Jehovas velsignelse gjør oss rike

«Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.» — ORDSPRÅKENE 10: 22.

1, 2. Hvordan kan det sies at det ikke er materiell velstand som gjør mennesker lykkelige?

MILLIONER av mennesker er først og fremst opptatt av materielle ting her i livet. Men gjør materielle ting dem lykkelige? «Jeg kan ikke huske en tid da folk har sett så mørkt på sin livssituasjon,» sier et australsk tidsskrift (The Australian Women’s Weekly). Det sier videre: «Det er et paradoks. Vi får høre at det står helt utmerket til med Australia økonomisk sett, at livet aldri har vært bedre. . . . Likevel er det stor pessimisme i hele landet. Både menn og kvinner føler at det er noe i livet som mangler, men de klarer ikke å definere hva det er.» Bibelen har virkelig rett når den sier at verken vår lykke eller vårt liv kommer av de ting vi eier. — Forkynneren 5: 10; Lukas 12: 15.

² Bibelen lærer at det først og fremst er Guds velsignelse som gjør oss lykkelige. Ordspråkene 10: 22 sier i denne forbindelse: «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.» En som er grisk etter materiell rikdom, opplever i mange tilfeller smerte som følge av det. Det er ikke noe rart at apostelen Paulus kom med denne advarselen: «De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange  uforstandige og skadelige begjær, som styrter mennesker i tilintetgjørelse og ødeleggelse. For kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting, og ved å trakte etter denne kjærlighet er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» — 1. Timoteus 6: 9, 10.

3. Hvorfor møter Guds tjenere prøvelser?

³ På den annen side vil alle som «fortsetter å lytte til Jehova», erfare velsignelser, som ikke medfører noen smerte. (5. Mosebok 28: 2) Men noen spør kanskje: «Hvis det ikke er føyd noen smerte til Jehovas velsignelse, hvorfor er det da mange av hans tjenere som lider?» Bibelen viser at våre trengsler er noe Gud tillater, mens de i virkeligheten kommer fra Satan, hans onde ordning og vår ufullkomne natur. (1. Mosebok 6: 5; 5. Mosebok 32: 4, 5; Johannes 15: 19; Jakob 1: 14, 15) Jehova er kilden til «enhver god gave og enhver fullkommen gave». (Jakob 1: 17) Hans velsignelser fører derfor aldri til smerte. La oss nå se nærmere på noen av Guds fullkomne gaver.

Guds Ord — en uvurderlig gave

4. Hvilken velsignelse og uvurderlig gave gleder Jehovas folk seg over nå i «endens tid»?

⁴ Daniels profeti sier om «endens tid»: «Den sanne kunnskap skal bli stor.» Men denne uttalelsen blir modifisert med ordene: «Slett ingen onde skal forstå; men de som har innsikt, skal forstå.» (Daniel 12: 4, 10) Tenk på det. Guds Ord — særlig hans profetier — er uttrykt med en slik visdom at de onde ikke kan få tak i den egentlige meningen, selv om Guds folk kan det. «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre,» sa Guds Sønn i en bønn, «fordi du omhyggelig har skjult disse ting for vise og intellektuelle og åpenbart dem for spedbarn.» (Lukas 10: 21) For en velsignelse det er å ha den uvurderlige gaven Guds skrevne Ord, Bibelen, og å være blant dem som Gud har gitt åndelig innsikt! — 1. Korinter 1: 21, 27, 28; 2: 14, 15.

5. Hva er visdom, og hvordan kan vi skaffe oss det?

⁵ Vi ville ikke ha hatt noe åndelig innsikt i det hele tatt hvis det ikke hadde vært for «visdommen ovenfra». (Jakob 3: 17) Visdom er evnen til å bruke kunnskap og forstand til å løse problemer, unngå eller avverge farer, nå mål eller gi god veiledning. Hvordan skaffer vi oss sann visdom? Ordspråkene 2: 6 sier: «Det er Jehova som gir visdom; fra hans munn kommer kunnskap og skjelneevne.» Ja, Jehova vil velsigne oss med visdom hvis vi fortsetter å be om det, slik han gav kong Salomo «et vist og forstandig hjerte». (1. Kongebok 3: 11, 12; Jakob 1: 5—8) For å få visdom må vi også fortsette å lytte til Jehova ved regelmessig å studere hans Ord og hele tiden leve etter det.

6. Hvorfor er det fornuftig å leve etter Guds lover og prinsipper?

⁶ Gode eksempler på sann visdom finner vi i Bibelens lover og prinsipper. Disse lovene og prinsippene er til vårt beste på alle måter — både fysisk, mentalt, følelsesmessig og åndelig sett. Salmisten sang med rette: «Jehovas lov er fullkommen, den gir sjelen ny styrke. Jehovas påminnelser er pålitelige, de gjør den  uerfarne vis. Jehovas befalinger er rette, de får hjertet til å fryde seg; Jehovas bud er rent, det får øynene til å stråle. Frykten for Jehova er ren, den består for evig. Jehovas rettslige avgjørelser er sanne, de har alle sammen vist seg å være rettferdige. De er mer attråverdige enn gull, ja enn lutret gull i mengde.» — Salme 19: 7—10; 119: 72.

7. Hva blir konsekvensene av ikke å ta hensyn til Guds rettferdige normer?

⁷ De som ikke bryr seg om Guds rettferdige normer, derimot, finner ikke den lykke og frihet de søker. Før eller senere oppdager de at Gud ikke kan holdes for narr, for det et menneske sår, det skal det også høste. (Galaterne 6: 7) Millioner som ikke har respekt for Bibelens prinsipper, høster slike tragiske følger som uønskede svangerskap, vemmelige sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hvis de ikke angrer og forandrer livsførsel, vil den veien de har slått inn på, etter hvert føre dem i døden og kanskje til og med føre til at de blir tilintetgjort av Gud. — Matteus 7: 13, 14.

8. Hvorfor er de som elsker Guds Ord, lykkelige?

⁸ På den annen side vil de som elsker Guds Ord og lever etter det, få del i rike velsignelser nå og i framtiden. De føler med rette at Guds lov frigjør dem, de erfarer sann lykke, og de ser spent fram til den tiden da de vil bli frigjort fra synden og dens dødbringende virkninger. (Romerne 8: 20, 21; Jakob 1: 25) Dette er et sikkert håp, for det hviler på Guds største gave til menneskene — hans enbårne Sønns, Jesu Kristi, gjenløsningsoffer. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16; Romerne 6: 23) En så stor gave viser hvor dyp kjærlighet Jehova Gud har til menneskene, og er en garanti om uendelige velsignelser for alle som fortsetter å lytte til ham. — Romerne 8: 32.

Takknemlige for den hellige ånd

9, 10. Hvordan er Jehovas hellige ånd en gave som vi kan ha stor nytte av? Nevn et eksempel.

⁹ En annen gave som Gud i sin kjærlighet gir oss, og som vi bør være takknemlige for, er hans hellige ånd. På pinsedagen i år 33 formante apostelen Peter den folkemengden som hadde samlet seg i Jerusalem: «Vis anger, og la dere døpe, hver og én av dere, i Jesu Kristi navn til tilgivelse for deres synder, og dere skal få den hellige ånds frie gave.» (Apostlenes gjerninger 2: 38) I dag gir Jehova den hellige ånd til sine innviede tjenere når de ber om den og viser at de ønsker å gjøre hans vilje. (Lukas 11: 9—13) Denne sterkeste kraften i universet — Guds hellige ånd, hans virksomme kraft — gav troens menn og kvinner i fortiden, deriblant de første kristne, stor styrke. (Sakarja 4: 6; Apostlenes gjerninger 4: 31) Det kan den også gi oss, selv om vi skulle stå overfor enorme hindringer eller utfordringer som Jehovas folk. — Joel 2: 28, 29.

¹⁰ Tenk på Laurels eksempel. Laurel ble rammet av polio og lå i jernlunge (en eldre type respirator) i 37 år. * Til tross for sin ekstremt vanskelige situasjon tjente hun Gud med iver helt til sin død. I årenes løp velsignet Jehova henne rikelig. Hun var for eksempel i stand til å hjelpe så mange som 17 personer til å få nøyaktig kunnskap om Bibelens sannhet, enda hun var nødt til å ligge i jernlungen 24 timer i døgnet! Hennes situasjon får oss til å tenke på apostelen Paulus’ ord: «Når jeg er svak, da er jeg sterk.» (2. Korinter 12: 10) Ja, når vi lykkes i forkynnelsen av det gode budskap, har vi ikke våre egne evner og krefter å  takke, men den hjelp Gud gir i form av den hellige ånd, som han gir dem som fortsetter å lytte til hans røst. — Jesaja 40: 29—31.

11. Hvilke egenskaper frambringer Guds ånd hos dem som tar på «den nye personlighet»?

¹¹ Hvis vi lydig lytter til Gud, hjelper hans ånd oss til å framelske slike egenskaper som kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll. (Galaterne 5: 22, 23) Denne «åndens frukt» hører med til «den nye personlighet» som de kristne tar på i stedet for eventuelle rovgriske, dyrlignende trekk de har hatt tidligere. (Efeserne 4: 20—24; Jesaja 11: 6—9) En viktig del av denne åndens frukt er kjærligheten, «et fullkomment enhetens bånd». — Kolosserne 3: 14.

Kristen kjærlighet — en gave vi kan sette stor pris på

12. Hvordan la Tabita og andre kristne i det første århundre kjærlighet for dagen?

¹² Kristen kjærlighet er en annen gave fra Jehova — en gave vi har all grunn til å sette høyt. Denne kjærligheten styres av prinsipper, men den er så rik på hengivenhet at den knytter troende tettere sammen enn det til og med slektskapsbånd kan. (Johannes 15: 12, 13; 1. Peter 1: 22) Tenk for eksempel på Tabita, et godt, kristent menneske som levde i det første århundre. «Hun var rik på gode gjerninger og gav mange barmhjertighetsgaver», særlig til enkene i menigheten. (Apostlenes gjerninger 9: 36) Disse kvinnene hadde sikkert slektninger, men Tabita ville gjøre alt hun kunne for å hjelpe og oppmuntre dem. (1. Johannes 3: 18) Hun var virkelig et godt eksempel. Broderkjærlighet fikk Priska og Akvilas til å ’våge sin egen hals’ for Paulus. Det var også kjærlighet som motiverte Epafras, Lukas, Onesiforos og andre til å hjelpe Paulus mens han satt som fange i Roma. (Romerne 16: 3, 4; 2. Timoteus 1: 16; 4: 11; Filemon 23, 24) Kristne av dette slaget i vår tid «har innbyrdes kjærlighet», en gave fra Gud som identifiserer dem som Jesu sanne disipler. — Johannes 13: 34, 35.

13. Hvordan kan vi vise at vi setter stor pris på vårt kristne brorskap?

¹³ Setter du pris på den kjærlighet det blir  gitt uttrykk for i den kristne menighet? Er du takknemlig for vårt åndelige brorskap, som omfatter hele jorden? Dette er også gaver ovenfra som beriker oss og gir oss glede. Hvordan kan vi vise at vi setter disse gavene høyt? Ved å yte Gud hellig tjeneste, ved å gå på kristne møter og ved å legge for dagen kjærlighet og de andre av Guds ånds frukter. — Filipperne 1: 9; Hebreerne 10: 24, 25.

«Gaver i form av mennesker»

14. Hva kreves det av en kristen hvis han skal tjene som eldste eller menighetstjener?

¹⁴ Kristne menn som ønsker å tjene sine trosfeller som eldste eller menighetstjenere, har satt seg et fint mål. (1. Timoteus 3: 1, 8) For å bli kvalifisert til å få disse privilegiene må en bror være et åndelig menneske, være godt kjent i Skriftene og være ivrig i felttjenesten. (Apostlenes gjerninger 18: 24; 1. Timoteus 4: 15; 2. Timoteus 4: 5) Han må vise ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, for Jehovas velsignelser når ikke slike som er formastelige, stolte og ærgjerrige. (Ordspråkene 11: 2; Hebreerne 6: 15; 3. Johannes 9, 10) Hvis han er gift, må han være et kjærlig familieoverhode og kunne lede hele sin husstand på en gode måte. (1. Timoteus 3: 4, 5, 12) Fordi han setter åndelig rikdom høyt, vil han bli velsignet av Jehova. — Matteus 6: 19—21.

15, 16. Hvem viser seg å være «gaver i form av mennesker»? Nevn noen eksempler.

¹⁵ Når de som tjener som eldste i menigheten, anstrenger seg som evangelister, hyrder og lærere, gir de oss gode grunner til å sette pris på slike «gaver i form av mennesker». (Efeserne 4: 8, 11) De som nyter godt av deres kjærlige tjeneste, gir kanskje ikke alltid uttrykk for sin verdsettelse, men Jehova ser alt som disse trofaste eldste gjør. Han vil ikke glemme den kjærlighet de viser mot hans navn ved å tjene hans folk. — 1. Timoteus 5: 17; Hebreerne 6: 10.

¹⁶ Tenk over tilfellet med en arbeidsom eldste som besøkte en kristen jente som skulle gjennomgå en hjerneoperasjon. «Han var så vennlig og omtenksom og var en så fin støtte,» skrev en venn av familien. «Han bad om lov til å be en bønn til Jehova sammen med oss. Mens han bad, hulket faren [som ikke var et av Jehovas vitner], og alle som var i rommet på sykehuset, felte tårer. Så inderlig denne bønnen til den eldste var, og så kjærlig det var av Jehova å sende ham akkurat på et slikt tidspunkt!» Et annet Jehovas vitne sa om de eldste som besøkte henne da hun lå på sykehuset: «Da de kom mot sengen min på intensivavdelingen, visste jeg at uansett hva som kom til å skje fra da av, så kunne jeg greie det. Jeg ble sterk og rolig.» Kan man kjøpe en slik kjærlig omtanke? Nei! Det er en gave fra Gud, en gave det er mulig å få gjennom den kristne menighet. — Jesaja 32: 1, 2.

 Felttjenesten — enda en gave

17, 18. a) Hva slags tjeneste har Jehova gitt alle som tilhører hans folk, mulighet til å ta del i? b) Hva slags hjelp har Gud gitt, slik at vi kan fullføre vår tjeneste?

¹⁷ Et menneske kan ikke få noen større ære enn det å tjene Jehova, Den Høyeste. (Jesaja 43: 10; 2. Korinter 4: 7; 1. Peter 2: 9) Det privilegium å delta i forkynnelsesarbeidet er likevel tilgjengelig for alle — unge og gamle, menn og kvinner — som har et oppriktig ønske om å tjene Gud. Benytter du deg av denne dyrebare gaven? Noen lar kanskje være å forkynne fordi de føler at de ikke strekker til. Men husk at Jehova gir den hellige ånd til dem som tjener ham, og det oppveier våre manglende evner. — Jeremia 1: 6—8; 20: 11.

¹⁸ Det er sine ydmyke tjenere Jehova har betrodd forkynnelsen av Riket; han lar ikke personer som er tilbøyelige til å være stolte og til å stole på egne evner, få utføre dette arbeidet. (1. Korinter 1: 20, 26—29) Ydmyke, beskjedne mennesker er klar over sine begrensninger og forstår at de er avhengige av Guds hjelp når de deltar i felttjenesten. De er også glad for den åndelige hjelpen han gir dem gjennom «den trofaste forvalter». — Lukas 12: 42—44; Ordspråkene 22: 4.

Et lykkelig familieliv — en fin gave

19. Hvordan kan foreldre lykkes med barneoppdragelsen?

¹⁹ Ekteskapet og et lykkelig familieliv er gaver fra Gud. (Rut 1: 9; Efeserne 3: 14, 15) Barn er også en dyrebar «arv fra Jehova», en gave som er til stor glede for foreldre som lykkes i å hjelpe barna sine til å framelske egenskaper som er til behag for Jehova. (Salme 127: 3) Hvis du har barn, så fortsett å lytte til Jehovas røst ved å oppdra barna dine i samsvar med hans Ord. De som gjør det, kan være sikker på at de vil få Jehovas støtte og rike velsignelse. — Ordspråkene 3: 5, 6; 22: 6; Efeserne 6: 1—4.

20. Hva kan være til hjelp for foreldre som har barn som har forlatt den sanne tilbedelse?

²⁰ Til tross for at gudfryktige foreldre gjør seg samvittighetsfulle anstrengelser, kan det være at noen av barna deres velger å vende seg bort fra den sanne tilbedelse når de blir eldre. (1. Mosebok 26: 34, 35) Dette kan være forferdelig vondt for foreldrene. (Ordspråkene 17: 21, 25) Men i stedet for å gi opp håpet helt kan det være til hjelp for dem å huske på Jesu illustrasjon om den bortkomne sønnen. Denne sønnen flyttet hjemmefra og gikk sine egne veier, men senere drog han hjem til sin far, som tok imot ham på en kjærlig måte og med stor glede. (Lukas 15: 11—32) Uansett hva som skjer, kan trofaste kristne foreldre være sikker på at Jehova forstår dem, har kjærlig omtanke for dem og vil støtte dem. — Salme 145: 14.

21. Hvem bør vi lytte til, og hvorfor?

²¹ Måtte vi derfor alle sammen ha klart for oss hva som virkelig er viktig i livet vårt. Er vi ivrige etter å skaffe oss materiell velstand, noe som kan medføre smerte for oss og familien vår? Eller er vi opptatt av å skaffe oss de ’gode og fullkomne gaver’ som kommer fra «himmellysenes Far»? (Jakob 1: 17) Satan, «løgnens far», vil at vi skal streve etter å oppnå materiell velstand, slik at vi verken oppnår lykke eller liv. (Johannes 8: 44; Lukas 12: 15) Jehova, derimot, ønsker oss det aller beste. (Jesaja 48: 17, 18) La oss derfor fortsette å lytte til vår kjærlige, himmelske Far og alltid ha vår «største glede i Jehova». (Salme 37: 4) Hvis vi gjør dette, vil Jehovas uvurderlige gaver og rike velsignelse gjøre oss rike — og det uten noen som helst smerte.

[Fotnote]

Husker du dette?

• Hvordan kan vi oppnå størst lykke?

• Nevn noen av de gavene Jehova gir sitt folk.

• Hvordan kan vi si at felttjenesten er en gave?

• Hva kan foreldre gjøre for å oppnå Guds velsignelse når de oppdrar barna sine?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 16]

Viser du at du setter pris på Guds skrevne Ord?

[Bilde på side 17]

Til tross for sin vanskelige situasjon var Laurel Nisbet ivrig i tjenesten for Gud

[Bilder på side 18]

I likhet med Tabita er de kristne i vår tid kjent for sine gode gjerninger

[Bilde på side 19]

Kristne eldste har kjærlig omtanke for sine trosfeller