Illustrasjonen om såmannen

ILLUSTRASJONER er et godt virkemiddel å benytte når man underviser. De vekker tilhørernes oppmerksomhet og skjerper tenkeevnen. De engasjerer følelsene og rører ved samvittigheten og hjertet. De gjør det lettere å huske det som blir sagt. De bidrar til at sannheten blir bevart, for de kan anvendes til alle tider og kan forstås i alle tidsepoker. Dette kommer av at de gjerne handler om livet og dagligdagse ting, mens ord i seg selv kan forandre meningsinnhold.

Jesu illustrasjon om såmannen er et godt eksempel på dette. Forklaringen står i klartekst i Matteus 13: 18–23, i Markus 4: 14–20 og i Lukas 8: 11–15. Oppmerksomheten blir i første rekke henledet på de forhold som påvirker jordsmonnet, det vil si hjertet, og på det som kan hindre såkornet, det vil si ordet om Riket, i å vokse.

På den tiden sådde man på flere måter. Ofte bar såmannen såkornet i en sekk som var festet over skulderen og rundt livet, eventuelt i en slags pose som han dannet av en del av ytterkledningen. Han spredte såkornene utover for hånd. Såkornet ble dekket til så snart som mulig, så ikke kråkene og ravnene fikk tatt det. Men det såkornet som falt på stiene mellom markene eller på den harde jorden langs veien, ble spist av fuglene. Planter som spirte fra såkorn som falt på steder hvor det var skjulte klipper under et meget tynt jordlag, ville snart visne i solen. Med den jorden hvor det var torner, menes det øyensynlig jord som var blitt pløyd, men hvor man ikke hadde luket, slik at tornete planter vokste opp og kvalte det nysådde kornet. Den oppgitte avkastningen av det såkornet som bar frukt, er godt innenfor rammene av det som er realistisk. Såing og forskjellige typer jord var noe som Jesu tilhørere var godt kjent med. — Fra oppslagsverket Insight on the Scriptures, bind 1, sidene 1175, 1178.