Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Etterlign Jehova når du oppdrar barna dine

Etterlign Jehova når du oppdrar barna dine

Etterlign Jehova når du oppdrar barna dine

«Irettesetter ikke alle foreldre barna sine?» — HEBREERNE 12: 7, Contemporary English Version.

1, 2. Hvorfor synes foreldre i vår tid at det er vanskelig å oppdra barna sine?

EN UNDERSØKELSE som ble foretatt i Japan for noen få år siden, viste at omkring halvparten av de voksne som ble spurt, mente at det var for lite kommunikasjon mellom foreldre og barn, og at foreldre var altfor ettergivende overfor barna sine. I en annen undersøkelse i det samme landet innrømmet nesten en fjerdedel av de spurte at de ikke visste hvordan de skulle omgås barn. Det er ikke bare i Østen det er slik. «Mange kanadiske foreldre innrømmet at de var usikre på hvordan de skulle være gode foreldre,» stod det i avisen The Toronto Star. Foreldre overalt synes det er vanskelig å oppdra barna sine.

2 Hvorfor har foreldre problemer med barneoppdragelsen? En vesentlig grunn er at vi lever i «de siste dager», og at det er «kritiske tider» som er «vanskelige å mestre». (2. Timoteus 3: 1) Dessuten ’er menneskehjertets tilbøyelighet ond helt fra ungdommen av,’ sier Bibelen. (1. Mosebok 8: 21) Og barn og unge er særlig sårbare overfor angrep fra Satan, som lik ’en brølende løve søker å sluke’ de uerfarne. (1. Peter 5: 8) Det står virkelig mange hindringer i veien for kristne foreldre, som ønsker å oppdra barna sine «i Jehovas tukt og formaning». (Efeserne 6: 4) Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å vokse opp til å bli modne tilbedere av Jehova, slike som er i stand til å «skjelne mellom rett og urett»? — Hebreerne 5: 14.

3. Hvorfor må foreldrene veilede og tilrettevise barna sine for å kunne gi dem god oppdragelse?

3 «Dårskap er bundet til en gutts hjerte,» sa den vise kong Salomo. (Ordspråkene 13: 1; 22: 15) For at barn og unge skal få fjernet dårskap fra sitt hjerte, må foreldrene gi dem kjærlig tilrettevisning. Men barna er ikke alltid så glad for å få slik tilrettevisning. Ofte misliker de råd og veiledning, uansett hvem det er som kommer med det. Foreldre må derfor sette seg inn i hvordan de skal ’lære opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå’. (Ordspråkene 22: 6) Når barn tar imot slik tukt, kan det bety liv for dem. (Ordspråkene 4: 13) Det er virkelig viktig at foreldre vet hva det innebærer å oppdra barna sine!

Hva det vil si å gi tukt

4. Hva er det som først og fremst ligger i ordet «tukt» i Bibelen?

4 Noen foreldre lar være å irettesette barna sine fordi de er redd for å bli beskyldt for barnemishandling — fysisk, verbal eller følelsesmessig mishandling. Vi trenger ikke å være redd for å bli beskyldt for noe slikt. Ordet «tukt» i Bibelen innebærer ikke noen slags mishandling eller grusomhet. Det greske ordet for «tukt» sikter først og fremst til rettledning, undervisning og irettesettelse — men noen ganger kan det innebære bestemt, men kjærlig straff.

5. Hvorfor bør vi merke oss den måten Jehova har behandlet sitt folk på?

5 Når det gjelder å gi slik tukt, er Jehova Gud et fullkomment eksempel for oss. Apostelen Paulus sammenlignet Jehova med en jordisk far da han skrev: «Irettesetter ikke alle foreldre barna sine? . . . Våre jordiske fedre irettesetter oss en kort tid, og de gjør det på den måten de mener er best. Men Gud irettesetter oss til vårt eget beste, fordi han vil at vi skal være hellige.» (Hebreerne 12: 7—10, Contemporary English Version) Ja, Jehova tukter sitt folk for at de skal kunne være hellige, eller rene. Vi kan avgjort lære mye om det å oppdra barn ved å se nærmere på hvordan Jehova har undervist og rettledet sitt folk. — 5. Mosebok 32: 4; Matteus 7: 11; Efeserne 5: 1.

Motivert av kjærlighet

6. Hvorfor kan det være vanskelig for foreldre å etterligne Jehovas kjærlighet?

6 «Gud er kjærlighet,» sier apostelen Johannes. Den opplæring og irettesettelse som Jehova gir, er derfor alltid motivert av kjærlighet. (1. Johannes 4: 8; Ordspråkene 3: 11, 12) Er det dermed sagt at foreldre som er glad i barna sine, synes det er lett å etterligne Jehova i denne forbindelse? Ikke nødvendigvis. Guds kjærlighet er kjærlighet som er basert på prinsipper. Og en greskkyndig påpeker at slik kjærlighet ’ikke alltid går hånd i hånd med ens naturlige tilbøyeligheter’. Gud lar seg ikke forblinde av sentimentalitet. Han tar alltid i betraktning hva som er til hans folks beste. — Jesaja 30: 20; 48: 17.

7, 8. a) Beskriv Jehovas eksempel når det gjelder å vise kjærlighet basert på prinsipper. b) Hvordan kan foreldre etterligne Jehova når de hjelper barna sine til å utvikle evnen til å følge bibelske prinsipper?

7 Tenk over den kjærlighet Jehova viste israelittene. Moses brukte en fin sammenligning for å beskrive den kjærlighet Jehova viste den unge nasjonen Israel. Vi leser: «Som en ørn vekker sitt rede, svever over sine flygeferdige unger, brer ut sine vinger, tar dem, bærer dem på sine svingfjær, slik fortsatte Jehova alene å lede [Jakob].» (5. Mosebok 32: 9, 11, 12) Når ørnemoren skal lære ungene sine å fly, ’vekker hun sitt rede’ ved å slå med vingene for å få ungene til å lette. Når en unge omsider kaster seg ut av redet, som ofte ligger på en fjellskrent høyt oppe, ’svever hun over’ den. Hvis det ser ut som om ungen kommer til å treffe bakken, stuper moren raskt under den og ’bærer den på sine svingfjær’. Jehova viste på lignende måte kjærlig omtanke for den nyfødte nasjonen Israel. Han gav folket Moseloven. (Salme 78: 5—7) Så våket han omhyggelig over nasjonen, rede til å komme sitt folk til unnsetning når de kom opp i vanskeligheter.

8 Hvordan kan kristne foreldre etterligne Jehovas kjærlighet? Først og fremst må de lære barna sine de prinsippene og normene som Guds Ord holder fram. (5. Mosebok 6: 4—9) Målet er å hjelpe barna til å lære å treffe avgjørelser som er i samsvar med bibelske prinsipper. Kjærlige foreldre etterligner på en måte ørnemoren, som «svever over» ungene sine, ved at de følger nøye med på hvordan barna lever etter de prinsippene de har lært. Etter hvert som barna blir eldre og gradvis får større frihet, er de omsorgsfulle foreldrene rede til å tre støttende til og ’bære dem på sine svingfjær’ når det oppstår fare. Hva slags fare kan det være snakk om?

9. Særlig hvilken fare må foreldre være oppmerksom på? Nevn et eksempel.

9 Jehova Gud gjorde det klart for israelittene at dårlig omgang fikk alvorlige konsekvenser. (4. Mosebok 25: 1—18; Esra 10: 10—14) Dårlig omgang er en vanlig fare i vår tid også. (1. Korinter 15: 33) Kristne foreldre bør etterligne Jehova i denne forbindelse. En 15 år gammel jente som heter Lisa, ble interessert i en gutt som ikke hadde samme moralske og åndelige verdier som familien hennes. «Foreldrene mine oppdaget med én gang at jeg hadde fått nye holdninger, og viste at de var bekymret,» forteller Lisa. «Noen ganger irettesatte de meg, og andre ganger gav de meg kjærlig oppmuntring.» De satte seg ned sammen med Lisa og hørte tålmodig på henne. På den måten hjalp de henne til å hanskes med det de fant ut var det bakenforliggende problemet — hun ville gjerne bli godtatt av sine jevnaldrende.

Hold kommunikasjonslinjene åpne

10. Hvordan var Jehova et godt eksempel ved den måten han kommuniserte med israelittene på?

10 For å kunne lykkes med barneoppdragelsen må foreldrene passe på at det er god kommunikasjon mellom dem og barna. Jehova oppfordrer oss til å kommunisere med ham, enda han vet alt om hva som er i vårt hjerte. (1. Krønikebok 28: 9) Etter at han hadde gitt israelittene Loven, gav han levittene i oppdrag å undervise dem, og han sendte profetene for at de skulle resonnere med dem og irettesette dem. Han viste også at han var villig til å høre bønnene deres. — 2. Krønikebok 17: 7—9; Salme 65: 2; Jesaja 1: 1—3, 18—20; Jeremia 25: 4; Galaterne 3: 22—24.

11. a) Hva kan foreldre gjøre for at det skal være god kommunikasjon mellom dem og barna? b) Hvorfor er det viktig at foreldrene er flinke til å lytte når de snakker med barna?

11 Hvordan kan foreldre etterligne Jehova når det gjelder kommunikasjon med barna? Først og fremst må de ta seg tid til dem. De bør også unngå tankeløse bemerkninger som gjør narr av barna, for eksempel: «Var det alt? Jeg trodde det var noe viktig»; «For noe tøys»; «Du hadde vel ikke ventet noe annet? Du er jo bare et barn.» (Ordspråkene 12: 18) Kloke foreldre går inn for å være flinke til å lytte for at det skal bli lettere for barna å åpne seg. Foreldre som ignorerer barna sine når barna er små, kan komme til å oppdage at de selv blir ignorert når barna blir større. Jehova har alltid vært villig til å lytte til sitt folk. Han hører på dem som ydmykt vender seg til ham i bønn. — Salme 91: 15; Jeremia 29: 12; Lukas 11: 9—13.

12. Hvilke egenskaper hos foreldrene kan gjøre det lettere for barna å åpne seg for dem?

12 Tenk også over hvordan forskjellige sider ved Guds personlighet har gjort det lett for hans folk å nærme seg ham i bønn med frimodighet. Et eksempel på det har vi i forbindelse med at kong David i det gamle Israel syndet grovt ved å ha et utenomekteskapelig forhold til Batseba. Som et ufullkomment menneske begikk David også andre alvorlige synder. Men han lot aldri være å vende seg til Jehova og be om tilgivelse og irettesettelse. Det at Jehova er en Gud som viser kjærlig godhet og barmhjertighet, gjorde det utvilsomt lettere for David å vende om til ham. (Salme 103: 8) Ved å etterligne Jehovas medfølelse og barmhjertighet kan foreldre holde kommunikasjonslinjene åpne også når barna gjør noe galt. — Salme 103: 13; Malaki 3: 17.

Vær rimelig

13. Hva innebærer det å være rimelig?

13 Når foreldre hører på barna sine, må de være rimelige og gjenspeile «visdommen ovenfra». (Jakob 3: 17) «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker,» skrev apostelen Paulus. (Filipperne 4: 5) Hva vil det si å være rimelig? Én definisjon av det greske ordet som er oversatt med «rimelig», er «ikke å holde seg strengt til lovens bokstav». Hvordan kan foreldre være rimelige, samtidig som de ikke rokker ved faste moralske og åndelige normer?

14. Hvordan viste Jehova rimelighet overfor Lot?

14 Jehova er et enestående eksempel med hensyn til rimelighet. (Salme 10: 17) Da han formante Lot og familien hans til å dra ut av Sodoma fordi byen skulle ødelegges, ’fortsatte Lot å drøye’. Senere, da Jehovas engel sa at han skulle flykte til fjellområdet, sa Lot: «Jeg er ikke i stand til å flykte til fjellområdet . . . Jeg ber deg, se, denne byen [Soar] er nær å flykte til, og den er liten. La meg få lov til å flykte dit — er den ikke liten?» Hvordan reagerte Jehova på dette? Han sa: «Se, jeg viser deg hensyn også i denne utstrekning, ved at jeg ikke omstyrter den byen du har talt om.» (1. Mosebok 19: 16—21, 30) Jehova var villig til å gå med på det Lot bad om. Foreldre må riktignok holde seg til de normene Jehova Gud har fastsatt i sitt Ord, Bibelen. Men det kan likevel være mulig å etterkomme barnas ønsker når det ikke er fare for at bibelske prinsipper blir brutt.

15, 16. Hva kan foreldre lære av den illustrasjonen som er brukt i Jesaja 28: 24, 25?

15 Å være rimelig innbefatter det å forme barnas hjerte slik at de blir motivert til å ta imot veiledning. I en illustrasjon sammenlignet Jesaja Jehova med en bonde og sa: «Er det hele dagen at plogmannen pløyer for å kunne så sæd, at han løser opp og harver sin jord? Er det ikke slik, når han har jevnet dens overflate, at han da sprer svartkarve og strør ut spisskarve, og må han ikke så hvete, hirse og bygg på det sted som er bestemt, og spelt som sin grense?» — Jesaja 28: 24, 25.

16 Jehova «pløyer for å kunne så sæd» og «løser opp og harver sin jord». Det vil si at han bearbeider sitt folks hjerte før han tukter dem. Hvordan kan foreldre ’pløye’ sine barns hjerte når de irettesetter dem? Én far etterlignet Jehova en gang han irettesatte sin fire år gamle sønn etter at sønnen hadde slått en nabogutt. Først hørte faren tålmodig på de unnskyldningene sønnen kom med. Så ’pløyde’ han sønnens hjerte billedlig talt ved å fortelle om en liten gutt som hadde det veldig vondt fordi en annen gutt var slem mot ham. Denne fortellingen fikk sønnen til å si at han som var slem, måtte få straff for det. En slik ’pløying’ virket på guttens hjerte og gjorde det lettere for ham å forstå at han var slem mot nabogutten da han slo ham, og at det var galt å gjøre det. — 2. Samuelsbok 12: 1—14.

17. Hva kan det som står i Jesaja 28: 26—29, lære foreldre om det å irettesette barn?

17 Jesaja sammenlignet videre den måten Jehova irettesetter på, med en annen prosess i landbruket — tresking. En bonde på Jesajas tid brukte forskjellige treskeredskaper, alt etter hvor harde agnene eller frøene var. Til svartkarve brukte han en stav og til spisskarve en stokk, mens han til korn med hardere agner brukte en slede eller et vognhjul. Men han ville ikke behandle de hardeste kornslagene så voldsomt at han knuste dem. Slik er det også med Jehova. Når han ønsker å fjerne noe uønsket fra sitt folk, tilpasser han behandlingen etter de rådende behov og omstendigheter. Han er aldri hardhendt eller brutal. (Jesaja 28: 26—29) Noen barn reagerer på bare et blikk fra foreldrene; det er alt som trengs. Andre trenger gjentatte påminnelser. For andre igjen er det kanskje enda mer som må til. Rimelige foreldre tar hensyn til det enkelte barns behov når de irettesetter barna sine.

Gjør familiedrøftelser til hyggestunder

18. Hvordan kan foreldre finne tid til et regelmessig familiestudium?

18 En av de beste måtene å undervise barna på er å ha et regelmessig bibelstudium som familie og en daglig bibelsk drøftelse. Det er størst sannsynlighet for at familiestudiet skal gi de ønskede resultater, når det blir holdt regelmessig. Hvis tilfeldighetene får rå — hvis det blir overlatt til øyeblikkets innskytelse når studiet skal være — er det sannsynlig at det i beste fall blir holdt bare en gang iblant. Foreldre må derfor ’kjøpe tid’ til studiet. (Efeserne 5: 15—17) Det kan være en utfordring å finne et bestemt tidspunkt som passer for alle. Én familiefar oppdaget at etter hvert som barna vokste til, ble det vanskeligere å samle hele familien, fordi de hadde så forskjellig timeplan. Men familien var alltid sammen de kveldene det var menighetsmøter. Faren ordnet det derfor slik at de hadde familiestudiet en av de kveldene. Det fungerte bra. Alle de tre barna er nå døpte tjenere for Jehova.

19. Hvordan kan foreldre etterligne Jehova når det gjelder familiestudiet?

19 Det er imidlertid ikke nok bare å gjennomgå noe bibelsk stoff under studiet. I Nehemja 8: 8 leser vi at Jehova underviste israelittene etter fangenskapet i Babylon gjennom prestene, som ’utla og angav betydningen’ av Loven og ’gjorde det som ble opplest, forståelig’. En far som har klart å hjelpe alle de sju barna sine til å bli glad i Jehova, gikk alltid inn på et rom for seg selv før familiestudiet for å forberede seg til studiet og tilpasse stoffet etter hvert enkelt barns behov. Han la opp studiet slik at barna likte å være med. «Studiet var alltid morsomt,» forteller en av sønnene, som nå er voksen. «Hvis vi var ute og spilte ball når vi ble ropt inn til familiestudiet, la vi ballen fra oss med én gang og løp inn. Det var en av de hyggeligste kveldene i uken.»

20. Hvilket problem som kan oppstå når en oppdrar barn, blir tatt opp i den neste artikkelen?

20 Salmisten sa: «Se, sønner er en arv fra Jehova; livsfrukt er en lønn.» (Salme 127: 3) Det å oppdra barn krever tid og anstrengelser, men en god oppdragelse kan bety evig liv for barna. For en fin lønn det ville være! Måtte vi derfor gå inn for å etterligne Jehova når vi oppdrar barna våre. Men selv om foreldre er betrodd det ansvar å «oppdra [barna] i Jehovas tukt og formaning», har de ingen garanti for at de vil lykkes. (Efeserne 6: 4) Selv med den beste omsorg kan det være at et barn blir opprørsk og slutter å tjene Jehova. Hva da? Det blir tatt opp i den neste artikkelen.

Hva svarer du?

• Hvordan kan foreldre etterligne Jehovas kjærlighet, slik den blir beskrevet i 5. Mosebok 32: 11, 12?

• Hva har du lært av den måten Jehova kommuniserte med israelittene på?

• Hva kan vi lære av det at Jehova lyttet til Lots bønn?

• Hva har det som står i Jesaja 28: 24—29, lært deg om det å irettesette barn?

[Studiespørsmål]

[Bilde på sidene 8 og 9]

Moses sammenlignet den måten Jehova underviser og rettleder sitt folk på, med den måten en ørn tar seg av ungene sine på

[Bilder på side 10]

Foreldre må ta seg tid til barna sine

[Bilde på side 12]

«Det var en av de hyggeligste kveldene i uken»