Hvordan du kan treffe kloke avgjørelser

DEN frie vilje er en gave fra Gud. Uten den ville vi være omtrent som roboter; vi ville ikke ha herredømme over våre handlinger. Men ettersom vi har en fri vilje, står vi overfor visse utfordringer. Det at vi har en fri vilje, innebærer at vi i løpet av livet må treffe en rekke avgjørelser.

Mange avgjørelser er naturligvis nokså bagatellmessige. Andre, for eksempel avgjørelsen om hva en skal velge å satse på, eller om en skal gifte seg, kan berøre hele ens framtid. Og visse beslutninger berører også andre mennesker. Noen avgjørelser som foreldre treffer, har stor innvirkning på barna. Og hver enkelt av oss skal avlegge regnskap overfor Gud med hensyn til mange av de avgjørelsene vi treffer. — Romerne 14: 12.

Behovet for hjelp

Ned gjennom historien har mennesker ofte truffet ukloke avgjørelser. En av de aller første avgjørelsene som mennesker traff, og som det finnes en skriftlig beretning om, fikk katastrofale følger. Eva bestemte seg for å spise av den frukt som Gud uttrykkelig hadde forbudt menneskene å spise av. Hennes valg, som var basert på et selvisk ønske, førte til at mannen hennes også ble ulydig mot Gud, og som følge av dette har menneskeheten erfart store lidelser. I mange tilfeller baserer vi mennesker fortsatt våre avgjørelser på selviske ønsker framfor på rette prinsipper. (1. Mosebok 3: 6—19; Jeremia 17: 9) Og når vi står overfor alvorlige avgjørelser, blir vi ofte oppmerksom på våre begrensninger.

Det er derfor ikke overraskende at mange mennesker søker hjelp hos en høyere kilde når de skal treffe viktige avgjørelser. Bibelen forteller om en gang da Nebukadnesar måtte treffe en viktig avgjørelse mens han var i gang med et felttog. Selv om han var en mektig konge, følte han behov for «å ty til spådomskunst», å rådføre seg med åndene. Beretningen sier: «Han har ristet pilene. Han har spurt ved hjelp av terafim-bildene; han har sett på leveren.» (Esekiel 21: 21) Som en parallell til dette er det mange i vår tid som oppsøker spåmenn, spåkvinner og astrologer, eller som på andre måter søker hjelp fra åndene. Men slike kilder til informasjon er villedende. — 3. Mosebok 19: 31.

Det er én person som er fullstendig pålitelig, og som gjennom hele historien har hjulpet mennesker til å treffe kloke avgjørelser. Det er ingen ringere enn Jehova Gud. I oldtiden, for eksempel, gav Gud sitt folk, israelittene, Urim og Tummim, som øyensynlig var hellige lodd som ble kastet når nasjonen befant seg i en alvorlig situasjon. Ved hjelp av Urim og Tummim gav han direkte svar på spørsmål og hjalp Israels eldste til å stole på at deres avgjørelser var i samsvar med hans vilje. — 2. Mosebok 28: 30; 3. Mosebok 8: 8; 4. Mosebok 27: 21.

Tenk også over et annet eksempel. Da Gideon fikk i oppdrag å lede Israels hærstyrker mot Midjan, måtte han bestemme seg for om han skulle  ta imot dette store privilegiet. Gideon, som ønsket en forsikring om at Jehova ville støtte ham, bad om et mirakuløst tegn. Han bad om at noe avklipt ull som skulle ligge ute om natten, måtte bli vått av dugg, mens jorden omkring ullen forble tørr. Dagen etter bad han om at det den neste natten måtte være slik at ullen forble tørr, mens jorden omkring den ble våt av dugg. Jehova gav i sin godhet Gideon de tegnene han bad om. Som følge av dette traff Gideon en rett avgjørelse, og med Jehovas støtte tilføyde han Israels fiender et fullstendig nederlag. — Dommerne 6: 33—40; 7: 21, 22.

Hvordan er det i vår tid?

I vår tid tilbyr Jehova fortsatt sine tjenere hjelp når de blir stilt overfor viktige avgjørelser. Hvordan? Bør vi i likhet med Gideon be om «ullprøver», tegn fra Jehova som kan vise oss hva vi bør gjøre? Et ektepar lurte på om de skulle flytte til et sted hvor det var større behov for forkynnere av Riket, og tjene der. For å få hjelp til å treffe en avgjørelse laget de en slags prøve. De satte huset sitt til salgs til en bestemt pris. Hvis huset ble solgt før en bestemt dato og til den fastsatte prisen eller et høyere beløp, ville de ta det som et tegn på at Gud ville at de skulle flytte. Hvis huset ikke ble solgt, ville de trekke den slutning at Gud ikke ville at de skulle flytte.

Huset ble ikke solgt. Var dette et tegn på at Jehova ikke ville at dette paret skulle tjene på et sted hvor behovet var større? Det ville naturligvis være dristig å uttale seg kategorisk om hva Jehova gjør og ikke gjør for sine tjenere. Vi kan ikke si at Jehova i vår tid aldri griper inn for å vise oss hva som er hans vilje. (Jesaja 59: 1) Men vi har ikke rett til å vente at han griper inn i våre personlige anliggender, noe som i virkeligheten ville være ensbetydende med at vi overlot det til ham å treffe avgjørelser for oss. Når det gjelder Gideon, måtte han det meste av livet treffe avgjørelser uten å få mirakuløse tegn fra Jehova.

Bibelen sier imidlertid at det er mulig å få veiledning fra Gud. Den inneholder følgende forutsigelse om vår tid: «Dine ører skal høre et ord bak deg si: ’Dette er veien. Gå på den’ — dersom dere skulle gå til høyre, eller dersom dere skulle gå til venstre.» (Jesaja 30: 21) Når vi står overfor viktige valg, vil det være riktig å gjøre det vi kan for å forvisse oss om at våre avgjørelser er i harmoni med Guds vilje og gjenspeiler hans overlegne visdom. Hvordan kan vi gjøre det? Ved å rådføre oss med hans Ord og la det være ’en lampe for vår fot og et lys for vår sti’. (Salme 119: 105; Ordspråkene 2: 1—6) For å kunne gjøre dette må vi framelske den vanen å tilegne oss nøyaktig kunnskap fra Bibelen. (Kolosserne 1: 9, 10) Og når vi står overfor en viktig avgjørelse, trenger vi omhyggelig å undersøke alle bibelske prinsipper som er inne i bildet. Slike undersøkelser vil sette oss i stand til å ’forvisse oss om de viktigere ting’. — Filipperne 1: 9, 10.

Vi bør dessuten vende oss til Jehova i bønn, i tillit til at han vil lytte til oss. Det vil være til stor hjelp for oss å fortelle vår kjærlige Gud om den avgjørelsen vi står overfor, og om de mulighetene vi har i tankene. Deretter kan vi tillitsfullt be om veiledning til å treffe den rette avgjørelsen. Ofte vil den hellige ånd minne oss om aktuelle bibelske prinsipper eller hjelpe oss til å få en klarere forståelse av et skriftsted som har tilknytning til vår situasjon. — Jakob 1: 5, 6.

 Jehova har sørget for at det finnes modne mennesker i menigheten som vi kan drøfte våre avgjørelser med. (Efeserne 4: 11, 12) Men når vi rådfører oss med andre, bør vi ikke gjøre som dem som oppsøker den ene etter den andre inntil de finner en som sier det de ønsker å høre, og så følger hans råd. Vi bør også huske det advarende eksemplet vi har i Rehabeam. Da han ble stilt overfor en alvorlig avgjørelse, fikk han et utmerket råd av de eldre mennene som hadde tjent hans far. Men i stedet for å følge det rådførte han seg med de unge mennene som han hadde vokst opp sammen med. Ved å følge deres råd traff han en svært uklok avgjørelse, og som følge av dette mistet han en stor del av sitt kongerike. — 1. Kongebok 12: 1—17.

Hvis du har tenkt å be andre om råd, så henvend deg til slike som har en viss livserfaring, god kjennskap til Bibelen og dyp respekt for rette prinsipper. (Ordspråkene 1: 5; 11: 14; 13: 20) Ta deg så vidt mulig tid til å tenke nøye over de prinsippene som er inne i bildet, og over alle de opplysningene du har innhentet. Etter hvert som du ser tingene i lys av Jehovas Ord, vil det sannsynligvis bli tydeligere for deg hvilken avgjørelse som er den rette. — Filipperne 4: 6, 7.

De avgjørelsene vi treffer

Noen avgjørelser er enkle å treffe. Da apostlene fikk befaling om å slutte å forkynne, visste de at de måtte fortsette å vitne om Jesus, og de fortalte straks Sanhedrinet at de var fast besluttet på å adlyde Gud mer enn mennesker. (Apostlenes gjerninger 5: 28, 29) Andre avgjørelser kan kreve grundigere overveielser fordi saken gjelder noe som ikke er direkte nevnt i Bibelen. Ikke desto mindre er det vanligvis slik at bibelske prinsipper gjør det mulig å se hvilken avgjørelse som er den beste. I vår tid finnes det for eksempel mange former for underholdning som ikke fantes på Jesu tid, men Bibelen inneholder tydelige uttalelser om hva Jehova har behag i, og hva han ikke har behag i. En kristen som er oppslukt av underholdning som fremmer vold, umoral eller opprørskhet, har derfor truffet en uklok avgjørelse. — Salme 97: 10; Johannes 3: 19—21; Galaterne 5: 19—23; Efeserne 5: 3—5.

I noen tilfeller kan to avgjørelser være like riktige. Det å tjene på et sted hvor det er større behov, er et stort privilegium og kan føre til rike velsignelser. På den annen side kan en person som av en eller annen grunn bestemmer seg for å bli i den menigheten hvor han er, gjøre et godt arbeid der. Noen ganger kan vi stå overfor en avgjørelse som vil gi oss anledning til å vise hvor dyp vår hengivenhet for Jehova er, eller hva som er det viktigste i vårt liv. Jehova lar oss altså bruke vår frie vilje til å vise hva som egentlig bor i vårt hjerte.

Ofte blir andre berørt av de avgjørelser vi treffer. Slik var det også for de kristne i det første århundre, som gledet seg over at de ikke lenger var underlagt mange av de restriksjonene som gjaldt under Moseloven. Dette innebar at de selv kunne velge om de ville spise mat som var uren ifølge Loven. De ble imidlertid oppfordret til å ta andres samvittighet i betraktning når de avgjorde om de skulle benytte seg av denne friheten. Paulus sa i den forbindelse: «Unngå å bli  årsak til snubling», og dette er et godt råd også når det gjelder mange avgjørelser som vi må treffe. (1. Korinter 10: 32) Et ønske om ikke å få andre til å snuble kan i mange tilfeller hjelpe oss til å se hvilken avgjørelse vi bør treffe. Påbudet om å vise nestekjærlighet er jo det nest største budet. — Matteus 22: 36, 39.

Følgene av våre avgjørelser

En avgjørelse som er truffet i samsvar med ens samvittighet, og som er basert på bibelske prinsipper, vil i det lange løp alltid få positive følger. Men på kort sikt kan en slik avgjørelse medføre at den som har truffet den, blir skadelidende. Etter at apostlene hadde fortalt Sanhedrinet at de var fast besluttet på å fortsette å forkynne om Jesus, ble de prylt før de ble løslatt. (Apostlenes gjerninger 5: 40) Da de tre hebreerne — Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego — besluttet at de ikke ville bøye seg for Nebukadnesars billedstøtte av gull, satte de livet på spill. De var klar over at den avgjørelsen de hadde truffet, kunne koste dem livet. Men de visste at de ville bli godkjent og velsignet av Gud. — Daniel 3: 16—19.

Hvis vi etter å ha truffet en avgjørelse i samsvar med vår samvittighet møter vanskeligheter, er det ingen grunn til å anta at det var en gal avgjørelse vi traff. «Tid og uforutsett hendelse» kan bevirke at avgjørelser som er truffet med selv de beste intensjoner, får uheldige følger som vi ikke hadde regnet med. (Forkynneren 9: 11) Og i noen tilfeller tillater Jehova at vi blir utsatt for motgang, slik at ektheten av vår tro blir prøvd. Jakob måtte kjempe en hel natt med en engel før han fikk en velsignelse. (1. Mosebok 32: 24—26) I tråd med dette har vi kanskje også noe å stri med selv om vi gjør det som er rett. Men når våre avgjørelser er i harmoni med Guds vilje, kan vi ha tillit til at Gud vil hjelpe oss til å holde ut, og at han på lengre sikt vil velsigne oss. — 2. Korinter 4: 7.

Når du skal treffe en viktig avgjørelse, bør du derfor ikke stole på din egen forstand. Finn ut hvilke bibelske prinsipper som er inne i bildet. Legg saken fram for Jehova. Hvis det er mulig, kan du rådføre deg med modne medkristne. Og så må du være modig. Bruk din frie vilje, som Jehova har gitt deg, på en ansvarsbevisst måte. Treff en klok avgjørelse og vis Jehova at du ønsker å gjøre det som er rett i hans øyne.

[Bilde på side 28]

Rådfør deg med Guds Ord før du treffer viktige avgjørelser

[Bilder på side 29]

Fortell Jehova om de avgjørelsene du står overfor

[Bilde på side 30]

Du kan drøfte viktige avgjørelser med modne kristne