Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvorfor tror du det du tror?

Hvorfor tror du det du tror?

Hvorfor tror du det du tror?

En av definisjonene av «å tro» er å være overbevist om noe, å føle at noe er sant. FNs menneskerettighetserklæring verner om ethvert menneskes «rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet». Denne retten innebærer friheten til «å skifte religion eller tro» hvis en ønsker å gjøre det.

MEN hvorfor skulle noen ønske å skifte religion eller tro? «Jeg har mine egne trosoppfatninger og er fornøyd med dem,» er en holdning mange gir uttrykk for. Mange mener også at det ikke behøver å være så farlig om det de tror, ikke er helt riktig. Hvis noen for eksempel tror at jorden er flat, vil det antageligvis ikke skade verken dem selv eller andre. «Vi må bare godta at vi har forskjellige meninger,» sier noen. Er det alltid fornuftig? Vil en lege ganske enkelt godta at en av hans kolleger mener noe annet enn ham, hvis vedkommende mener at han kan gå rett fra likhuset, hvor han har vært i berøring med døde menneskekropper, til en sykehusavdeling for å undersøke syke pasienter?

Når det gjelder religion, viser historien at urette trosoppfatninger har forårsaket mye vondt. Tenk på de grusomhetene det førte til da religiøse ledere oppmuntret «kristne» fanatikere til ubarmhjertig vold under middelalderens såkalte hellige korstog. Eller tenk på de «kristne» soldatene i en borgerkrig som nylig ble utkjempet. Det ble fortalt om dem: «Liksom krigerne i middelalderen hadde helgeners navn på sverdfestene, klistret [disse soldatene] bilder som forestilte jomfru Maria, på geværkolbene.» Alle disse fanatikerne mente at de hadde rett. Men det er tydelig at noe var fryktelig galt i denne og andre religiøse kriger og konflikter.

Hvorfor er det så mange uroligheter og konflikter? Bibelen viser at det er fordi Satan Djevelen «villeder hele den bebodde jord». (Åpenbaringen 12: 9; 2. Korinter 4: 4; 11: 3) Apostelen Paulus advarte om at mange religiøse mennesker kom til å ’gå til grunne’ fordi de ble forledet av Satan, som skulle opptre med «løgnaktige tegn og varsler». Paulus sa at slike «ikke tok imot kjærligheten til sannheten, så de kunne bli frelst», og derfor ville ’en villfarelsens virksomhet nå dem, så de kunne tro løgnen’. (2. Tessaloniker 2: 9—12) Hva kan du gjøre for å unngå å tro på en løgn? Hvorfor tror du egentlig det du tror?

Oppdratt til å tro det?

Kanskje du er blitt oppdratt i din families trosoppfatninger. Det kan være en god ting. Gud ønsker at foreldre skal undervise barna sine. (5. Mosebok 6: 4—9; 11: 18—21) Den unge mannen Timoteus hadde for eksempel stort utbytte av å lytte til sin mor og mormor. (2. Timoteus 1: 5; 3: 14, 15) Bibelen oppfordrer oss til å ha respekt for det våre foreldre mener. (Ordspråkene 1: 8; Efeserne 6: 1) Men var det Skaperens hensikt at du skulle tro noe bare fordi dine foreldre tror det? Det kan i virkeligheten være farlig å holde blindt fast ved tidligere generasjoners trosoppfatninger og skikker. — Salme 78: 8; Amos 2: 4.

En samaritansk kvinne som Jesus Kristus snakket med, var blitt oppdratt til å tro på sin samaritanske religion. (Johannes 4: 20) Jesus respekterte hennes frihet til selv å velge hva hun ville tro, men han sa også til henne: «Dere tilber det dere ikke kjenner.» Mange av hennes trosoppfatninger var i virkeligheten feilaktige, og Jesus fortalte henne at hun måtte gjøre forandringer med hensyn til disse hvis hun skulle tilbe Gud på en antagelig måte — «med ånd og sannhet». Hun kunne ikke holde fast ved sine trosoppfatninger, som hun utvilsomt satte høyt, men hun og andre i hennes situasjon måtte med tiden bli «lydige mot troen», den tro som ble åpenbart gjennom Jesus Kristus. — Johannes 4: 21—24, 39—41; Apostlenes gjerninger 6: 7.

Opplært til å tro det?

Mange lærere og autoriteter innenfor spesielle kunnskapsfelt fortjener stor respekt. Ikke desto mindre er historien full av eksempler på berømte lærere som tok fullstendig feil. Angående to bøker om vitenskapelige spørsmål som den greske filosofen Aristoteles skrev, sa for eksempel historikeren Bertrand Russell at «knapt en setning i noen av dem kan godtas i lys av moderne vitenskap». Til og med autoriteter i nyere tid trekker ofte helt feilaktige konklusjoner. «Det er umulig å lage et brukbart fly som er tyngre enn luften,» påstod den britiske vitenskapsmannen baron Kelvin selvsikkert i 1895. En som er forstandig, tror derfor ikke blindt at noe er sant, bare fordi det er en eller annen lærer med en viss autoritet som sier det. — Salme 146: 3.

En lignende advarsel er på sin plass når det gjelder religiøs opplæring. Apostelen Paulus hadde fått en høy utdannelse på det religiøse område og var svært «nidkjær for [sine] fedres tradisjoner». Men den nidkjærhet han hadde for sine forfedres tradisjonelle trosoppfatninger, skapte i virkeligheten problemer for ham. Den fikk ham til å «forfølge Guds menighet og herje den». (Galaterne 1: 13, 14; Johannes 16: 2, 3) Enda verre var det at Paulus i lang tid fortsatte å «sparke mot piggstavene» og motsette seg den innflytelse som burde ha fått ham til å tro på Jesus Kristus. Det måtte en dramatisk inngripen til fra Jesus selv for å få Paulus til å korrigere sine trosoppfatninger. — Apostlenes gjerninger 9: 1—6; 26: 14.

Påvirket av massemediene?

Kanskje har mediene øvd stor innflytelse på dine trosoppfatninger. De fleste er glad for at det er ytringsfrihet for mediene, noe som gir folk tilgang til opplysninger som kan være nyttige. Men det finnes sterke krefter som både er i stand til og ofte vil manipulere mediene. Det blir mange ganger gitt en tendensiøs framstilling av opplysninger, noe som på en lumsk måte kan påvirke din tankegang.

For å appellere til eller tiltrekke seg et større publikum har mediene dessuten en tendens til å skape publisitet omkring det som er sensasjonelt og utradisjonelt. Det som for bare noen år siden neppe kunne vært sagt eller trykt med tanke på offentligheten, er i dag helt alminnelig. Sakte, men sikkert blir etablerte normer for oppførsel angrepet og visket bort. Folks tankegang blir gradvis fordreid. De begynner å tro at «godt er ondt og ondt er godt». — Jesaja 5: 20; 1. Korinter 6: 9, 10.

Hvordan vi kan finne et solid grunnlag for vår tro

Å bygge på menneskelige ideer og filosofier er som å bygge et hus på sand. (Matteus 7: 26; 1. Korinter 1: 19, 20) Hva kan du så tillitsfullt basere dine trosoppfatninger på? Siden Gud har gitt deg forstand til å utforske verden rundt deg og stille spørsmål angående åndelige ting, er det passende å spørre: Er det ikke da fornuftig at han også ville skaffe til veie det middel du trenger for å få nøyaktige svar på dine spørsmål? (1. Johannes 5: 20) Jo, naturligvis! Men hvordan kan du finne ut hva som er sant, ekte eller virkelig når det gjelder religionsutøvelse? Uten å nøle sier vi at det bare er på grunnlag av Guds Ord, Bibelen, du kan gjøre det. — Johannes 17: 17; 2. Timoteus 3: 16, 17.

«Men vent litt,» sier kanskje noen. «Er det ikke nettopp de som har Bibelen, som har vært årsak til de fleste konfliktene og urolighetene i verden?» Det er nok så at religiøse ledere som hevder å følge Bibelen, har gjort seg til talsmenn for mange forvirrende og motstridende forestillinger. Det er fordi de i virkeligheten ikke har basert sine trosoppfatninger på Bibelen. Apostelen Peter omtaler dem som «falske profeter» og «falske lærere» som skulle skape «ødeleggende sekter». Som følge av deres handlinger skulle «sannhetens vei bli spottet,» sier Peter. (2. Peter 2: 1, 2) Ikke desto mindre skriver han: «Det profetiske ord [er] gjort sikrere for oss; og dere gjør vel i å gi akt på det som på en lampe som skinner på et mørkt sted.» — 2. Peter 1: 19; Salme 119: 105.

Bibelen oppfordrer oss til å granske våre trosoppfatninger i lys av det den lærer. (1. Johannes 4: 1) Millioner av dette bladets lesere har gjort det og kan bekrefte at det har bidratt til at de har fått et mer meningsfylt og stabilt liv. Vær derfor lik berøerne, som hadde et edelt sinn. ’Gransk daglig Skriftene nøye’ før du avgjør hva du skal tro. (Apostlenes gjerninger 17: 11) Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg i denne henseende. Det er selvfølgelig du som må avgjøre hva du skal tro. Men det er klokt å forvisse seg om at ens trosoppfatninger ikke blir formet av menneskers visdom og ønsker, men av Guds åpenbarte sannhetsord. — 1. Tessaloniker 2: 13; 5: 21.

[Bilder på side 6]

Du kan tillitsfullt basere dine trosoppfatninger på Bibelen