Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Gå på i innhøstningsarbeidet!

Gå på i innhøstningsarbeidet!

Gå på i innhøstningsarbeidet!

«De som sår med tårer, skal høste med gledesrop.» — SALME 126: 5.

1. Hvorfor må vi be «høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst» i dag?

ETTER Jesu Kristi tredje forkynnelsesreise i Galilea sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få.» (Matteus 9: 37) Slik var situasjonen i Judea også. (Lukas 10: 2) Hvordan er det i dag, nesten 2000 år senere? I løpet av det siste tjenesteåret har over seks millioner Jehovas vitner deltatt i det symbolske høstarbeidet blant verdens seks milliarder mennesker, hvorav mange er «flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». Jesu ord om å be «høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst» er like aktuelle nå som de var for flere hundre år siden. — Matteus 9: 36, 38.

2. Hvordan blir folk gjort oppmerksom på oss?

2 Jehova Gud, høstens Herre, har etterkommet anmodningen om å sende ut flere arbeidere. Og hvor glederikt er det ikke å delta i dette gudgitte innhøstningsarbeidet! Selv om vi er få sammenlignet med nasjonene, blir verden gjort oppmerksom på oss når vi ivrig forkynner om Riket og gjør disipler. I mange land blir vi ofte nevnt i mediene. En dørklokke som ringer i en TV-serie, utløser kanskje en kommentar om at det sikkert er Jehovas vitner. Ja, vårt kristne arbeid som høstarbeidere er kjent i det 21. århundre.

3. a) Hvordan vet vi at forkynnelsen av Riket i det første århundre ble lagt merke til? b) Hvordan kan vi si at englene støtter oss i vår tjeneste?

3 Også i det første århundre la folk merke til forkynnelsen av Riket, og de forfulgte forkynnerne av det gode budskap. Apostelen Paulus skrev derfor: «For meg ser det . . . ut som om Gud har stilt oss, apostlene, sist til skue, som menn som er bestemt til å dø, for vi er blitt et skuespill for verden og for engler og for mennesker.» (1. Korinter 4: 9) Vår utholdenhet som forkynnere av Riket til tross for at vi blir forfulgt, bidrar på lignende måte til at verden blir gjort oppmerksom på oss, og det er betydningsfullt for englene. Åpenbaringen 14: 6 sier: «Jeg [apostelen Johannes] så en annen engel fly i midthimmelen, og han hadde et evig godt budskap å forkynne som gledelige nyheter for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk.» Ja, englene støtter oss i vår tjeneste — i vårt høstarbeid! — Hebreerne 1: 13, 14.

’Gjenstand for hat’

4, 5. a) Hvilken advarsel gav Jesus disiplene sine? b) Hvorfor blir Guds tjenere i vår tid ’gjenstand for hat’?

4 Da Jesu apostler ble sendt ut som høstarbeidere, gav de akt på hans veiledning om å være «forsiktige som slanger og likevel uskyldige som duer». Jesus sa videre: «Vær på vakt mot menneskene; for de skal overgi dere til lokale domstoler, og de skal piske dere i sine synagoger. Ja, dere skal bli slept fram for stattholdere og konger for min skyld, til et vitnesbyrd for dem og nasjonene. . . . Og dere skal bli gjenstand for alles hat for mitt navns skyld; men den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» — Matteus 10: 16—22.

5 Vi er ’gjenstand for hat’ i dag fordi «hele verden ligger i den ondes makt», i Satan Djevelens makt. (1. Johannes 5: 19) Satan Djevelen er Guds og hans folks største fiende. Våre fiender legger merke til vår åndelige velstand, men erkjenner ikke at den kommer fra Jehova. Våre motstandere ser våre glade, smilende ansikter når vi med glede deltar i innhøstningsarbeidet. De undrer seg når de ser den enhet som rår blant oss. Og kanskje de motvillig må erkjenne vår enhet når de reiser til et annet land og oppdager at Jehovas vitner utfører akkurat det samme arbeidet der som i deres hjemland. Vi vet jo at Jehova, som støtter oss og er kilden til vår enhet, også skal bli gjort kjent for våre fiender når tiden er inne til det. — Esekiel 38: 10—12, 23.

6. Hvilken forsikring får vi med hensyn til innhøstningsarbeidet, men hvilket spørsmål oppstår?

6 Høstens Herre har gitt sin Sønn, Jesus Kristus, «all myndighet i himmelen og på jorden». (Matteus 28: 18) Jehova bruker Jesus til å lede innhøstningsarbeidet gjennom englene i himmelen og gjennom den salvede «tro og kloke slave» her på jorden. (Matteus 24: 45—47; Åpenbaringen 14: 6, 7) Men hvordan kan vi utholde motstand fra fiender og likevel bevare gleden når vi går på i innhøstningsarbeidet?

7. Hvilken innstilling bør vi bestrebe oss på å bevare når vi møter motstand eller blir forfulgt?

7 Når vi møter motstand eller blir utsatt for direkte forfølgelse, bør vi søke Guds hjelp, slik at vi kan ha den samme innstillingen som Paulus hadde. Han skrev: «Når vi blir skjelt ut, velsigner vi; når vi blir forfulgt, tåler vi det; når vi blir ærekrenket, bønnfaller vi.» (1. Korinter 4: 12, 13) Det at vi har en slik innstilling og i tillegg utfører vår offentlige tjeneste på en taktfull måte, kan noen ganger forandre våre motstanderes holdning.

8. Hvilken forsikring får vi i Jesu ord i Matteus 10: 28?

8 Ikke engang det at vi blir truet på livet, legger noen demper på vår iver som høstarbeidere. Vi forkynner fryktløst Rikets budskap så åpenlyst som mulig. Og vi får en oppmuntrende forsikring i Jesu ord: «Bli ikke redd for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen; men frykt heller for ham som kan tilintetgjøre både sjel og legeme i Gehenna.» (Matteus 10: 28) Vi vet at vår himmelske Far er livets Giver. Han lønner dem som bevarer sin ulastelighet overfor ham og trofast går på i innhøstningsarbeidet.

Et livreddende budskap

9. Hvordan reagerte noen på Esekiels ord, og hvordan skjer noe lignende i dag?

9 Da profeten Esekiel frimodig forkynte Jehovas budskaper for «opprørske nasjoner» — Israels rike og Juda rike — var det noen som var glade for å høre hva han hadde å si. (Esekiel 2: 3) «Se, du er for dem som en sang om sanselig kjærlighet, lik en som har en vakker røst og spiller godt på et strengeinstrument,» sa Jehova. (Esekiel 33: 32) Men selv om de likte Esekiels ord, handlet de ikke i samsvar med dem. Hvordan er det i dag? Når den salvede rest og dens medarbeidere modig kunngjør Jehovas budskaper, er det noen som liker å høre om Rikets velsignelser, men de viser ikke takknemlighet for det de hører; de blir ikke disipler og deltar ikke i innhøstningsarbeidet.

10, 11. Hva ble gjort i første halvdel av det 20. århundre for å gjøre kjent vårt livreddende budskap, og med hvilke resultater?

10 Det er på den annen side mange som har reagert positivt på innhøstningsarbeidet og har begynt å forkynne Guds budskaper. Under en rekke kristne stevner fra 1922 til 1928 ble domsbudskaper over Satans onde verden tydelig kunngjort. Disse budskapene ble kringkastet over flere radiostasjoner. Deretter distribuerte Guds folk millioner av trykte eksemplarer av dem.

11 I slutten av 1930-årene ble det tatt i bruk en ny metode i forkynnelsesarbeidet — informasjonsmarsjer. Til å begynne med gikk Jehovas folk med plakater som averterte offentlige foredrag. Senere gikk de med plakater med slike slagord som «Religionen er en snare og et bedrag» og «Tjen Gud og kongen Kristus». Når de marsjerte gjennom gatene, tiltrakk de seg forbipasserendes oppmerksomhet. ’Dette bidrog sterkt til å bringe Jehovas vitner i søkelyset og til å oppmuntre dem,’ sa en bror som pleide å delta i dette arbeidet i de travle gatene i London.

12. Hva har vi pekt på i vår tjeneste foruten Guds domsbudskaper, og hvem er nå forent i forkynnelsen av det gode budskap?

12 Når vi kunngjør Guds domsbudskaper, peker vi også på de positive sidene ved Rikets budskap. Vår frimodige forkynnelse på verdens skueplass hjelper oss til å finne ut hvem som fortjener det. (Matteus 10: 11) De fleste av de siste medlemmene av den salvede klassen reagerte positivt på den oppfordringen til å være med på innhøstningen som ble gitt i 1920- og 1930-årene. Så, på et stevne i 1935, ble det forklart at «en stor skare» av «andre sauer» ville oppnå en lykkelig framtid på en paradisisk jord. (Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 16) Den store skare har gitt akt på Guds domsbudskaper og er blitt forent med de salvede i forkynnelsen av det livreddende gode budskap.

13, 14. a) Hvilken trøst får vi i Salme 126: 5, 6? b) Hva skjer hvis vi fortsetter å så og vanne?

13 Ordene i Salme 126: 5, 6 er til stor trøst for Guds høstarbeidere, og spesielt for dem som blir utsatt for forfølgelse. Der står det: «De som sår med tårer, skal høste med gledesrop. Den som ufortrødent går ut, endog gråtende, og bærer med seg en sekk full av såkorn, skal med sikkerhet komme inn med et gledesrop, bærende på sine kornband.» Det salmisten sier om å så og høste, viser hvordan Jehova velsignet og sørget for den rest som vendte tilbake fra fangenskapet i det gamle Babylon. De var svært lykkelige da de ble utfridd, men de gråt kanskje da de sådde korn i den karrige jorden som hadde ligget brakk i de 70 årene de hadde vært i fangenskap. Men de som fortsatte å så og bygge, ble tilfredse og fikk nyte frukten av sitt arbeid.

14 Vi feller kanskje tårer under prøvelser eller når vi eller våre trosfeller lider for rettferdighetens skyld. (1. Peter 3: 14) Til å begynne med finner vi det kanskje vanskelig å delta i innhøstningsarbeidet fordi vi tilsynelatende ikke oppnår resultater i tjenesten. Men hvis vi fortsetter å så og vanne, vil Gud få det til å vokse, ofte på en måte som overgår våre forventninger. (1. Korinter 3: 6) Dette blir godt illustrert ved de resultater vi har oppnådd når det gjelder distribusjon av bibler og bibelske publikasjoner.

15. Nevn et eksempel på hvor nyttig våre kristne publikasjoner kan være i innhøstningsarbeidet.

15 Tenk for eksempel på en mann som heter Jim. Da moren hans døde, fant han blant tingene hennes et eksemplar av boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse?  * Han leste den med interesse. Etter en samtale med et av Jehovas vitner som henvendte seg til ham på gaten, gikk han med på å få besøk hjemme. Dette førte til at det ble opprettet et bibelstudium med ham. Jim gjorde raskt åndelige framskritt, innviet seg til Jehova og ble døpt. Han fortalte andre familiemedlemmer om det han hadde lært. Som følge av det ble både søsteren og broren hans Jehovas vitner, og Jim fikk senere det privilegium å utføre frivillig tjeneste på heltid på Betel i London.

Forfulgt, men lykkelige

16. a) Hvorfor har innhøstningsarbeidet hatt framgang? b) Hvilken virkning sa Jesus at det gode budskap ville ha, men hvilken holdning bør vi ha når vi henvender oss til folk?

16 Hvorfor har innhøstningsarbeidet hatt slik framgang? Fordi de salvede kristne og deres medarbeidere har gitt akt på Jesu veiledning: «Det jeg forteller dere i mørket, skal dere si i lyset; og det dere hører hvisket, skal dere forkynne fra takene.» (Matteus 10: 27) Vi kan imidlertid regne med vanskeligheter, for Jesus sa: «Bror [skal] overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død.» Jesus sa videre: «Tenk ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden; jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.» (Matteus 10: 21, 34) Jesus gikk ikke med overlegg inn for å splitte familier. Men det gode budskap hadde noen ganger en slik virkning. Slik er det også med Guds tjenere i dag. Når vi besøker folk, er det ikke vår mening å skape splittelse i familien. Det er vårt ønske at alle skal ta imot det gode budskap. Derfor prøver vi å henvende oss til alle familiemedlemmene på en vennlig og medfølende måte, noe som vil gjøre vårt budskap mer tiltalende for dem som er «rett innstilt for evig liv». — Apostlenes gjerninger 13: 48.

17. Hvordan har de som forsvarer Guds overherredømme, skilt seg ut? Nevn et eksempel.

17 Rikets budskap har skilt ut dem som forsvarer Guds overherredømme. Tenk for eksempel på hvordan våre trosfeller skilte seg ut i Tyskland under nasjonalsosialismen fordi de ’betalte til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er’. (Lukas 20: 25) I motsetning til religiøse ledere og navnkristne som var tilsluttet kristenhetens kirkesamfunn, stod Jehovas vitner fast og nektet å gå på akkord med bibelske prinsipper. (Jesaja 2: 4; Matteus 4: 10; Johannes 17: 16) Professor Christine King, som har skrevet en bok om nazistaten og de nye religionene (The Nazi State and the New Religions), sa: «Bare overfor vitnene [Jehovas vitner] kom [de nazistiske] myndighetene til kort, for til tross for at de hadde drept tusener, fortsatte arbeidet, og i mai 1945 var Jehovas vitners bevegelse fremdeles i virksomhet, mens nasjonalsosialismen ikke var det.»

18. Hvilken holdning har Jehovas folk til tross for at de blir utsatt for forfølgelse?

18 Det er bemerkelsesverdig å se hvilken holdning Jehovas vitner har når de blir utsatt for forfølgelse. Verdslige myndigheter blir kanskje imponert over vår tro, men de gir samtidig uttrykk for forbløffelse over at vi ikke bærer nag eller blir bitre. De Jehovas vitner som overlevde holocaust, for eksempel, gir ofte uttrykk for glede og tilfredshet når de ser tilbake på det de har opplevd. De vet at Jehova gav dem «kraft som er over det normale». (2. Korinter 4: 7) De salvede blant oss er blitt forsikret om at deres «navn er blitt innskrevet i himlene». (Lukas 10: 20) Deres utholdenhet bevirker et håp som ikke fører til skuffelse, og slik er det også med trofaste høstarbeidere som har et jordisk håp. — Romerne 5: 4, 5.

Hold ut i høstarbeidet

19. Hvilke effektive framgangsmåter er blitt benyttet i den kristne tjeneste?

19 Det gjenstår å se hvor mye lenger Jehova lar oss delta i det symbolske høstarbeidet. I mellomtiden bør vi huske at høstarbeidere benytter bestemte metoder i sitt arbeid. Når vi på lignende måte trofast benytter gjennomprøvde framgangsmåter i vårt forkynnelsesarbeid, kan vi være forvisset om at vi vil oppnå gode resultater. Paulus sa til sine medkristne: «Jeg ber dere . . . Bli etterlignere av meg.» (1. Korinter 4: 16) Da Paulus hadde et møte i Milet med de eldste fra Efesos, minnet han dem om at han ikke hadde unnlatt å undervise dem «offentlig og fra hus til hus». (Apostlenes gjerninger 20: 20, 21) Paulus’ medarbeider Timoteus hadde lært hvilke framgangsmåter Paulus brukte, og han kunne derfor gjøre korinterne kjent med disse. (1. Korinter 4: 17) Akkurat som Gud velsignet Paulus’ undervisningsmetoder, vil han velsigne vår utholdenhet i arbeidet med å forkynne det gode budskap offentlig fra hus til hus, på gjenbesøk, på hjemmebibelstudier og overalt hvor folk måtte befinne seg. — Apostlenes gjerninger 17: 17.

20. Hvordan viste Jesus at en rik åndelig høst var nær, og hvordan har dette vist seg å være sant i de senere årene?

20 Etter at Jesus hadde forkynt for en samaritansk kvinne i nærheten av Sykar i år 30, snakket han om den åndelige innhøstningen. Han sa til disiplene sine: «Løft deres øyne og se på markene, at de er hvite til innhøstning. Allerede nå får den som høster, lønn og samler frukt til evig liv, så den som sår, og den som høster, kan glede seg sammen.» (Johannes 4: 34—36) Jesus hadde kanskje allerede sett virkningen av hans samtale med den samaritanske kvinnen, for mange kom til tro på ham på grunn av hennes ord. (Johannes 4: 39) I de senere årene har forskjellige land enten opphevet de restriksjonene de hadde pålagt Jehovas vitner, eller gitt dem juridisk anerkjennelse. Nye marker er derved blitt åpnet for innhøstning, og det pågår nå en rik åndelig høst. Ja, overalt på jorden erfarer vi rike velsignelser mens vi med glede fortsetter å ta del i det åndelige høstarbeidet.

21. Hvorfor har vi grunn til å fortsette å gå på som glade høstarbeidere?

21 Når kornet er modent og klart til å bli høstet inn, må arbeiderne med én gang gjøre noe med det. De må handle raskt. I dag må vi arbeide flittig og med en følelse av at det haster fordi vi lever i «endens tid». (Daniel 12: 4) Ja, vi møter vanskeligheter, men innhøstningen av tilbedere av Jehova er større enn noen gang før. Det er derfor en gledens tid. (Jesaja 9: 3) La oss derfor som glade arbeidere fortsette å gå på i innhøstningsarbeidet!

[Fotnote]

^ avsn. 15 Utgitt og distribuert av Jehovas vitner.

Hva svarer du?

Hvordan har høstens Herre etterkommet anmodningen om å sende ut flere arbeidere?

Hvilken innstilling bevarer vi trass i at vi blir ’gjenstand for hat’?

Hvorfor er vi lykkelige selv om vi blir forfulgt?

Hvorfor bør vi delta i høstarbeidet med en følelse av at det haster?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 17]

De som deltar i det åndelige høstarbeidet, blir støttet av engler

[Bilde på side 18]

Informasjonsmarsjer gjorde mange oppmerksom på Rikets budskap

[Bilde på side 18]

Vi planter og vanner, men Gud får det til å vokse