Finnes det virkelig en djevel?

«Det var en tid i den kristne kirkes historie da djevelen, Beelsebub eller Satan, herskeren over de onde makter, var en like virkelig og mektig skikkelse som ’Gud’ er for stadig færre mennesker i dag; jødene og de første kristne hadde diktet opp en skikkelse som var halvt menneske og halvt dyr, som forklaring på det onde de så rundt seg. Kristne i senere tider erkjente at dette var en fantasifigur uten grunnlag i virkeligheten, og kvittet seg med ham i all stillhet.» — «All in the Mind—A Farewell to God» av Ludovic Kennedy.

SOM forfatteren og kringkastingsmannen Ludovic Kennedy er inne på, var det i hundrevis av år ingen kristne som tvilte på Satan Djevelens eksistens. Det var snarere slik at kristne til tider var «besatt av Satans og hans demoners makt», som professor Norman Cohn uttrykker det. (Europas indre demoner) Det var ikke bare enkle, uopplyste landsens mennesker som var sterkt opptatt av Satan Djevelen. Cohn nevner at noen trodde at Djevelen i skikkelse av et dyr ledet «nattlige orgier», og sier: «Dette tilhørte ikke det analfabetiske flertallets folklore, men var tvert imot den intellektuelle elites virkelighetsoppfatning.» Denne ’intellektuelle elite’ — som innbefattet lærde geistlige — var ansvarlig for de hekseprosessene som fant sted i Europa mellom 1400-tallet og 1700-tallet, da geistlige og verdslige myndigheter skal ha torturert og drept omkring 50 000 mennesker som man hevdet stod i pakt med Djevelen og kunne øve trolldom.

Det er ikke overraskende at mange har forkastet det de betrakter som fantasifulle, overtroiske forestillinger om Djevelen. Allerede i 1726 latterliggjorde Daniel Defoe troen på Djevelen som et skremmende uhyre «med flaggermusvinger, horn, hestehov, lang hale, kløvd tunge og lignende trekk». Slike framstillinger, sa han, var «bare tåpelige fantasiforestillinger» laget av folk som hadde diktet opp en djevel som de ville ha andre til å tro på, ja av folk som «lurte den uopplyste verden med en djevel de selv hadde funnet på».

Er det slik du ser det? Er du enig i at «djevelen i virkeligheten er en skikkelse mennesket har diktet opp som forklaring på sine egne syndige tilbøyeligheter»? Denne påstanden står å lese i oppslagsverket The Zondervan Pictorial Encyclopedia of the Bible, og mange som hevder at de er kristne, er enige i den. Teologen Jeffrey Burton Russell sier at kristenhetens teologer i det store og hele har «forkastet troen på Djevelen og demonene som overtroiske overleveringer».

For noen mennesker er Djevelen imidlertid svært virkelig. De trekker den slutning  at det må være en eller annen form for overmenneskelig, ond kraft som står bak de tragediene som er et tilbakevendende trekk ved menneskehetens historie. «De redselsfulle hendelsene som har funnet sted i det 20. århundre,» sier Russell, kan være én grunn til at «troen på Djevelen etter lang tids forløp nå dukker opp igjen og raskt får nye tilhengere». Ifølge forfatteren Don Lewis er det slik at mange moderne, opplyste mennesker som «smiler overbærende» av den frykt som «deres uopplyste forfedre» nærte på grunn av sine overtroiske forestillinger, selv «også blir fengslet av det onde elementet i det overnaturlige». — Religious Superstition Through the Ages.

Hva er så sannheten om dette emnet? Er Djevelen bare en mytisk skikkelse? Eller er han en virkelig person, som bør tas alvorlig også nå i det 21. århundre?

[Bilde på side 4]

Som dette stikket av Gustave Doré er et eksempel på, er Djevelen i samsvar med gammel overtro blitt framstilt som halvt menneske og halvt dyr

[Rettigheter]

The Judecca—Lucifer/The Doré Illustrations For Dante’s Divine Comedy /Dover Publications Inc.