Hvordan kan Kristi fred rå i vårt hjerte?
Hvordan kan Kristi fred rå i vårt hjerte?
«La Kristi fred rå i deres hjerter, for dere ble jo kalt til den i ett legeme.» — KOLOSSERNE 3: 15.
1, 2. På hvilken måte rår «Kristi fred» i en kristens hjerte?
MANGE liker ikke å høre at noen eller noe skal rå over dem, for de forbinder det gjerne med tvang og manipulering. Så noen synes kanskje at Paulus’ formaning til sine medkristne i Kolossai, «la Kristi fred rå i deres hjerter», virker urimelig. (Kolosserne 3: 15) Er vi ikke skapninger med en fri vilje? Hvorfor skulle vi la noe eller noen rå i vårt hjerte?
2 Paulus sa ikke til kolosserne at de skulle gi avkall på sin frie vilje. Det greske ordet som er gjengitt med «rå» i Kolosserne 3: 15, er beslektet med ordet for den kampdommeren som avgjorde hvem som skulle ha prisen i idrettslekene på den tiden. Konkurransedeltakerne hadde en viss grad av frihet innenfor spillereglene, men til sjuende og sist var det dommeren som avgjorde hvem som hadde fulgt reglene og derfor vunnet konkurransen. På lignende måte har vi frihet til å treffe mange avgjørelser i livet, men når vi gjør det, bør Kristi fred alltid være «kampdommer» — eller, som bibeloversetteren Edgar J. Goodspeed gjengir det, «det herskende prinsipp» i vårt hjerte.
3. Hva er «Kristi fred»?
3 Hva er «Kristi fred»? Det er den fred og indre ro vi oppnår når vi blir Jesu disipler og lærer at vi er elsket og godkjent av Jehova Gud og av hans Sønn. Like før Jesus forlot disiplene, sa han til dem: «Min fred gir jeg dere. . . . La ikke deres hjerter bli urolige eller krympe seg av frykt.» (Johannes 14: 27) I nesten 2000 år har trofaste, salvede medlemmer av Kristi legeme gledet seg over denne freden, og i dag kan deres medarbeidere, de «andre sauer», også få del i den. (Johannes 10: 16) Denne freden bør ha en dominerende innflytelse i vårt hjerte. Når vi møter alvorlige prøvelser, kan den hjelpe oss til ikke å bli lammet av frykt eller bli overdrevent urolige. La oss se hvordan dette er tilfellet når vi opplever urettferdighet, når vi er plaget av bekymringer, og når vi føler oss uverdige.
Når vi opplever urettferdighet
4. a) Hvordan opplevde Jesus urettferdighet? b) Hvordan har de kristne reagert når de har opplevd urettferdighet?
4 Kong Salomo sa: «Menneske har hersket over menneske til skade for ham.» (Forkynneren 8: 9) Jesus kjente sannheten i disse ordene. Mens han var i himmelen, så han hvordan menneskene påførte hverandre grov urettferdighet. Da han var på jorden, opplevde han selv å bli utsatt for den aller største urettferdighet da han, en syndfri mann, ble anklaget for å spotte Gud og ble drept som en forbryter. (Matteus 26: 63—66; Markus 15: 27) Urettferdigheten florerer fremdeles, og de sanne kristne, som er «gjenstand for alle nasjonenes hat», har lidd mer enn de fleste. (Matteus 24: 9) Men Kristi fred har hjulpet dem til å være standhaftige trass i grufull behandling i nazistiske dødsleirer og i sovjetiske gulag (tvangsarbeidsleirer) og trass i at de er blitt ofre for pøbelangrep, falske anklager og løgnaktige angrep. De har etterlignet Jesus, og om ham leser vi: «Når han ble skjelt ut, begynte han ikke å skjelle igjen. Når han led, begynte han ikke å true, men fortsatte å overgi seg til ham som dømmer rettferdig.» — 1. Peter 2: 23.
5. Hva bør vi først tenke over når vi hører om en tilsynelatende urettferdighet i menigheten?
5 Vi mener kanskje at det er noen som, i langt mindre målestokk, er blitt urettferdig behandlet innen den kristne menighet. I et slikt tilfelle føler vi det kanskje som Paulus, som sa: «Hvem blir brakt til å snuble, uten at jeg blir opptent av vrede?» (2. Korinter 11: 29) Hva kan vi gjøre? Vi bør spørre oss selv: «Dreier det seg virkelig om noe som er urettferdig?» Vi kjenner som oftest ikke alle fakta. Vi reagerer kanskje sterkt etter å ha hørt på en som hevder å være informert. Bibelen sier med god grunn: «Den uerfarne tror hvert ord.» (Ordspråkene 14: 15) Så vi må være forsiktige.
6. Hvordan bør vi reagere når det skjer noe i menigheten som vi mener er urettferdig?
6 Men sett at vi mener at vi personlig er blitt urettferdig behandlet. Hvordan vil en som har Kristi fred i hjertet, reagere? Vi ser oss kanskje nødt til å snakke med den vi føler har gjort oss urett. Deretter bør vi overlate saken til Jehova i bønn og stole på at han vil sørge for at rettferdigheten skjer fyllest, istedenfor å snakke om saken med enhver som vil høre på. (Salme 9: 10; Ordspråkene 3: 5) Når vi har gjort det, kan det godt tenkes at vi nøyer oss med å løse saken i vårt hjerte og ’være stille’. (Salme 4: 4) I de fleste tilfellene gjelder Paulus’ formaning: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen. Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre.» — Kolosserne 3: 13.
7. Hva bør vi alltid ha i tankene når vi har å gjøre med våre brødre?
7 Men uansett hva vi gjør, må vi huske at selv om vi ikke kan rå med det som har skjedd, kan vi rå over vår reaksjon. Hvis vi reagerer på en ulikevektig måte på noe vi oppfatter som urettferdig, kan det skade vår fred mer enn selve urettferdigheten. (Ordspråkene 18: 14) Vi kunne til og med ta anstøt og slutte å komme sammen med menigheten til vi føler at rettferdigheten har skjedd fyllest. Salmisten skrev at for dem som elsker Jehovas lover, «er det ingen snublestein». (Salme 119: 165) Sannheten er at alle av og til opplever noe som er urettferdig. La aldri slike beklagelige hendelser forstyrre din tjeneste for Jehova. La isteden Kristi fred rå i ditt hjerte.
Når vi er plaget av bekymringer
8. Hva er noe av det som kan forårsake bekymring, og hva kan bekymring føre til?
8 Bekymring er en svært reell del av livet i disse «siste dager». (2. Timoteus 3: 1) Jesus sa riktignok: «Hold opp med å være bekymret for deres sjel, med hensyn til hva dere skal spise, eller for kroppen, med hensyn til hva dere skal ha på dere.» (Lukas 12: 22) Men det er ikke alle bekymringer som dreier seg om materielle ting. Lot var «svært plaget» på grunn av Sodomas forderv. (2. Peter 2: 7) Paulus hadde «bekymringen for alle menighetene». (2. Korinter 11: 28) Jesus kom i en så smertefull kamp natten før han døde, at «hans svette ble som bloddråper som falt til jorden». (Lukas 22: 44) Det er tydelig at ikke all bekymring er et tegn på svak tro. Uansett hva det er som forårsaker bekymringene, kan bekymring ta fra oss freden hvis den er sterk og langvarig. Noen er blitt overmannet av bekymring og har følt at de ikke klarer å oppfylle de forpliktelsene det medfører å tjene Jehova. Bibelen sier: «Engstelse i en manns hjerte gjør det nedbøyd.» (Ordspråkene 12: 25) Så hva kan vi gjøre hvis vi er plaget av bekymringer?
9. Hva kan man kanskje gjøre rent praktisk for å minske bekymringene, men hva slags grunner til bekymring lar seg ikke fjerne?
9 Noen situasjoner kan vi kanskje gjøre noe med rent praktisk. Hvis det er et medisinsk problem som forårsaker bekymring og engstelse, vil det være klokt å vie det oppmerksomhet, selv om det er opp til den enkelte å treffe en avgjørelse i slike spørsmål. * (Matteus 9: 12) Det er kanskje mulig for en som har mange ansvarsoppgaver, å overlate noen av disse til andre. (2. Mosebok 18: 13—23) Men hva med dem som har et stort ansvar som ikke kan delegeres, for eksempel foreldre? Hva med en kristen som har en ektefelle som er motstander? Hva med en familie som har det svært vanskelig økonomisk, eller som bor et sted der det er krig? Nei, vi kan ikke fjerne alle kilder til bekymring i denne verden. Likevel kan vi bevare Kristi fred i vårt hjerte. Hvordan?
10. Nevn to måter en kristen kan lindre bekymring på.
10 Én ting man kan gjøre, er å søke trøst i Guds Ord. Kong David skrev: «Da mine foruroligende tanker ble mange i mitt indre, begynte din rike trøst å kjærtegne min sjel.» (Salme 94: 19) Jehovas «rike trøst» er å finne i Bibelen. Det at vi regelmessig rådfører oss med denne inspirerte boken, hjelper oss til å bevare Kristi fred i vårt hjerte. Bibelen sier: «Kast din byrde på Jehova, og han skal støtte deg. Aldri skal han tillate at den rettferdige vakler.» (Salme 55: 22) I tråd med dette skrev Paulus: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse; og Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» (Filipperne 4: 6, 7) Oppriktige og regelmessige bønner vil hjelpe oss til å bevare vår fred.
11. a) Hvordan var Jesus et godt eksempel med hensyn til bønn? b) Hvordan bør vi se på det å be?
11 Jesus var et godt eksempel i denne forbindelse. Av og til kommuniserte han med sin himmelske Far i bønn i flere timer. (Matteus 14: 23; Lukas 6: 12) Bønn hjalp ham til å utholde den aller verste prøvelse. Natten før han døde, ble han svært urolig. Hva gjorde han da? Han bad «enda mer inderlig». (Lukas 22: 44) Ja, den fullkomne Guds Sønn var en mann som benyttet seg av bønn. Hvor mye mer bør da ikke hans ufullkomne etterfølgere gjøre det til en vane å be! Jesus lærte disiplene sine at de «alltid måtte be og ikke gi opp». (Lukas 18: 1) Bønn er virkelig og viktig kommunikasjon med Ham som kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. (Salme 103: 14) Skal vi bevare Kristi fred i vårt hjerte, må vi «be uopphørlig». — 1. Tessaloniker 5: 17.
Hvordan vi kan overvinne våre begrensninger
12. Hvorfor kan noen føle at deres tjeneste ikke er god nok?
12 Jehova ser på hver og én av sine tjenere som attråverdige, eller dyrebare. (Haggai 2: 7) Men mange har vanskelig for å innse dette. Noen blir kanskje motløse på grunn av høy alder, økende familieforpliktelser eller dårlig helse. Andre kan føle at de er uheldig stilt fordi de har hatt en dårlig oppvekst. Andre igjen lider kanskje kvaler på grunn av feiltrinn de har begått tidligere, og tviler på at Jehova noen gang kan tilgi dem. (Salme 51: 3) Hva kan man gjøre med slike følelser?
13. Hvilken trøst gir Bibelen dem som føler seg utilstrekkelige?
13 Kristi fred forsikrer oss om at Jehova er glad i oss. Vi kan gjenopprette denne freden i vårt hjerte ved å tenke over at Jesus aldri sa at vår verdi blir målt ved at det vi gjør, blir sammenlignet med det andre gjør. (Matteus 25: 14, 15; Markus 12: 41—44) Det han la vekt på, var lojalitet. Han sa til disiplene: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» (Matteus 24: 13) Jesus ble «foraktet» av mennesker, men han tvilte ikke på at hans Far elsket ham. (Jesaja 53: 3; Johannes 10: 17) Og han sa til sine disipler at de også var elsket. (Johannes 14: 21) Jesus understreket dette ved å si: «Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi? Men ikke én av dem vil falle til jorden uten deres Fars viten. Men selv hårene på deres hode er telt alle sammen. Frykt derfor ikke: Dere er mer verd enn mange spurver.» (Matteus 10: 29—31) For en varm forsikring om at Jehova er glad i oss!
14. Hvilke forsikringer får vi om at Jehova setter pris på hver enkelt av oss?
14 Jesus sa også: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» (Johannes 6: 44) Siden Jehova har dratt oss til å følge Jesus, må Han ønske at vi skal bli frelst. Jesus sa til disiplene sine: «Min Far, som er i himmelen, [ønsker ikke] at en av disse små skal gå til grunne.» (Matteus 18: 14) Tjener du med et helt hjerte, kan du derfor juble i din gode gjerning. (Galaterne 6: 4) Hvis du lider kvaler på grunn av tidligere feiltrinn, så vær sikker på at Jehova vil tilgi «i rikt mål» dem som virkelig angrer. (Jesaja 43: 25; 55: 7) Føler du deg motløs av en hvilken som helst annen grunn, så husk at «Jehova er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte; og dem som har en knust ånd, frelser han». — Salme 34: 18.
15. a) Hvordan prøver Satan å ta fra oss vår fred? b) Hvilken tillit kan vi ha til Jehova?
15 Det er ikke noe Satan heller vil enn å ta fra deg din fred. Det er han som er ansvarlig for arvesynden, som vi alle kjemper med. (Romerne 7: 21—24) Han vil at du skal tro at Gud ikke godkjenner din tjeneste på grunn av din ufullkommenhet. La aldri Djevelen få lov til å ta motet fra deg! Vær oppmerksom på hans planer, og la det at du er oppmerksom på dem, gjøre deg fast bestemt på å holde ut. (2. Korinter 2: 11; Efeserne 6: 11—13) Husk at «Gud er større enn våre hjerter og vet alt». (1. Johannes 3: 20) Jehova ser ikke bare feilene våre. Han ser også våre motiver og hensikter. Finn oppmuntring i salmistens ord: «Jehova skal ikke svikte sitt folk, og han skal ikke forlate sin arv.» — Salme 94: 14.
Forent i Kristi fred
16. Hvordan kan vi si at vi ikke er alene i våre bestrebelser på å holde ut?
16 Paulus sa at vi skulle la Kristi fred rå i vårt hjerte fordi vi ble «kalt til den i ett legeme». De salvede kristne som Paulus skrev til, ble kalt til å være en del av Kristi legeme, og det er også resten av de salvede i dag. Deres medarbeidere, de «andre sauer», er forent med dem i «én hjord» under «én hyrde», Jesus Kristus. (Johannes 10: 16) En verdensomfattende «hjord» på flere millioner lar i fellesskap Kristi fred rå i deres hjerte. Det at vi vet at vi ikke er alene, hjelper oss til å holde ut. Peter skrev: «Stå ham [Satan] imot, faste i troen, idet dere vet at de samme ting hva lidelser angår, blir fullbyrdet i hele samfunnet av deres brødre i verden.» — 1. Peter 5: 9.
17. Hvilken spore har vi til å la Kristi fred rå i vårt hjerte?
17 Så måtte alle fortsette å framelske fred, denne viktige frukten av Guds hellige ånd. (Galaterne 5: 22, 23) De som Jehova finner å være plettfrie, lyteløse og i fred, vil til slutt bli velsignet med evig liv på en paradisisk jord, hvor rettferdighet skal bo. (2. Peter 3: 13, 14) Vi har all grunn til å la Kristi fred rå i vårt hjerte.
[Fotnote]
^ avsn. 9 I noen tilfeller kan en medisinsk tilstand, for eksempel klinisk depresjon, forårsake eller forsterke bekymring.
Husker du?
• Hva er Kristi fred?
• Hvordan kan Kristi fred rå i vårt hjerte når vi opplever urettferdighet?
• Hvordan hjelper Kristi fred oss til å takle bekymringer?
• Hvordan er Kristi fred til trøst når vi føler oss uverdige?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 15]
Stilt overfor sine anklagere overgav Jesus seg til Jehova
[Bilde på side 16]
Som en varm omfavnelse fra en kjærlig far kan Jehovas rike trøst mildne vår bekymring
[Bilde på side 18]
Utholdenhet betyr mye for Gud