Jehova] den samme; og til dere har fått grått hår, er det jeg som skal fortsette å holde oppe. Jeg selv skal visselig gripe inn, for at jeg selv skal bære, og for at jeg selv skal holde oppe og bringe redning.» (Jesaja 46: 4) Vår kjærlige himmelske Far lover at han skal støtte sine lojale og holde dem oppe.

15. Tror du at Jehova forstår dine omstendigheter? Hvorfor?

15 Du sliter kanskje med sykdom, motstand fra en ikke-troende ektefelle, store familieforpliktelser eller andre vanskeligheter. Jehova er klar over våre begrensninger og omstendigheter, og han elsker oss for de oppriktige anstrengelser vi gjør oss for å tjene ham. Dette er også tilfellet selv om vi kanskje utretter mindre enn andre. (Galaterne 6: 4) Jehova vet at vi er ufullkomne, og han er realistisk med tanke på hva han forventer av oss. (Salme 147: 11) Hvis vi gjør vårt beste, kan vi være forvisset om at vi er dyrebare i Guds øyne, og at han ikke vil glemme våre trosgjerninger. — Lukas 21: 1—4.

16. På hvilken måte er en hel menighet med på å gjøre en disippel?

16 Husk også at arbeidet med å gjøre disipler krever at en gruppe mennesker samarbeider. Én person kan ikke gjøre en disippel, like lite som én vanndråpe kan gi en plante næring. Ett Jehovas vitne kan riktignok finne en interessert person og lede et bibelstudium med vedkommende. Men når den nye kommer til Rikets sal, hjelper hele menigheten ham eller henne til å forstå sannheten. Det varme brorskapet viser at Guds ånd er virksom. (1. Korinter 14: 24, 25) Barn og tenåringer gir ansporende kommentarer, noe som viser den nye at våre unge er annerledes enn ungdommene i verden. De syke, de skrøpelige og de eldre i menigheten lærer de nye hva utholdenhet innebærer. Uansett hvor gamle vi er, eller hvilke begrensninger vi har, spiller vi alle en viktig rolle med hensyn til å hjelpe nye etter hvert som deres kjærlighet til Bibelens sannhet blir sterkere, og de gjør framskritt i retning av dåpen. Hver time vi bruker i tjenesten, hvert gjenbesøk vi foretar, hver samtale vi fører med en interessert person i Rikets sal, kan virke ubetydelig i seg selv, men det er alt sammen en del av et mektig arbeid som Jehova utfører.

17, 18. a) Hvordan kan vi i tillegg til å delta i arbeidet med å gjøre disipler erfare gleden ved å gi? b) Hvem etterligner vi når vi gir?

17 Som kristne kan vi naturligvis i tillegg til å delta i det viktige arbeidet med å gjøre disipler erfare gleden ved å gi på andre måter. Vi kan legge til side penger for å være med på å støtte den rene tilbedelse og for å hjelpe dem som er i nød. (Lukas 16: 9; 1. Korinter 16: 1, 2) Vi kan være våkne for muligheter til å være gjestfrie mot andre. (Romerne 12: 13) Vi kan bestrebe oss på å «gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen». (Galaterne 6: 10) Og vi kan gi til andre på enkle, men viktige måter — skrive et brev, ta en telefon, gi en gave eller en hjelpende hånd eller si noen oppmuntrende ord.

18 Når vi gir, viser vi at vi etterligner vår himmelske Far. Vi viser også broderkjærlighet, som skulle kjennetegne sanne kristne. (Johannes 13: 35) Det at vi husker på alt dette, hjelper oss til å erfare gleden ved å gi.

Kan du forklare dette?

• Hvordan har Jehova og Jesus vært eksempler med hensyn til å gi noe av åndelig verdi?

• Hvordan kan vi skaffe oss evige venner?

• Hvilke skritt kan vi ta for at vår tjeneste skal bli mer produktiv?

• Hvordan kan alle i menigheten erfare gleden ved å gi?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 13]

Når barn reagerer positivt på undervisning, erfarer foreldrene stor glede og tilfredshet

[Bilde på side 15]

Vi kan få sanne venner når vi gjør disipler

[Bilde på side 16]

Jehova holder oss oppe i alderdommen

[Bilder på side 17]

Vi kan erfare gleden ved å gi på enkle, men viktige måter