Har du en udødelig ånd?

«HELE Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet,» skrev apostelen Paulus. (2. Timoteus 3: 16) Ja, Bibelen er en bok som kommer fra den sanne Gud, Jehova, og det som står i den, er sant. — Salme 83: 18.

Siden Jehova er den som har skapt alt, også menneskene, vet han godt hva som skjer med oss når vi dør. (Hebreerne 3: 4; Åpenbaringen 4: 11) I sitt inspirerte Ord, Bibelen, har han kommet med sanne og tilfredsstillende svar på spørsmål som dreier seg om hva som skjer når vi dør.

Hva er ånden?

De ordene som i Bibelen er oversatt med «ånd», har grunnbetydningen «pust». Men det ligger mye mer i dette enn selve det å puste. Bibelskribenten Jakob sier: «Kroppen er død uten ånd.» (Jakob 2: 26) Ånden er altså det som gjør kroppen levende.

Denne levendegjørende kraften kan ikke rett og slett være den luften som vi puster inn, og som går gjennom lungene. Hvorfor ikke? Nei, for etter at en har sluttet å puste, fortsetter kroppscellene å leve i en kort tid — «i flere minutter,» ifølge The World Book Encyclopedia. Derfor kan gjenopplivningsforsøk lykkes. Men når livsgnisten først har forsvunnet helt fra kroppscellene, er alle gjenopplivningsforsøk nytteløse. All verdens luft kan ikke gjenopplive en eneste celle. Ånden er derfor den usynlige livskraften — livsgnisten, som holder cellene og personen i live. Denne livskraften opprettholdes av åndedrettet. — Job 34: 14, 15.

Er denne ånden virksom bare hos mennesker? Bibelen hjelper oss til å trekke riktig konklusjon. Den vise kong Salomo skrev at mennesker og dyr ’alle har én ånd’, og spurte: «Hvem kjenner menneskesønnenes ånd, hvorvidt den stiger opp, og dyrenes ånd, hvorvidt den farer ned til jorden?» (Forkynneren 3: 19—21) Det står altså at både dyr og mennesker har en ånd. Hvordan kan det ha seg?

 Ånden, eller livskraften, kan sammenlignes med elektrisk strøm som går gjennom en maskin eller et apparat. Den usynlige elektrisiteten kan brukes til å utføre forskjellige oppgaver, alt etter hva slags utstyr den gir kraft til. Den kan for eksempel få en elektrisk ovn til å produsere varme, en datamaskin til å behandle informasjon og et TV-apparat til å frambringe bilder og lyd. Men det er ikke slik at den elektriske strømmen etter hvert får de egenskapene som det utstyret den gir kraft til, har. Den er og blir en kraft. Slik er det også med livskraften; den får ikke noen av de egenskapene som de menneskene eller dyrene den gir liv til, har. Den har ingen personlighet, og den kan ikke tenke. Både mennesker og dyr «har alle én ånd». (Forkynneren 3: 19) Så når et menneske dør, fortsetter ikke dets ånd å eksistere et annet sted som en åndeskapning.

Hvilken tilstand befinner så de døde seg i? Og hva skjer med ånden når et menneske dør?

«Til støv skal du vende tilbake»

Da det første menneske, Adam, med overlegg brøt Guds bud, sa Gud til ham: «I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den ble du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1. Mosebok 3: 19) Hvor var Adam før Jehova Gud skapte ham av støvet? Han var ingen steder! Han eksisterte ikke, rett og slett. Så da Jehova sa at Adam skulle ’vende tilbake til jorden’, mente han at Adam skulle dø og vende tilbake til grunnstoffene i jorden. Adam skulle ikke komme til åndeverdenen. Når han døde, skulle han igjen være ikkeeksisterende. Straffen hans var døden — det å ikke leve — ikke en overgang til et annet slags liv. — Romerne 6: 23.

Hva med andre som har dødd? I Forkynneren 9: 5, 10 står det tydelig hvilken tilstand de døde befinner seg i: «De døde vet slett ingen ting. . . . For i dødsriket . . . er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» (Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Døden er altså det samme som ikke-eksistens. Salmisten skrev om hva som skjer når et menneske dør: «Hans ånd farer ut, han vender tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne.» — Salme 146: 4.

Det er tydelig at de døde ikke eksisterer. De kan ikke vite noe som helst. De kan ikke se deg, høre deg eller snakke til deg. De kan verken hjelpe deg eller skade deg. Du trenger på ingen måte å være redd de døde. Men hva vil det si at ånden «farer ut» av et menneske når det dør?

«Ånden vender tilbake til den sanne Gud»

Bibelen sier at når et menneske dør, er det slik at «ånden vender tilbake til den sanne  Gud, som gav den». (Forkynneren 12: 7) Betyr dette at ånden bokstavelig talt reiser gjennom verdensrommet for å være der Gud er? Nei, det gjør det ikke. Når Bibelen sier «vender tilbake», så behøver ikke det å sikte til at noe bokstavelig talt beveger seg fra ett sted til et annet. «Hærstyrkenes Jehova» sa for eksempel til noen troløse israelitter: «Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere.» (Malaki 3: 7) Det at israelittene skulle ’vende tilbake’ til Jehova, betydde at de skulle vende om fra en gal kurs og igjen følge Jehovas rettferdige vei. Og det at Jehova skulle ’vende tilbake’ til israelittene, betydde at han skulle vende sin oppmerksomhet mot sitt folk og igjen vise det velvilje. I begge tilfellene var det snakk om en forandring i holdning, ikke en bokstavelig forflytning fra ett geografisk sted til et annet.

Det samme er tilfellet når ånden «vender tilbake» til Gud; det er ikke snakk om en bokstavelig forflytning fra jorden til himmelen. Når livskraften først har forlatt en person, er det bare Gud som har evnen til å gi ham den tilbake. Ånden «vender tilbake til den sanne Gud» i den forstand at ethvert håp om framtidig liv for denne personen nå er helt avhengig av Gud.

Tenk på det som Bibelen sier om Jesu Kristi død. Evangelieskribenten Lukas forteller: «Jesus ropte med høy røst og sa: ’Far, i dine hender overgir jeg min ånd.’ Da han hadde sagt dette, utåndet han.» (Lukas 23: 46) Da Jesu ånd gikk ut av ham, var han ikke i bokstavelig forstand på vei til himmelen. Jesus ble ikke oppreist fra de døde før på den tredje dag, og det var 40 dager senere at han steg opp til himmelen. (Apostlenes gjerninger 1: 3, 9) Da Jesus døde, overlot han sin ånd i sin Fars hender, i full tillit til Hans evne til å gi ham livet tilbake.

Ja, Gud kan bringe et menneske tilbake til livet. (Salme 104: 30) Hvilke strålende framtidsutsikter gir ikke dette!

Et sikkert håp

Bibelen sier: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre [Jesu] røst og komme ut.» (Johannes 5: 28, 29) Ja, Jesus Kristus har lovt at alle de som er i Jehovas minne, skal bli oppreist fra de døde — de skal få livet tilbake. De som har fulgt en rettferdig handlemåte som Jehovas tjenere, vil avgjort være blant dem som blir oppreist. Men millioner av andre har dødd uten å ha vist om de ville rette seg etter Guds rettferdige normer. Enten kjente de ikke Guds krav, eller så fikk de ikke tid nok til å foreta de nødvendige forandringer. Slike mennesker er også i Guds minne og vil få en oppstandelse, for Bibelen sier: «Det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» — Apostlenes gjerninger 24: 15.

I dag er jorden full av hat og strid, vold og blodsutgytelse, forurensning og sykdom. Hvis det var liv på en slik jord de døde skulle stå opp til, ville lykken helt klart bli kortvarig. Men Skaperen har lovt at han om kort tid skal gjøre slutt på det verdenssamfunn som er nå, og som er under Satan Djevelens kontroll. (Ordspråkene 2: 21, 22; Daniel 2: 44; 1. Johannes 5: 19) Et rettferdig menneskesamfunn — «en ny jord» — vil da være en strålende realitet. — 2. Peter 3: 13.

Da er det «ingen innbygger [som] skal si: ’Jeg er syk’». (Jesaja 33: 24) Til og med døden og den sorg den medfører, vil høre fortiden til, for Gud «skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet». (Åpenbaringen 21: 4) For noen framtidsutsikter dette er for dem som er «i minnegravene»!

Når Jehova utrydder det onde fra jorden, kommer han ikke til å tilintetgjøre de rettferdige sammen med de onde. (Salme 37: 10, 11; 145: 20) Det er faktisk «en stor skare» mennesker «av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål» som kommer til å overleve «den  store trengsel», en trengsel som betyr slutten for den nåværende, onde verden. (Åpenbaringen 7: 9—14) Det blir derfor mange som kan ønske de døde velkommen tilbake.

Lengter du etter å treffe igjen dem du har mistet? Har du lyst til å leve evig i paradiset på jorden? Da må du skaffe deg nøyaktig kunnskap om Guds vilje og hans hensikter. (Johannes 17: 3) Jehova «vil at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». — 1. Timoteus 2: 3, 4.

[Bilde på side 4]

«Støv er du, og til støv skal du vende tilbake»

[Bilder på side 5]

Ånden kan sammenlignes med elektrisitet

[Bilde på side 7]

Oppstandelsen vil bringe varig glede